Damer med pupper fyller fremdeles side 3 i den engelske avisen The Sun. En brennheit debatt pågår nå om den lengevarende spalten, som ser ut til å gå mot slutten.
Når far leser mykporno ved frokostbordet, hvordan har mor det? Når nakne bryst har prydet en avis i 44 år, fungerer feminismen som bevegelse i det hele tatt? Når disse brystene tilhører modeller under 20, utkledd som skolepiker, er det ok? Når kvinner styrer land og organisasjoner, hvorfor tilegne så mye plass til kropp? Og, når spiseforstyrrelser raker gjennom oss dag etter dag, er noe av grunnlaget for manien å finne i dem som tilbyr oss kropp som kjøttstykker? Dette er debatter den feministiske kampanjen No More Page 3 har satt i gang i Storbritannia de siste årene.
Murdoch i ferd med å snu
Kampanjen ble startet av Lucy-Anne Holmes i 2012 og dets mål er å få tabloidavisen The Sun til å slutte å publisere bilder av unge toppløse jenter på side 3 av hver avis, hver dag. Avisen, en av de mest solgte i landet, er selvfølgelig ikke alene i å objektifisere kvinnekroppen, og Storbritannia har ikke patent på sexisme.
Les også: Seksualiseringa på treningssenteret gjør meg skikkelig provosert
Selv om No More Page 3 ikke har oppnådd sitt mål, er det stadig flere tegn som tyder på at Rupert Murdoch, som eier The Sun, er i ferd med å snu. Kampanjen er støttet av flere politikere fra alle de store partiene, men spalten er en bauta. Og når man kritiserer The Sun kritiserer man jo også dem som kjøper den. Det er ikke rart at en debatt uten sidestykke har startet når klasse, kjønn, familie og Murdoch er involvert.
No more page 3 t-skjorten
Kampanjen er ofte kritisert for å være nettopp hvit, middelklasse og ikke viktig nok. Men mange av dem som signerer og kjemper for denne kampanjen jobber med andre saker i tillegg. No More Page 3 har offisiell støtte fra kvinnelige sportsutøvere, LGBT-organisasjoner, lærernes landsorganisasjon, MumsNet, speiderne, universiteter, nasjonalt koordinasjonssenter for voldtekt, minoritetsgrupper og mange kjendiser – alle disse gruppene slåss sine egne kamper mot sexisme i tillegg til å kritisere The Sun. Ofte er det den nå ikoniske No More Page 3 t-skjorten som signaliserer deres engasjement. Spesielt virker dette sterkt når politikere som De Grønnes MP Caroline Lucas bærer den i parlamentet.
Å være feminist er et personlig politisk valg, men No More Page 3 t-skjorten har gjort oss alle veldig synlige.
T-skjorten er mer enn en gimmick, den har blitt et tegn på stolt feminisme og symbolet på den offisielle fjerde ”bølgen” av feminisme i Storbritannia. Menn, kvinner, transpersoner, barn og dyr (!) har alle vist sin støtte ved å bære dem på møter, under maraton, på jobb, på bussen, på skolen og i livet generelt. Feminismen har med andre ord fått på seg en t-skjorte og kommet ut av skapet her.
Feminister møter trusler
Som motreaksjon kommer de sedvanlige voldtekts- og drapstruslene og mindre alvorlig, men like ekkelt, den evinnelige strømmen av mansplainers (hei! Kommentarfeltet *vinker *). Men i lys av dommene mot Twitter-troll som truet Caroline Criado-Perez, en annen profilert feminist, og andre på livet, har britiske feminister fått støtte fra rettssystemet. Lover og politi kan gjøre mye, men når man tar på seg en No More Page 3 t-skjorte i Storbritannia i dag vet man likevel aldri hva som kan komme mot deg. Slåsskamp eller klem? Latter eller stillhet? Personlige historier eller gråt? Å være feminist er et personlig politisk valg, men No More Page 3 t-skjorten har gjort oss alle veldig synlige. Synlige for slag og spark, men også hverandre.
Normaliserer nakne kvinner
Men kanskje det vakreste fra hele kampanjen er prosessen, for det er bare snakk om tid før side 3 faller. Ved å strekke ut tiden før dette skjer, har The Sun gitt oss en periode, der vi kan vente oss flere gode nyheter. Sist uke kom nyheten om at Tesco og Marks & Spencer har bestemt at avisen hører til på øvre hylle, sammen med grafisk porno. Hvordan dette føles for The Sun leserne som er imot siden, er et vanskelig tema. Det er blant denne gruppen den mest enestående støtten kommer. Fra boikott til plassering av alternative sider inne i avisen, produksjon av en No More Page 3 julesingel, til kritikk av The Suns sponsorer.
Les også: Barbies nye rival er et nøytralt lyspunkt i en rosa-blå verden
Men det er ved frokostbordet at alvoret blir klart; det er enda kvinner, menn og barn som ser disse nakne tenåringene dag etter dag ved siden av nyhetene og fotballstatistikken. Normalisering av seksualisering i et av Europas største medieorgan er ikke bare politisk, men sårbart personlig. Flere og flere får øynene opp for dette og blir inspirert til å starte egne kampanjer eller kanskje til å tenke på over hvor ens egen daglige sjekk av sideflesk kommer fra. Det er i disse små og store reaksjonene til kampanjen at vi kan hente håp!
En nasjon våkner til feminisme
I løpet av disse årene har No More Page 3 gått fra å være en kampanje til en bevegelse. I skrivende stund har 211.860 personer signert kampanjen, men millioner har startet en debatt om kvinner, kroppsfokus, tabloidpressen og folkets makt. Det er hell i uhell at saken ikke er vunnet ennå – for i kjølvannet av denne prosessen våknet en hel nasjon opp til feminisme.
Men tankene mine får du aldri er det noe som heter. Nå har jeg ingen som helst utfordring med å gi støtte til at side tre damer blir borte fra engelske aviser. Ikke bor jeg i England, ikke leser jeg heller disse avisene og det er ikke noen side tre kvinner i de avisene jeg få i postkassen min heller.
Når det er sagt fylles nettet opp av kvinnekropper så det holder. Jeg trodde at fotball var noe av det verste jeg visste, men jeg begynner å få en viss aversjon mot kvinnekropper i treningstøy som på død og liv skal presse alt fra muskler og mage til rumper og lår opp i tryne på meg når jeg inntar min fredfulle morgenkaffe og E-sig.
En lokalavis på østlandet hadde en artikkel på sine nettsider som bekjentgjorde at Rumpe er viktig med et illustrasjonsbilde av en kvinnelig treners bakdel. Jo da, rompa er viktig den til både gange og til å sitte på men det er vel noe de fleste er opplys om og klar over. At den skal være bærerens ansikt utad er dog en smule overdrivelse.
Men nå handlet vel dette mer om kvinners bryster. De fleste kvinner har dem og de har vel alltid vært kontroversielle. Naturen er lunefull i så måte. Den har plassert disse kvinnelige organene på et høyst synlig sted, de lar seg vanskelig overse enten kvinnen er naken eller påkledd. For mange menn er de som øyemagneter samme hvor hardt han jobber mentalt med seg selv og sier om og om igjen at dette bare er naturens matkammer til nyfødte menneskebarn og at de på ingen måte definerer kvinnen som bærer dem.
Det blir ikke lettere at noen kvinner ser ut til å ønske å fremheve sine bryster mens andre mener at de er høyst private og ikke bør bli sett på av andre enn eierinnen selv muligens med unntak av i gitte situasjoner hvor hun gi sitt tilsagn til at de kan blottstilles.
Spørsmålet man kan stille seg er om kvinnebryster i det hele tatt kan debatteres. Den kloke mann vil selvfølgelig gi feministene rett i at kvinnebryster er noe privat og noe menn bør trekke blikket bort fra og ikke gi noen som helst oppmerksomhet med unntak av at eventuelt eierinnen gir sitt samtykke og tilsagn. Det man da muligens vil oppleve er at debatten blir pen og pyntelig på overflaten mens meningene forblir skjult for offentligheten.
Det kan vel skape noe husfred men på sikt kan det bli en utfordring om det blir allment kjent at det man sier ikke nødvendigvis stemmer med det man mener og praktiserer.
mansplainers? Har ikke hørt det ordet før, men går ut fra at det gjelder menn i kommentarfelt som gjør et forsøk på å forklare hvordan menn tenker og fungerer, så kvinner skal skjønne det. Er det et problem? Er det ekkelt? Det at ei blekke velger å ha toppløsbilder på side 3 sier vel egentlig mer om avisas kvalitet enn noe annet. Helt greit å være imot det da, null problemer med det, men jeg har et lite problem med det ordet mansplainers. Kan du forklare hva en mansplainer er?
Jeg går ut fra at det er denne du sikter til (sitat: den evinnelige strømmen av mansplainers (hei! Kommentarfeltet *vinker *)). Der er vel nærliggende å mene at dette er et nyord benyttet i engelsktalende land og forhåpentlig vis ikke noe vi vil adoptere til norsk. Trådstarter er jo englandsbasert så forklaring på ordbruken ligger vel der. Definisjonen vil jeg tro vi må lete frem selv, det lille vinket trådstarter gir oss her i kommentarfeltet kan antyde at vi ikke vil se hennes skrivekunst utøvet her blant oss som skriver under streken.
Definisjonen av ordet ser ut til å være mangelfull men man ser det forsøkt definert i blant annet urban dictionary som har følgende forklaring: A man whom by virtue of the authority and privilege vested in him by society feels entitled to preach or explain how the world works. Bonus, if he is speaking to women, whom he perceives to be naive and ignorant, about problems and concerns with which women have real life every day experience, and the man has NO fucking clue what he is talking about. This is usually done in a patronizing insensitive manner.
Så det har vel ikke noe med menn som ønsker å forklare noe fra en manns synspunkt i så måte, selv om det nok kan benyttes om en sådan om hans meninger ikke helt samstemmer med den som benytter ordet mansplainers.
Hvis dette går igjennom og side 3 blir borte, vil de samme feministene fortsette å gnåle om at bryster seksualiseres? Er så vanskelig å holde orden på hvilke feminister som er sex-negative og sex-positive.
Som tidligere nakenmodell ser jeg ikke problemet med side3piken. Enkelte ut av oss har tjent grovt som modell og det var en mulighet for å gjøre noe annet og å komme seg ut av kvitt søppel gjørma, rett og slett.
How long since?
I personally think that artwork of naked bodies are nice to watch, like in Vigelandsparken. Makes you want to make aryan babies. I`m more opposed to abstract art. Picasso is soo overrated. Looks too jewish to me.
How long since? WHAT?