Hvordan ble debatten rundt pelsindustrien skrudd fra en diskusjon om dyrene til en diskusjon om oppdretterne?
I dag sendes den mye omtalte dokumentaren «Pels», om pelsindustrien, på NRK Brennpunkt. Jeg som i flere år har gått i NOAHs fakkeltog mot pels, som holdes hver høst, tar dette som veldig lovende takter. Inntrykket mitt er at et flertall i Norge i dag ønsker pelsdyrindustrien vekk. Man kan spørre seg hvor mange «enkelttilfeller» av mishandlete dyr man må se før det kan godtas at det er en trend. Kanskje kan vi håpe at denne dokumentaren setter inn det siste støtet for å mobilisere regjering og storting til en lovendring.
Pelsdyrnæringens motsvar
Men allerede før dokumentaren er sendt, kommer pelsdyrnæringen med motsvar. I dag hadde de en tosiders annonse i Aftenposten, der vi får møte pelsdyrbønder, og komme på fornavn med dem. I tillegg finnes det en nettside som hvitmaler industrien. Her legges det fram løfter om å forbedre seg, og ikke minst, videointervjuer med de stakkars pelsdyrbøndene, iscenesatt med vakker musikk og pene bilder. Det framstilles som at disse kommer til å stå på bar bakke om vi tar fra dem levebrødet deres, at pels er det eneste de vil og kan drive med her i verden.
Jeg kan liste opp flere argumenter mot pelsindustrien her, men la oss holde dette kort, og fokusere litt på oppdretterne og deres argumenter, siden det er det de selv gjør.
LES OGSÅ: En ny landbrukspolitikk?
Svartmaling om dyreplagere
Pelsdyroppdretterne og deres tilhengere etterspør saklig argumentasjon; de mener de selv blir utsatt for svartmaling, at de blir kalt dyreplagere. Men hvor saklig er egentlig deres egen argumentasjon? Nettsiden bygger sin retorikk på pathos, altså appell til følelsene, og det med spesielt utvalgte bilder. Det er vanskelig å påstå saklighet og redelighet ved eget budskap, når det nettopp er nøye framstilt med det formål å hvitvaske budbringerne. Eller, for å si det enkelt, nettsiden er «biased» så det synger, dette er langt nærmere propaganda og politikk enn faktaopplysning.
I tillegg fører næringen selv usaklige motsvar til dokumentaren «Pels». Argumentene deres går ikke på innhold og sak. Tradisjonen tro går den heller på at de som har oppdrevet informasjonen, har gjort det på «uredelig» vis. Redelig hadde vel vært om oppdretterne kunne fått vasket alt på forhånd, gjemt bort de sykeste dyrene og invitert et profesjonelt og betalt kamerateam på kaffe, som de gjorde da de tok intervjuene til nettsiden sin. Dokumentaren er produsert med 400.000 kroner i støtte fra Fritt ord, og Mattilsynet har alt reagert på det som framlegges i den. For å sette det på spissen: Hvorfor vil ikke næringa diskutere sak?
LES OGSÅ: Arbeidsplasser kan ikke alltid gå foran miljø
Finn deg noe annet å gjøre
For meg framstår pelsdyroppdretternes egen argumentasjon for næringa som tynn og banal. Den føres ved at man viser «ansiktene» til oppdretterne, for de er jo ordentlige folk. Men det er helt irrelevant for sakens kjerne. Det handler ikke om hvorvidt vi er på fornavn med oppdrettere, som kan smile og se hyggelige ut, og som har fine barnebarn som de er glade i og en søt bikkje de går tur med hver dag, og at de hilser på minkene hver morgen når de stikker huet inn i fjøset og kanskje puser de tammeste og minst stressa litt på pelsen. Det har ikke noe å si for det etiske ved situasjonen hvorvidt oppdretterne er stolte av det de gjør. Dette handler ikke om oppdretterne. Det som har noe å si for argumentasjonen er dyrene, hvordan de har det, miljøhensyn (det er en del miljøgifter som går med i pelsproduksjon, den er langt fra bærekraftig) og hvorvidt industrien er nødvendig/unødvendig.
La oss holde oss til sak og ikke følerier. Og la oss gjøre det veldig tydelig: Dette handler ikke om oppdretternes behov, men om dyra sine. Å drive med pelsdyroppdrett er ikke en menneskerett, like lite som det er en rett å være fastlege, som vi kom fram til i våres. Så om du er pelsdyroppdretter, ta et skritt tilbake, klø deg litt i hodet, tenk over at du lever i et land med forholdsvis mange jobbmuligheter, og finn deg noe annet å gjøre.
Knallbra! Dette er en viktig kamp å ta!
Framover er det viktig å ikke la seg avlede av snakk om rutiner, regler og forskrifter.
Hovedproblemet er ikke i hvilken grad disse følges, men AT de har dyr i bur som ikke kan være i bur.
Pelsdyrhold er dyremishandling i seg selv, uansett hvor pent de håndteres mens de er der. Og nå vet vi jo at ikke engang det er tilfelle. Næringa har forspilt sine sjanser, og jeg står på dyrenes side. Få det vekk.
Skulle til å skrive at jeg begynner å bli drittlei av å høre om «uheldige enkelttilfeller», «sånn skal det ikke være», «vi skal ta en opprydning» osv, osv.
Men så kom jeg på at jeg begynner ikke å bli drittlei av unnskyldninger. Jeg blei dritt lei for flere år siden.
Det er jo det samme vrøvlet de kommer med hver jævla gang de blir avslørt.
Syns fokuset burde være på å forbedre pelsindustrien. For eksempel lovpålagt volum på burene, og muligens lovpålagt uteområde for dyrene, støtta av staten. Ellers burde man ha en human avlivning av dyrene, så de ikke lider.
Det blir ikke bedre av å gjøre pelsdrift ulovlig. Folk vil uansett kjøpe pels, da fra utlandet, hvor vi ikke kan påvirke hvordan dyrene behandles, men noen vil kanskje syns dette er enklere, da vi ikke lenger trenger å forholde oss til konsekvensene selv?
Som en frihetselsker kan man vel innse at noen folk vil ha pels, mens andre ikke vil ikle seg det. Men et fritt samfunn må ta hensyn til begge deler. Velger du å ikke gå i pels, fint for deg.Velger du å gå i pels, fint for deg også. Kanskje Norge kan bli et eksempel andre land kan følge, hvis vi bare fikser enkelte aspekt ved pelsdrift? Tror nemlig de aller fleste pelsdyroppdrettere gjør en god jobb i å ta vare på dyrene, og har ingen problemer med at de fortsetter.
Bli med i kampanjen #ryggentilpels! For mere informasjon: ryggentilpels.no
hvorfor kan det ikke også være en diskusjon om oppdretterne? I all annen diskusjon hvor det finnes ulike hensyn ser man jo på begge deler. Det er ikke noen menneskerett å drive med pels nei, men hva for et argument er det? Det er vel ikke noen menneskerett å drive med potetdyrking, kyllingproduksjon eller snekkerfirma heller. Det betyr ikke at de som driver med dette ikke har noe de skulle ha sagt om virksomheten deres står i konflikt med andre interesser.
ja, de kan bruke den plassen med alle dyra til dyrke grønnsaker