Helsearbeidere i uniform representerer trygghet mens politi i uniform representerer makt, autoritet, ulovlighet og tvang.

I 2005 fikk Bergen Norges første psykiatriske ambulanse. Helse Bergen skriver: «Særleg gunstig har det vore for pasientar å bli henta av helsepersonell i staden for politi, noko som kan opplevast som stigmatiserande for psykisk sjuke og deira pårørande».

Med bakgrunn i de utelukkende positive tilbakemeldingene fra fagfolk, pårørende og pasienter, skulle man anta at flere psykiatriske ambulanser stod på dagsorden på landsbasis, men det synes ikke å være tilfelle. I 2010 fikk Stavanger sin egen psykiatriske ambulansetjeneste, mens i mars 2013 meldte Aftenbladet at tjenesten står i fare for å nedskjæres fordi 90 millioner kroner skal spares inn.

Les også: Kommunene bryter loven, eldre taper i omsorgskøen

Fra transportmiddel til helsefag
For noen tiår siden ble ambulansetjenesten regnet for kun å være et transportmiddel. Hver ambulanse var bemannet med én person. I en publikasjon fra Statistisk sentralbyrå med tittel «Helse og omsorg» står det: «Framveksten av fagområdet prehospital akuttmedisin har endret ambulansefaget fra å være et transportyrke til et helsefag.» Har utviklingen skjedd som følge av et voksende behov for akutt hjelp? I så fall, hvorfor anerkjennes ikke dette behovet også i psykiatrien?

Pasienten blir møtt med respekt
Når psykiatriske pasienter hentes av politiet, blir de kjørt til legevakta. Først der gis nødvendig tilsyn og hjelp. Hentes de av psykiatrisk ambulanse, kan hjelp gis umiddelbart, og hjelpen kan oppleves som mer positiv både av den syke og de pårørende. Pasienten blir møtt med forståelse, respekt og trygghet.

Manglende støtte fra politikerne
I 2006 ble FrP nedstemt i sitt forslag om lovpålagt psykiatrisk ambulansetjeneste. Både AP, H,SV,KRF,SP og V stemte mot forslaget. Fem år senere, i 2011, uttalte Geir-Ketil Hansen (SV) i Stortingets Helse-og Omsorgskomité at «de[t] er pålagt å ha med psykiatrisk kompetent personell når det er behov for det». Komitéen var enstemmig på at psykiatriske ambulansetjenester var en nødvendighet. Per dags dato har ikke denne nødvendigheten blitt en realitet.

Les også: Psykisk syke må få leve, ikke bare overleve

Psykisk syke behandles som kriminelle
Det er et selvfølgelig paradoks at politiet, som ikke har nødvendig kompetanse, men derimot knappe ressurser, skal bruke tid på mennesker som trenger psykiatrisk hjelp. Ingen forventer at politiet skal møte opp for å hente en hjertepasient.

Psykisk syke skal, som somatisk syke, behandles med autonomi, rettferdighet, ansvarlighet og skånsomhet. Når de behandles som kriminelle, hjelpes de ikke, men påføres i stedet en betydelig tilleggsbelastning. Dette er både etisk feil og forkastelig. Politiet har en utdanning som skal gjøre dem i stand til å hanskes med kriminelle, noe psykiatriske pasienter jo ikke er.

De byene som har innført en psykiatrisk ambulansetjeneste har opplevd at de fyller et tilstedeværende behov. De har også mottatt positive tilbakemeldinger fra dem som tilbudet er rettet mot. Hvis en ambulanse hadde vært det første møtet med psykiatrien, i stedet for politiet, hadde sannsynligvis påkjenningen blitt mindre. Psykisk syke har rett på den behandlingen som er best for dem.

Thea Vinge er student og har bachelor i psykologi.

14 svar på “Norske myndigheter behandler psykisk syke som kriminelle”

  1. Psykiatrien som vitenskap er helt uten legitimitet. Dokumentert skadelige behandlinger presses på pasientene under tvang, mens en viss gruppe tjener seg rike. Det er bemerkelsesverdig at ikke flere motforestillinger kommer frem i offentlig debatt.

      1. I norsk psykiatri tvinges pasienter til å ta gift («medisin», såkalt), og det er ikke politiet som utfører dette, men de ansatte innenfor psykiatrien. Har du selv prøvd å ta tunge psykiatriske medisiner selv, for å teste ut hvordan de virker? Hvordan ville du ha følt det dersom du selv gikk opp 20 kilo på ett års behandling med antipsykotika? Dette er en vanlig bivirkning.

        1. Det er vanskelig for meg å sette meg inn i den situasjonen, men dumt å høre at du hat hatt den opplevelsen!

          1. Vell nå har det seg sånn at de fleste medisiner innenfor dette har en «morsom» bi-effekt.
            Man blir tura, og da tenker jeg ikke på slapp på slutten av lørdagskvelden, men heller den følelsen du får etter å ha tatt ecstasy.

          2. Det er det som er problemet. Ansatte innenfor psykiatrien tvinger pasientene deres til å ta gift for de har ikke giddet å sjekke preparatene selv. De stoler blindt på legemiddelindustrien, som er en av verdens mest korrupte og gjennområtne bransjer.

  2. «Pasienten blir møtt med respekt
    Når psykiatriske pasienter hentes av politiet, blir de kjørt til legevakta. Først der gis nødvendig tilsyn og hjelp. Hentes de av psykiatrisk ambulanse, kan hjelp gis umiddelbart, og hjelpen kan oppleves som mer positiv både av den syke og de pårørende. Pasienten blir møtt med forståelse, respekt og trygghet.»

    Jeg har møtt større forståelse, respekt og trygghet fra politifolk enn fra ansatte i akuttpsykiatrien.

    1. Dumt at du har dét, men det er problematisk å generalisere systemet som helhet utifra egne erfaringer. Det er dessuten heller ikke poenget med teksten.

      1. For meg er det problematisk at pasienterfaringer blir underkjent i det psykiatriske ekspertmiljøet. Jo mindre psykiatrisk spisskompetanse, jo bedre kvalitet på hjelpen, er min erfaring. Den er omfattende, fordelt over årtier.

        Poenget med din tekst? Tja, den gir deg sikkert kred i fagmiljøet. Flink pike. Du får sikkert laud på alle eksamener.

        1. Enig med deg i det at spisskompetanse gjør fagfolk blind, men da vet jo du hvordan det er å bli behandlet av helsepersonell med kurant utdannelse. Jeg må jo også si at det ikke er alle i psykiatrien som imponerer meg stort.

        2. Fint du tar opp dette. Stemmer med min erfaring. Selv om det dreier seg om bare tre mnd på «spisskompetente» modum fikk jeg helt skrekken!

Kommentarer er stengt.