Hva med oss uføre som står opp om morgenen, Robert Eriksson?

Til forskjell fra hva han forestiller seg der han dundrer løs med paroler som: «Opp om morgenen!», har kanskje arbeidsministeren og de uføre mye mer felles enn han tror.

Jeg leste i VG Helg 18. oktober følgende artikkel om arbeidsministeren, Robert Eriksson, som ble intervjuet om sitt privat- og arbeidsliv. Overskrift: Uthvilt morgenstrateg.

En ufør vil utvilsomt tenke: heldig er han som har evnen til å våkne uthvilt! Det har ikke kronisk syke mennesker som anser en god natts søvn som en luksus. Faktisk er det gjerne måneder og år siden de hadde en morgen hvor de var uthvilt. Mange husker knapt hva det var for en følelse. Smertene river og sliter i kroppen fra morgen til kveld. Ytterligere topper smertene seg om kvelden etter bare lettere hverdagsbruk eller ikke det en gang. Dermed blir det en lang natt. Det er faktisk mulig å ha så store smerter at man ikke får sove. Og nei, for slike smerter finnes det knapt smertestillende som virker. Den tar toppene og så må man håpe at toppen ikke det døgnet er så høy at smerten overvinner søvnen. Det er selvsagt restriksjoner på hvor mye man får utskrevet av smertestillende også, i aller beste mening – fra fastlegen som tar ansvar og sørger for at du ikke blir misbruker av medikamenter.

De tunge nettene
Mange får sove gjennom deler av natten også, men våkner komplett utmattet. De beskriver hvordan de fortsatt er like trøtte og utslitte, etter å ha vært våken en time på morgenen, som da de la seg. Mange våkner sågar også to timer tidligere enn arbeidsministeren på morgenen (les: natten) grunnet store smerter og stivhet. De må ut av sengen for å myke opp muskler og ledd i den grad det er mulig og gjerne ta betennelsesdempende og smertestillende før de kan legge seg igjen et par timer til.

Du forstår arbeidsminister, at selv om kroppen til kronikere sover, er hjernen fortsatt aktiv. Den reagerer på alle smertesignalene som sendes og som gjør at eieren av hjernen aldri når REM-søvn, den restituerende nattesøvnen.

Arbeidsministerens sovehjerte
Du sier: « Jeg har et veldig godt sovehjerte. Treffer hodet puta, sovner jeg. … Da gjelder det å bruke tiden godt til å sove, ellers går det utover humøret, helsa og konsentrasjonen.»

Nå ble jeg imponert. Arbeidsministeren oppgir, som helt frisk, at det blir fryktelig slitsomt å fungere dagen etter om du ikke har fått nok eller god nok søvn. Jeg tror de kronisk syke anser din utfordring med søvn for å være et luksusproblem. En følelse du antagelig aldri har kjent på: medisinsk utmattelse. Det er den type utmattelse som kreftpasienter får under en cellegift-kur. All energi man ordinært har samlet i løpet av nattesøvnen blir aldri erstattet. For det skjer aldri at man får restituerende søvn. Fatigue kalles det på det medisinske fagspråket. Enkelte av de syke er litt mer heldig. De er bare vanlig utmattet. De føler de har en av sine beste dager hva gjelder energi, som når du har drevet med flyttesjau noen dager eller etter en trettende valgkamp. Og NÅ, nå skal du gå på jobb! Med tilsynelatende godt humør, fortrengte helseplager og forsøk på konsentrasjon.

Opp om morgenen
Så vidt jeg vet er det ikke bare yrket som politiker som krever at man er oppegående på jobb. Så hvordan mener du nå at 100 prosent varig uføre skal ut i arbeid? Dessuten være oppegående?

Kronisk syke må planlegge hver dag og kveld hele året hvordan de skal komme seg ut av sengen hver morgen – på tross av. Så til forskjell fra hva han forestiller seg der han dundrer løs med paroler som: «Opp om morgenen!», har kanskje arbeidsministeren og de uføre mye mer felles enn han tror:

De uføre er faktisk noen av de beste morgenstrategene som finnes!