Borgerkrigen er offisielt over og mange ønsker en fredelig forsoning mellom singalesere og tamiler. Nå er mulighetene til stede for å skape en god og varig fred på Sri Lanka.
Det var en lørdagskveld, og jeg var på fjellet. Ungene hadde lagt seg og kona satt fordypet i en bok. Jeg satt i en gyngestol og prøvde å lese, men klarte ikke å konsentrere meg. Tankene mine vendte stadig tilbake til en samtale jeg hadde med en eldre dame for noen dager siden. Jeg gikk gjennom samtalen om igjen og om igjen, og jeg klarte ikke å glemme den. Hennes ansikt, som var fylt av sorg og synlige arr etter et langt og hardt liv, plaget meg stadig. Hun hadde overlevd den 30 år lange, blodige krigen på Sri Lanka. Hun klarte å komme unna tsunamien i 2004 som drepte om lag 38.000 mennesker på øya. Og hun var vitne til grusomme krigsforbrytelser utført av Sri Lankas hær ved krigens slutt, våren 2009. Jeg traff henne tilfeldigvis da jeg besøkte en venn. Hun satt ved siden av meg og så dypt inn i meg.
”Du kunne vært min sønn”, sa hun, og tårene rant. Hun hadde hatt to sønner, og begge hadde mistet livet som geriljasoldater. Hennes historie er ikke unik. De fleste tamilske mødrene nord på Sri Lanka har mistet et eller flere barn i krigen. Det uutholdelige for henne er at hun ikke har en grav hun kan gå til.
Gravplassene er jevnet med jorda
Under borgerkrigen på Sri Lanka ble mer enn 40.000 motstandsfolk drept i krigshandlinger. Disse blir sett på som helter blant tamilene, akkurat som vi nordmenn hedrer våre motstandsfolk fra andre verdenskrig. Det ble laget gravplasser for de falne, slik at foreldre og søsken hadde en grav å gå til. Tamiler over hele verden markerer 27. november som minnedagen for de falne. Før i tiden pleide man å rydde ved gravplassene og tenne lys slik at pårørende kunne søke trøst og sørge sammen. Men etter 2009 har tamilene blitt nektet å besøke disse gravplassene. De er jevnet med jorda av regjeringssoldater, som med alle midler forsøker å viske vekk tamilenes kollektive minne om krigen og frihetskampen. Det er som om noen skulle ha vandalisert Retterstedet på Akershus festning og fjernet minnesmerket og navneplaten.
De siste 60 årene har det pågått en brutal undertrykkelse av tamiler på Sri Lanka. Hvis det fortsetter som nå, vil tamilbefolkninga være betydelig redusert om kort tid. Dette skjer gjennom en etnisk ekskluderende politikk, praktisert av skiftende singalesiske regjeringer. Tamiler behandles som annenrangs borgere og blir fratatt sine landområder i øst og nord på øya. Tamilenes 30 år lange ikkevoldelige kamp for likebehandling ble møtt med gjentatte voldelige sanksjoner. Dette resulterte i en væpnet kamp for selvstendighet, som endte med full krig mot geriljabevegelsen og voldsomme angrep rettet mot sivile tamiler i mai 2009.
LES OGSÅ: Fredsnasjonen som blir rik på krig
Folket sliter, presidenten er styrtrik
Etter mai 2009, da motstandsbevegelsen ble knust av regjeringshæren, har presidenten fått tilnærmet ubegrenset utøvende makt. Forsvar, økonomi og ”utviklingsmidler” styres direkte av president Rajapakse. Hans brødre, sønner og nære familie er ansatt i 90 viktige stillinger i diverse departementer. Presidenten og hans familie har blitt en av de rikeste og mektigste i Asia. Presidenten er alliert med ekstreme grupper slik at det utøves statsstøttede politiske drap og bortføringer. Siden det tamilske «problemet» er under kontroll, trenger regjeringen nye fiender for å holde folk i konstant frykt. Nå angripes landets muslimer og katolikker. I regi av regjeringen setter bander fyr på kirker og knuser moskéer.
Sri Lanka fremstilles som et flott turistmål med stor økonomisk vekst i Asia, til og med norske medier skriver om de fine forholdene. I realiteten preges Sri Lanka av stor fattigdom. Folk på gata sliter for mat, mens korrupte ledere beriker seg. Mange av de store flotte hotellene eies av brødrene Rajapakse. Den ekstremt fattige andelen av befolkningen øker, særlig fra de tidligere krigsherjede områder. Folk er så utmattede, og med kronisk dårlig ernæring, manglende inntektsgrunnlag og krigstraumer, er situasjon prekær. Den tamilske populasjonen som bor i vesten, med økonomisk kapasitet til å bygge opp landet, får ikke gjort noe på grunn av et korrupt, uforutsigbart system som kan beslaglegge investeringene og drepe den som vil endre ting.
Befolkningen er utsatt for overvåking både i landet og i diasporaen. Det store militærapparatet som ble bygd opp under krigen står nå som okkupant og arbeidsledig. Tidligere militære styrker dyrker jord som har tilhørt tamilske bønder. Dette medfører at bøndene mister inntektsgrunnlaget sitt.
Folk vil ha forandring
Men folk ønsker det annerledes. Både tamiler og singalesere er lei av urettferdighet, håpløshet, korrupsjon og manglende lovlighet. Det bygges sakte, men sikkert opp krefter som vil styrke demokratiet. Tamiler og singalesere har begynt å samle seg til felles kamp som har potensialet til å endre landet. Men da må omverdenen hjelpe til!
Det har vært samtaler om en felles kandidat til presidentvalget på Sri Lanka, som trolig vil finne sted den 8. januar. Sittende president Mahinde Rajapakse ønsker å få i stand nytt valg før mars 2015. Da skal saken om etterforskning av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten behandles i FNs menneskerettighetsråd, og presidenten kan ende opp med rettsak i en internasjonal domstol. President Rajapakse ønsker å bruke sitt immunitetskort som sittende president for ikke å bli stilt for retten. Derfor er det viktig at demokratiske krefter samles slik at en politisk bærekraftig opposisjon kan stille en motkandidat. Her må omverdenen vise ansvar og hjelpe til for en politisk løsning, der alle nasjonaliteter kan få trygghet, likhet og rettferdighet. Norge, som kjenner landet godt, kan spille en viktig rolle her, sammen med India og USA.
LES OGSÅ: Hvor mange menneskerettighetsbrudd tåler Norges samvittighet
En mulighet for fred
Jeg ser en stor mulighet for varig fred hvis landets ulike nasjonaliteter står samlet om en alternativ kandidat. Det er svært viktig at det internasjonale samfunn og land som Norge støtter en slik demokratisk prosess, og at tamilene og andre nasjonaliteter på øya ikke sviktes atter en gang. Tamilene ønsker å få endret systemet, slik at vi kan få rettferdighet og en politisk løsning. Jeg vil også håpe og tro at gode krefter blant singalesere ønsker dette. Det er meget viktig at FN kommer på banen og igangsetter en internasjonal etterforskning av krigen på Sri Lanka, særlig av den blodige sluttfasen.
Når tamiler over hele verden samles for å minne våre søstre, brødre og barn som døde i kampen for frihet, må vi gripe muligheten, engasjere oss, og stå samlet for en varig politisk løsning der vårt folk kan leve med verdighet. Såpass skylder vi dem som ofret livet for friheten.
Det som er riktig, kan aldri være umulig.