Nesten to millioner syriske flyktninger i Midtøsten går en usikker vinter i møte etter at FNs matvareprogram (WFP) har innstilt nødhjelpsleveranser grunnet pengemangel.
Av Christian Boger
De berørte syriske flyktningene, som er samlet i flyktningleire i Jordan, Libanon, Irak og Egypt, går nå en usikker vinter i møte. Beslutningen fra FNs matvareprogram (WFP) om å avslutte programmet med utdeling av rasjoneringskort for mat på grunn av dårlig økonomi gjør at eksperter nå frykter at det kan oppstå en alvorlig sultkrise i leirene.
— For å kunne unngå at det oppstår en matvarekrise i leirene er vi nå avhengig at alle våre bidragsytere trår til og sørger for at vi kan forsette vårt arbeid med matutdeling i disse leirene, sier administrerende direktør i WFP Ertharin Cousin sier til The Guardian.
Vanskelig vinter
Hjelpearbeidere i regionen er nå klare på at den siste krisen bare vil gjøre forholdene for flyktningene i disse leirene ekstra vanskelige å håndtere før vinteren for alvor setter inn, og spesielt for de som ligger i Libanon og Jordan.
— Matkrisen er bare siste ledd i en kjede hvor dårlig hygiene og dårlige boforhold er med på å sørge for at flyktningene går en meget utfordrende vinter i møte, forteller regionkoordinator for WFP Muhannad Hadi.
Han frykter nå også for konsekvensene problemene i flyktningleirene kan få for landene som huser disse.
— Vertslandene for disse leirene har allerede hatt kjempeutfordringer med det å kunne hjelpe disse flyktningene og disse vil ikke bli mindre nå.
LES OGSÅ: En reise til de kurdiske selvstyreområdene i Syria
Øremerkede midler
Den akutte krisen for WFPs arbeid for de syriske flyktningene skyldes ifølge organisasjonen ikke en generell mangel på midler men det faktum at organisasjonen er organisert etter en modell hvor mye av bidragene en får inn er øremerket for bruk i forskjellige deler av verden.
— På grunn av det forhold at mange av donasjonene vi mottar er øremerket til bruk i forskjellige situasjoner er det dessverre ikke mulig å overføre penger fra et prosjekt til et annet, beklager talsmann for WFPs London-kontor Greg Barrow.
Tall fra FN-organisasjonen viser at behovet for økonomiske bidrag for å kunne opprettholde matvareprogrammet for flyktningene gjennom vinteren er enormt. I følge Cousin trenger man rundt 400 millioner i akutt hjelp for å kunne komme seg gjennom desember. Det er antatt at behovet for donasjoner vil være like høyt hver måned gjennom vinteren.
Ber om donasjoner
FNs Høykommisær for flyktninger, portugiseren António Guterres ber nå verdenssamfunnet om omfattende økonomisk hjelp for å unngå en sultkatastrofe i leirene gjennom de kaldeste månedene.
— Vinteren er allerede en veldig vanskelig periode for flyktningene men stoppen i matvarehjelpen vil gjøre at vinteren blir ekstremt vanskelig å komme seg gjennom for mange. Derfor er det nå viktig at det internasjonale samfunnet kjenner sin besøkelsestid og støtter det arbeidet WFP gjør for disse menneskene.
LES OGSÅ: Henda vekk fra Syria
Tre millioner flyktninger
Ifølge FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) har i alt ni millioner syrere flyktet på grunn av borgerkrigen i hjemlandet og av disse har rundt tre millioner søkt tilflukt i Syrias naboland. Av disse bor rundt 1,7 millioner i flyktningleire og det er disse som nå er truet av den akutte stansen i matvarehjelpen.
— Til tross for at det internasjonale samfunnet stadig blir mer klar over hjelpebehovet denne krisen har utløst er behovet for humanitær hjelp i regionen fortsatt enorm, påpeker Lami Fakhi i Human Rights Watch til The Wall Street Journal.
Når det gjelder å ta i mot flyktninger i Norge snakker feks Frp om at det er bedre å hjelp i nærområdene enn å skulle ta i mot veldig mange flyktninger i Norge. Nå har regjeringen sjansen til å vise at man virkelig mener alvor med det man sier. Behovet for penger til syriske flyktninger er helt enormt. Men Norge har en mulighet til å kunne gi noe som virkelig monner ved å sende hjelpe direkte til flyktningene. Dessuten vil det ikke overbelaste norsk økonomi når pengene brukes i utlandet til nød-hjelp. Og det er mulig at en slik pengebruk også vil kunne stimulere og avhjelpe økonomien i de land hvor flyktingene befinner seg. Norske penger brukt til å hjelpe flyktninger i disse naboland kan vise seg å ha en kjøpekraft som kanskje er 5-10 ganger større enn i Norge.
Det dreier seg om 1,7 millioner flyktninger som nå står i fare for å sulte ihjel. Hvis Norge skal prioritere sine ressurser best mulig, så vil man kunne oppnå mye mer ved å hjelpe direkte i flyktningeleirene (i nærområdene) fremfor å skulle bruke samme beløp på å feks ta i mot 30.000 syriske flyktninger slik Sverige gjør. Her står det virkelig om å redde liv. Og Norge må nå gjøre det som har størst effekt. Uansett kan hjelpen bli for liten.