Kritikken mot Deichmanske folkebibliotek har vært sterk etter at de tidligere i høst lot den svenske kunstkritikeren Lars Vilks holde foredrag om «nazikunstneren» Dan Park.

Av Christian Boger

— Det er både sjokkerende og deprimerende at et folkebibliotek legger til rette for et slikt arrangement, sier forsker og doktor i filosofi Lene Auestad.

Auestad er doktor i filosofi ved Universitetet i Oslo og har nylig levert en doktoravhandling hvor hun blant annet har sett på forholdet mellom ytringsfriheten og såkalte hatytringer. Hun reagerer nå sterkt på Deichmans rolle i under dette arrangementet.

Bruk av et folkebibliotek til spredning av hat mot medborgere på grunnlag av hudfarge, etnisitet eller religion går stikk imot dets hensikt , å bidra til opplysning på tvers av grupper og samfunnslag, understreker hun.

 Inkludering må legges til grunn
Hun tar nå til orde for at offentlige arrangører av møter må ta mer hensyn til hvem de låner ut sine lokaler til.

— Et folkebibliotek, så vel som andre offentlige møteplasser, er ment å være for alle, og offentlige instanser burde legge en tanke om inkludering til grunn når de vurderer hvilke aktiviteter de låner ut lokaler til, og dermed støtter opp om.

Auestad er ikke bekymret for at en større kontroll av hvilke ytringer en slipper til i det offentlige rom vil føre til at den offentlige debatten vil bli kneblet.

Jeg har problemer med å se at den blir kneblet. Jeg kan ikke helt se problemet med at man skal holde seg saklig i en debatt og unngå diskriminerende ytringer.

Lene Auestad. Foto: Universitetet i Oslo
Lene Auestad.
Foto: Universitetet i Oslo

 Skaper ikke mer debatt
Auestad mener hun gjennom sin forskning har funnet tegn på at en debatt som godtar ekstreme ytringer ikke fører til at flere deltar i debattene.

— Hvis målet med å tillate mer ekstreme ytringer i debatten har vært og sørge for at flere deltar i debatten kan jeg ikke se at dette har blitt resultatet. En har, som et resultat av dette, for eksempel ikke sett at minoritetsgruppene har fått noen sterkere stemme i debatten.

Hun er også klar på at de ekstreme hatytringene har blitt mye mer synlige i den norske debatten de siste årene.

— Eksplisitte hatytringer er blitt mye tydeligere i norsk diskurs de siste årene. Det virker som flere med ekstreme ytringer kommer til orde i den offentlige debatten enn tidligere.

 Innstramming i kommentarfeltene
Forskning viser at stor del av hatytringene i dag gjerne blir spredt gjennom avisenes kommentarfelt på internett. Auestad frykter nå at media og journalisters hang til det tabloide kan føre til at hatytringer i framtiden vil bli mer og mer normaliserte.

— En fare for demokratiet ligger i mange journalisters hang til det tabloide, deres vilje til å vie mer spalteplass til mer ekstreme og rasistiske synspunkter, og til å overforenkle. Slik støtter store deler av pressen opp under en normalisering av hatytringer.

For å kunne motarbeide denne utviklingen etterlyser hun nå at eierne av kommentarfeltene tar et større ansvar for hva som publiseres i disse.

— Eierne av kommentarfeltene burde ta et større ansvar for disse. I norsk samfunnsdebatt etter 22. juli har det vært et ensidig fokus på individets ytringsfrihet som det eneste fundamentale prinsipp, som noe såkalte «andre hensyn» må vike for. Jeg mener dette er en misvisende og overforenklet fremstilling. Ut ifra FNs menneskerettighetserklæring foreligger det en like fundamental, som ytringsfrihet, rett til beskyttelse mot diskriminering, avslutter hun.

 

 

Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

52 svar på “— Skremmende at rasistiske meninger gis plass i det offentlige rom”

  1. Dan Park lager kunst som er straffbar i Sverige. Lars Vilks er kunstkritiker og tidligere professor. Han kom til Oslo for å snakke om den forbudte kunsten og fremføre argumenter for at den ikke er straffbar. Mener Auestad at også det skal være forbudt?

    Det er temmelig spesielt. Jeg er tilbøyelig til å mene at enkelte av Parks bilder er straffbare. Og jeg går glatt med på at de er rasistiske og ufyselige. Likevel mener jeg at folk som vil høre argumenter for et annet syn skal få komme og høre det. På samme måte som man kan mene at narkotika skal være forbudt, men det skal være lov å argumentere for legalisering. Selv de ufyseligste forbrytelser er det lov å argumentere for at skal være lovlige. I alle fall i liberale rettstater. Det er bl.a. forsvarsadvokatenes rolle.

    At Vilks’ foredrag sprer «hat mot medborgere på grunnlag av hudfarge, etnisitet eller religion» tror jeg ikke Auestad har dekning for. Det var ikke et møte hvor en mer eller mindre beruset Park stod med megafon og spredte hat. Det var et dannet foredrag OM bildene og hvor grensen går for straffbare ytringer. Men tidlig i leiken ble det slått fast at dette var et naziforedrag, og alle gode krefter ivret for å være veldig mot det, og da gikk det ikke inn hos folk at man kanskje hadde misforstått. Bildene ble vist frem, ja, men de har også blitt vist frem av Dan Parks kritikere og alle som overhodet har interessert seg for saken har googlet dem på nettet. Å se dem er forøvrig en forutsetning for å ha en opplyst diskusjon om saken.

    Hvor grensen går for forbud mot ytringer er en viktig debatt og Sverige er et ganske grelt eksempel på hvor langt det kan gå når religiøs autoritær hårsårhet og «sosionomstaten» finner hverandre. I dag kan vi lese at en person er arrestert og siktet for «hets mot folkgrupp» fordi han gikk med en T-skjorte med teksten «Islam i devil». Ufin tekst, men altså en fornærmelse mot en religion – altså en teori, et idesett, tankesett, verdier og autoriteter – og ikke mot en menneskegruppe. Hele vårt vestlige samfunn er tuftet på at slike tanker skal og kan hudflettes, også på en drøy og ufin måte. Kristendommen har aldri fått (og i nyere tid heller ikke ønsket) gjennomslag i liberale og radikale kretser for at blasfemi skal være straffbar. I disse kretsene har religionskritikk vært normen, men man har gjort et slags velmenende postkolonialt unntak akkurat for islam. Tilfeldigvis den eneste religionen det kan være livsfarlig å fornærme, jf. folk som Yahya Hassan, Amal Aden, Ahmed Akkari. Eller for den saks skyld Lars Vilks.

    Vilks har selv fornærmet islam – og kommet med ytringer som sikkert ikke står like høyt i kurs hos Radikal Portal som hvis de hadde harselert med visse andre tankesett og autoriteter – men må altså betale en pris for det ved å ha politibeskyttelse døgnet rundt. Med det som bakteppe mener altså Auestad at Oslo kommune skal gripe aktivt inn for å hindre ham i å komme og argumentere mot en svensk lovparagraf på et lukket møte, hvor folk som frykter å bli kränkt faktisk kan holde seg hjemme.

    Man kan i så fall lure på HVEM som kan få snakke på biblioteker i Oslo. Rød Ungdom er naturligvis utelukket, det går sikkert Auestad også med på, for de har samlet inn penger til terrororganisasjonen PFLP som har hyllet drapet på jøder nylig. Det er jo drøyere enn å tegne en profet og siden leve med voldsalarm. Men hva med en person som vil argumentere for Rød Ungdoms rett til å få holde foredrag – skal også han hindres?

      1. Okei. Da kan man bytte ut forbud med «hindre (…) å få leie lokale.» Det er ikke det samme, men like fullt temmelig autoritært å mene at Deicmanske skal nekte en tidligere kunstprofessor å få argumentere i deres lokaler for at kunst som er straffbar, bør være lovlig. Hva om han skrev det i bokform – skulle bibliotekledelsen nektet å kjøpe den inn, selv om befolkningen var interessert, utfra en matriarkalsk idé om at «tankene er ikke godt for dere»?

        Og bør Rødt få holde møter på kommunal grunn? Hva med Johan Galtung som har begått mye jødekonspirativt surr på sine eldre dager – skal han få snakke på Litteraturhuset? Jeg går for ja der også, Radikal Portal er kanskje uenig?

        1. Rødt har vel aldri spredt rasistiske ytringer i fellesskapet. At man er uenige i deres politikk er en ting, men å hevde at de har spredd rasistiske eller hatske ytringer er vel å gå noe langt.

          1. Han støtter er kunstner som er dømt for å ‘spre nazistisk’ oropaganda. For meg blir det det samme som å støtte rasisme

          2. Vilks begrunner sin støtte til Park i at han ikke anser Park som nazist eller nazi-sympatisør. Hvordan kan det tolkes til at Vilks støtter nazisme?

          3. Tja hva med Knut Hamsun, Battista, Robert Brasillach, Louis-Ferdinand Céline og Ezra Pound?

            Hvorfor skal denne nådeløsheten i så fall ikke gjelde for alle med tilsvarende synderegister? Men hva med de hærskarer av vestlige intellektuelle som hyllet Maos kulturrevolusjon, til tross for konsentrasjonsleirene og massehenrettelsene? Eller tilhengerne av slaktere som Pol Pot, som i løpet av tre år utryddet en tredjedel av Kambodsjas befolkning? For lovsanger til Stalin mens Gulag nådde den skremmende råskapens høyder er det aldri bli utdelt noen straff, ikke engang tap av omdømme?

          4. Tja vi vet jo at Trond Andresen har et problem med jøder. Vi har jo ikke glemt at han hevdet Israel visste om at 9/11 kom til å skje, og at israelske agenter sto jublende på New Jersey-siden og så på det første flyet brase inn i WTC.

            Det er en spesiell mening, for å si det forsiktig. Enda mer spesielt blir det når det kommer fra Trond Andresen, som gjennom flere år har utmerket seg ved å skrive svært betenkelig ting, ikke bare om Israel, men også jøder generelt. Andresen hadde en gang en posisjon i Rødt og Klassekampens debattforum. Han slipper fortsatt til i leserspalten. Det hadde han neppe gjort hvis han ikke hørte til på venstresiden.

            I norsk offentlighet er en rød antisemittisme mer stueren enn en svart. Slik har det vært lenge, men grensene begynner å bli flytende.

          5. Trond Andreens meninger er forkastelige. Men han er så langt ute i konspiranoialand at det blir fryktelig feil å angripe Rødt med basis i ham. Angrip ham gjerne, men sørg for å treffe rett mål.

          6. Trond Andersen er jo ikke den eneste Rødt politiker som har spredt rasistiske ytringer i fellesskapet. Hans Olav Brendberg var jo med i forløperen til Rødt, AKP. Brendberg drev over lang tid aktiv propaganda for antisemittisme på nettet, og tok opp absurditeter som at Jack the Ripper nok egentlig var jøde; mye inspirert av antisemitten Israel Shamir.

            Det er også en kjensgjernining at Klassekampen viet spalteplass til Andersen og hans konspirasjonsforestillinger med jødefiendtlig undertekst.

            Trond Ali Linstad har jo også utmerket seg som, bl.a. pga. sin støtte til Irans leder ayatolla Khomeini, sine antidemokratiske holdninger, motstand mot homofili samt artikkelen «Vær kritisk til jøder». Som kjent var Ali aktiv i den venstreradikale AKP-ml bevegelsen.

            Dette var bare eksemplene jeg kom på i farta.

      2. «Du er den eneste som har snakket om forbud her.»

        hele denne artikkelen prøver å se at visse meninger er «skremmende» og burde ikke burde vært lov AKA forbudt

  2. Ytringsfrihet er for meg noe helt annet en rasistiske utbrudd både her og der. Det er så enkelt å gjemme seg bak denne friheten. Alle nettrollene lever herrens glade dager og det er vanskelig å finne vanlig folkeskikk.

    1. Jeg kan ikke huske å ha lest at noen mener at «visse raser er genetisk mindreverdige og at vi dermed har rett til å herske over dem», på nettsidene.
      Du legger muligens noe helt annet i definisjonen rasisme enn det jeg gjør.
      Veldig fint om du kunne komme med noen eksempler på denne rasismen du mener det finnes på nettet.
      Jeg spør fordi jeg ser at mange mener at det finnes mye rasistiske utbrudd, eller nettroll utsagn, på nettet, men felles for disse er at dem ikke kommer med eksempler på dette…

      Bare sånn at vi iallefall er enige om, hva vi er uenig om.

        1. Om du bare hadde skrevet hvorfor det var nødvendig med det ekte navnet, for at du skulle svare på det jeg lurte på,…så kunne jeg muligens vurdert å stå frem.
          Jeg synes nå det er meningene som er viktige her, og ikke hvem som har meningene.

          1. Joda, paltorsken, jeg irriterer meg noen ganger vettesløst over mennesker som vrenger ut av seg gørr i offentligheten og ikke behøver å stå til rette for det de sier og mener, fordi de gjemmer seg bak et pseudonym. Jeg synes det blir uærlig og at det er for lettvint. Diskusjoner vil bli et hakk høfligere tror jeg dersom en står frem som den personen en er. Høflighet er for meg en dyd og i slike diskusjoner finner jeg mange ganger totalt mangel på høflighet og respekt.

          2. Jeg er helt enig i at det er mye gørr utsagn på nettet.
            Sånn som,
            «Du er en idiot…».
            «Svartingene bør kastreres og sendes tilbake…».
            Heldigvis kan vi moderere det meste vekk.
            Men jeg er redd vi mister noe om vi krever fullt navn.
            Tenk om vi feks.hadde homofilidebatten som raste på 50-60 tallet som dagens nettdebatt med krav om fullt navn.
            Da var jo homofili strengt forbudt, og det å fronte noe slikt da var tøft….
            Det er et litt vanskelig dilemma..

          3. Jeg ser ditt poeng. Den diskusjonen har vært debattert mange ganger. Jeg tror ikke vi mister viktige innspill om vi tør å være oss selv. Det vi mister er masse gørr som vi ikke trenger. Vi lever i et åpent samfunn om enn noe regulert. Derfor har vi muligheten til å fronte det meste. Jeg tror vi kommer lenger ved å måtte stå til ansvar for det vi mener og sier. Det har vært laget programmer om nettroll som konkluderer med at disse i debattene aldri ville sagt det samme dersom de måtte gjøre det åpent.

    2. kan ikke kalle det særlig mye folkeskikk når ultraradikale feminister tenker på kvinnehat når man nevner 22 juli

  3. Av en doktor i filosofi så hadde man forventet større presisjon. Da temaet for foredraget var å problematisere dommen mot Dan Park sett i en kunstkontekst. At en ansatt ved en profesjonsbasert utdanning mener at en annen tidligere kunstprofessor ikke skal kunne problematisere omdiskuterte kunstverk i et offentlig bibliotek er et tragisk standpunkt sett i et ytringsfrihetsperspektiv.

    1. I saker om blasfemi, har EMD således lagt vekt på at ytringsfriheten medfører en plikt til i videst mulig omfang å unngå ”unødig krenkelse” av andres trosretninger, likesom EMD helt har avvist at ”hate speech” er omfattet av ytringsfrihetens beskyttelse.

      Eleanor Roosevelt, formann for FNs Menneskerettighetskommisjon advarte mot å bekjempe fanatisme med forbud, da det ville kunne misbrukes av diktaturstater til å oppheve ytringsfriheten, og den svenske representanten la vekt på at ekstremisme skulle bekjempes med debatt og utdannelse.

      Og det er grunn til at ta Eleanor Roosevelts advarsel om risikoen for misbruk alvorlig. Da den russiske kvinnen fra punk-gruppen Pussy Riot ble dømt for hooliganisme, la de russiske domstolene vekt på at Pussy Riot var motivert av ”religiøst hat”. Og langt de fleste russere fant rent faktisk Pussy Riots opptreden i en katedral for ”krenkende”. Likevel støttet adskillige vestlige menneskerettighetsorganisasjoner – med rette – Pussy Riot. Men hvis man får krenke russiske ortodokse, hvorfor så ikke andre grupper?

      I Kazakhstan har ateisten Aleksandr Kharlamov sittet varetektsfengslet i over 6 måneder, herunder på et psykiatrisk sykehus, pga. sin kritikk av religion, som han har kalt ”idiotisk”, ”obskurantisme” og ”primitiv”. Kharlamov er bl.a. tiltalt for å ”oppildne til religiøst hat”, hvilket kan medføre en fengselsstraff på opp til 7 år. Også i Zimbabwe har Mugabe misbrukt ”hate speech” bestemmelser til å lukke munnen på kritikere.

      Man kan kanskje innvende at faren for et slikt misbruk ikke er relevant i demokratiske rettsstater med uavhengige domstoler. Men i Malmö Tingsrätts dom mot Dan Park siterer domstolen fra EMDs avgjørelse i Otto-Preminger, som fastslår at man ikke unødig kan krenke andre. Men den dommen vedrører blasfemi – ikke hate speech.

      Ved å anvende en rettslig standard for blasfemi på en sak som vedrører hate speech, har de svenske domstolene signifikant senket listen for når en ytring kan straffes som ”hets mot folkegruppe”. Dette er ekstra betenkelig ettersom Sverige for lengst har avskaffet blasfemiparagrafen, nettopp begrunnet i hensyn til ytringsfriheten.

      I en fri debatt bør hverken trusler eller oppfordringer til vold forsvares. Men ytringsfriheten, og dermed retten til fritt å gi uttrykk for meninger og synspunkter, utgjør fundamentet for reell toleranse og fredelig sameksistens i samfunn som er preget av diversitet.

      En av de største syndene i debatten om ytringsfrihet og hate-speech er da nettopp også begrunnelsen for begrensninger med hensynet til toleranse. Toleranse betyr å tåle det som byr én imot. Altså det diametralt motsatte av forbud. Og helt avgjørende for toleranse er nettopp ytringsfriheten og dens tvillinger – samvittighets- tanke- og religionsfriheten. Kun når disse rettighetene er sikret, kan vi være oss selv, uttrykke våre ideer, dyrke vår religion og løse våre problemer i fred, via debatt og meningsutveksling i sikker forvisning om at hverken statsmakt eller våre naboer kan forby oss det.

      Historien er som kjent ikke slutt, og i demokratier utfyller makthaverne nettopp ikke rollen som Platons filosof-konger, som sitter inne med sannheten og kan innrette det perfekte samfunnet for de uvitende masser. Derfor er ytringsfriheten avgjørende, uansett om dens anvendelse støter makthavere, trosretninger eller minoritetsgrupper.

  4. Antirasistisk senter og radikal portal har fra første stund presentert arrangementet som at “et arrangement som er et forsvar av en svensk nazist på Deichmanske hovedbiblioteket.”

    Lars Vilks snakket om det svenske rettsvesen som har dømt en kunstner til et halvt års fengsel. Han spør hvilke kriterier det har skjedd på og hva det kan “åstadkomma”.

    Tema var ytringsfrihet.

    Venstresiden gir tydeligvis ikke opp forsøket på å utestenge dissenterende stemmer fra folkebibliotekene.

    Venstresiden ønsker en definisjon på hva som er akseptabelt som kun omfatter dem selv. Det som faller utenfor defineres som nazisme. Hvis man leser kommentarfeltene ser man at denne linjen ikke finner gehør hos publikum. Argumentasjonen er for vulgær. Hvis det å problematisere en dom over en svensk kunstner på seks måneders fengsel er det samme som å forsvare nazisme, opphører fornuftig debatt.

    Den politiske korrekthet er blitt altfor sterk, særlig i Sverige, men jevnt over i hele Vesten. Det er visse ting man ikke får si, og det meste må sies på bestemte måter. Dette har antatt former som er helt groteske i Sverige. Korrektheten ber om å bli angrepet. Noen vil gjøre det, det ligger i kunstens radikale tradisjon.

    I stedet for å forstå denne konteksten velger en domstol å fengsle Dan Park i et halvt år. Den viser ingen sosialpolitisk bevissthet overhodet. Det er dette som er skremmende.

    Jeg vet ikke sikkert om Dan Park driver med fascisme. Men jeg vet at de som vil hindre åpen samtale med løgn, trusler og vold, de gjør nettopp det. Om Antirasistisk Senter er av den oppfatning at denslags ikke kan problematiseres i et fritt samfunn, bør de muligens vurdere å skifte navn til Antidemokratisk Senter.

    1. Du har tydeligvis ikke forstått hvor debatten har gått: Spørsmålet har ikke vært for eller i mot verken Dan Park eller Lars Vilks ytringsfrihet. Spørsmålet har vært de grensene ytringsfriheten har.
      Dan Park har konsekvent angrepet ofrene for voldshandlinger gjennom å henge disse ut med navns nevnelse og gjennom å provosere ofrene, enten det har vært svarte, sigøynere eller jøder.
      Bakgrunnen for denne uthengingen skal i følge Dan Park visstnok være å angripe PK-samfunnet.
      Altså, Dan Park MISBRUKER ofrene som VÅPEN i sin kamp mot PK-samfunnet. For utsatte minoriteter oppfattes dette misbruket som en trussel, og ikke uten grunn. Dette er både historisk lærdom og personlig lærdom for noen av ofrene.

      Dan Park har selvsagt rett til å angripe PK-samfunnet. Lars Vilks har samme rett til å tolke Dan Park i denne retningen og å støtte han. Men ingen av disse har rett til å misbruke andre mennesker i sin personlige kamp.

      1. Nei, det er du som ikke har forstått hva debatten dreier seg om. Det var ikke Dan Park som kom til Deichmanske, det var Lars Vilks. Lars Vilks ville vise at domstolens kategoriske tolkning av Parks bilder er høyst subjektive og at bildene kan tolkes helt annerledes. Det finnes mange bilder av andre kunstnere som ligner som ikke møtes med samme reaksjon. Vilks viste noen av dem. Det kommer altså an på avsender. Tydeligvis har du ikke satt deg inn i tematikken. Kanskje du burde se fordraget så du vet hva du uttaler deg om. Legger ved en lenke til foredraget. Da deg tid til å se den så du vet hva du snakker om. https://www.youtube.com/watch?list=UUAnO9oB5-XSdoIJ-ddtwcdg?fs=1&v=P8iGcLjwRyQ

        Den moderne kunsten er kjennetegnet ved å være overskridende. Den bekreftende kunsten vekker ikke oppmerksomhet. Det er ikke den som setter spor etter seg. Det er den som bryter.

        Det gjør Dan Park og Vilks selv, fordi de har overskridelse som prosjekt. Men det er stor forskjell på dem: Vilks er mer teoretisk og jobber innenfor galleriene, Park er en street artist. – Det er tøffere ute på gaten, sier Vilks. Da Park forsøkte å ta steget inn i galleriverdene, slo politiet til.

          1. Det er din påstand at Dan Park misbruker ofrene, og uansett forvarer ikke Vilks at man skal «misbruke ofre», det er din konstruksjon. Det er ingen som har tatt til orde for at man må like Dan Park eller kunsten hans, eller påstått at Park og plakatene hans ikke kan kritiseres eller henges ut som vederstyggeligheter. Selvsagt kan man gjøre det. Vilks selv var dessuten åpen for motforestillinger under foredraget, og også klar på at Park ikke er hevet over loven.

            Samtidig som Vilks talte på Deichmanske var det iKøbenhavn åpning av en utstilling med de samme bildene som Dan Park sitter fengslet for i Sverige. Det er det danske Trykkefrihedsselskabet som står som arrangør, mens Dansk Folkepartis kulturordfører Alex Ahrendtsen har leid lokalet til en ad hoc-åpning i Proviantgården ved Christiansborg.

      2. Artikkelen på denne siden handler om hvorvidt det var riktig av Deichman å la Vilks holde et fordrag som problematisere dommen mot Dan Parks.

        1. Korrekt!
          Men igjen, poenget er at Dan Park misbruker og angriper ofrene. Lars Vilks forsvarer og støtter dette misbruket.
          Dersom det hadde blitt arrangert et debattmøte omkring ytringsfriheten i lys av Dan Parks arbeider, ville det vært OK for meg. Men i dette møtet var det Lars Vilks som uhemmet kunne forsvare Dan Parks uakseptable handlinger.

        2. Det mest håpløse med artikkelen er at den ikke engang handlet om Park, men at Deichmanske bibliotek tillot et privat arrangement der en kunstkritikers analyse av Park fikk slippe til.

          Mener man virkelig at det er greit å beskylde noen for å være naziapologet og samtidig nekte motargumentet å slippe til? Skal en kunstkritiker som har en annen oppfatning av en kontroversiell kunstner enn Berglund Steen og Kohn tåle å bli beskyldt for å forsvare «voldsfremmende, rasistisk personsjikane», mens han selv sensureres bort fra offentlige arenaer?

  5. Har den kunstneriske frihet og ytringsfriheten grenser?
    Kan en dekke hvilke som helst handlinger bak disse begrepene?

    Lars Vilks tolker Dan Parks kunst til å være et angrep på PK-samfunnet, altså mot den herskende ideologien, som er dobbeltmoralsk og det som værre er. Det er vel ingen som nekter Lars Vilks til å uttrykke denne tolkningen eller som nekter Dan Park retten til å lage collager som retter seg mot denne ideologien?

    Men når en ser på Dan Park sine «kunstneriske» verk, så ser en at det går en rød tråd gjennom disse. Voldsofre, utsatte minoriteter, ofre for rasisme er de som blir brukt som våpen. For å «provosere» PK-samfunnet lages det plakater hvor uskyldige voldsofre avbildes med renneløkke rundt halsen og navngis, svarte blir stemplet som negerslaver, sigøynere angripes og jøder finner Zyklon-B-bokser utenfor sine synagoger. Denne uthengingen av OFRENE – aldri de som eventuelt skulle være de ansvarlige PKerne – tolker altså Lars Vilks til å være angrep på PK-samfunnet. Når en så sammenholder Dan Park sine sympatierklæringer til nazistene i svenskarnas parti, hans deltakelse i deres marsjer, hans deltakelse i å spre deres propaganda, så er det kanskje ikke så rart at utsatte minoriteter oppfatter dette som trusler – de kjenner lusa på gangen ut i fra historiske erfaringer.

    Protestene mot Lars Vilks foredrag på Deischmanske rettet seg mot at Lars Vilks uimotsagt skal få gjemme slike trusler bak begrepene «kunstnerisk frihet» og «ytringsfrihet»!

    1. For å parallellføre til voldtekt og voldtekstoffer:
      Gjerningsmannen angripes ved å henge ut offeret med bilde og navn.
      Det er dette som er «logikken» i Dan Parks kunst.

    2. Har det blitt forbudt å uttale sympatierklæringer til et lovlig parti (dersom dette er sant)? Er din skjulte agenda og forby sympatierklæringer til politik du ikke liker? For meg synes det helt åpenbart at Parks hovedprosjekt er grenseløshet – grenseløs usmakelighet, ingenting skal ikke røres ved. En mann som stiller seg opp i demonstrasjon for SP med en blå plastpose med folkøl og sigaretter? Ærlig talt. Det er bare mennesker som aldri har tråkket over en eneste grense i sitt liv som tar slikt seriøst. På meg 1pling virker du som en autoritet hva hatefulle ytringer angår. Spesielt om dem som har meninger du selv ikke liker.

      Du skal være ganske sikker i din sak før du steller i stand en demonstrasjon der du beskylder noen for å være nazist, fornekte holocaust eller hylle Anders Behring Breivik. Det er riktig nok ikke overraskende at slike anklager rettes mot Park, men er det likevel tvil om dette faktisk er kunstnerens budskap, så bør man i det minste lytte til de argumentene før man stiller seg opp med plakater og beskylder folk for å drive med nazistisk propaganda.

        1. Vel, det gjør ikke du heller 1pling, men jeg skal heve meg over det.

          Den amerikanske grunnloven definerer ytringsfrihet at dersom det er forestående fare for at noen kan bli skadet, må ytringsfriheten vike. Samtidig kan man diskutere om demokratiets motstandere bør ikke nyte godt av demokratiets tilbud, siden deres oppgave er å ødelegge det samme demokratiet. Vi burde derfor kanskje innføre den begrensede toleranses
          prinsipp: “Toleranse mot de tolerante. Intoleranse mot de intolerante.

          Er du enig i dette 1pling?

          Mitt inntrykk er at du mener det er en feiloppfatning at ytringsfriheten skal være en fundamental rett. Når den kolliderer med andre 
rettiheter bør den vike. Vil samme prinsipp gjelde andre rettigheter også? F.eks. at religionsfrihet bør vike hvis dens utøvelse de facto bryter med andre rettigheter?

          Vi har moskeer i Norge hvor kvinner blir fortalt at det er ulovlig å reise lenger en viss distanse uten mannlig anstand. Hatpredikanter som mener at utroskap og homofili bør straffes med døden, er blitt invitert til Norge. Det er på tide å rette et mer kritisk søkelys på tros- og
          livssynssamfunnenes særrettigheter til å diskriminere. Vi respekterer også at andre livssynsorganisasjoners retter det samme søkelyset mot oss.

          Ingen grupperinger bør ha anledning til å sensurere kritiske problemstillinger, fakta og konklusjoner som ikke er i tråd med deres interesser. Hverken grupperingen selv eller deres velmenende forsvarere.

          Men, tilbake til kunsten. Håkon Gullvågs bilde The Flag er knallhardt bilde. Et blodstenkt israelsk flagg vaier i begge bilder over anonyme soldater og nakne palestinske ofre. Besudlingen av det nasjonale symbolet og anklagen om krigsforbrytelser er åpenbar. Bildet blir benyttet til å fremme antisemittiske sympatier.

          Politisk allstedsnærværende redaktør Harald Stanghelle har skrevet forordet til
          katalogen for utstillingen som inkluderte dette bildet, som har vært vist i Beirut og nå i Damaskus før den går videre til Amman. Når dette skulle forsvares benyttet Aftenposten ytringsfrihetsargumentet: Det skulle tatt seg ut at avisen ikke skulle forsvart den kunstneriske frihet! Ja, nettopp. Men hvorfor forsvarte ikke Aftenposten karikaturtegningene? Gjennom fem år har vi hørt de samme snusfornuftige betraktninger, om måtehold og forsiktighet, Aftenpostens varemerke til alle tider, også overfor nazismen, og nå overfor islam og islamismen.

          Det finnes ingen symmetri. Aftenpostens forsvar for ytringsfriheten avhenger av hvem som blir hengt ut.

          Hva med Dieudonné? Det er liten tvil om at han er antisemitt. Hvis ordet hatespeech skal ha noen som helst mening må Dieudonné falle inn under begrepet. Hvorfor er det da stille fra alle de som ønsker å straffeforfølge hatefull tale? Er det fordi Dieudonné representerer krefter man er stilltiende eller åpent alliert med?

          Venstresiden – og den brede liberale offentlighet – har oppnevnt seg selv til beskyttere av de svake, definert som nye landsmenn fra Midtøsten, Asia og Nord-Afrika. Mange har stor
          sans for Dieudonnés antisemittisme, fordi den spiller på flere strenger. Men han har samme appell til en betydelig gruppe på høyresiden, som i Frankrike har en dyp antisemittisk streng, som går tilbake til Dreyfus-saken.

          Den amerikanske performancekunstneren Ann Liv Young turnerte norske byer med et show der hun pisser og skiter på scenen. I Trondheim onsdag fikk hun hjelp til å stappe skiten inn igjen før hun tilbød den publikum. En kunstkurator forsvarer forestillingen på NRKs Kulturnytt og sier det er eksempel på en kunst som tøyer grensene.

          Kunsten har lenge dyrket en forestilling om seg selv som grensesprengende. Man tenker på tredveårene og nazistenes forfølgelse av Entartete kunst.

          Grenseprengende er per definisjon legitimt. De samme menneskene går i stor bue rundt en kunstner som Lars Vilks. Han er provoserende. Avføring, og piss, mat som har vært i vagina, blotting av kjønnsorgan på scenen osv, er helt OK.

          AKP (m-l) var i teorien like blodtørstige som Profetens Ummah. På 70-tallet ga de åpent støtte til Pol Pot. Elden sa også at de støttet RAF og Røde Brigader. Det er feil, og støtten til
          Pol Pot var ikke en støtte til folkemord, men det kommunistiske prosjekt. Man nektet for at det ble begått masseterror.

          Slik er det ikke med Profetens Ummah. Det spesielle med jihadistene er nettopp at de ikke skjuler hva de driver med, men tvert om gjør de verste handlinger til propaganda. Det er noe
          nytt. Slik er jihadistene mer i slekt med nazistene, som brukte vold på samme måte. Demonstrativt, for å vise at man turde og at det liberale samfunn var svakt.

          Ubaydullahs hyllester av fem terrorhandlinger er en indirekte oppfordring til terror, men retten har slat fast at den ligger innenfor ytringsfrihetens rammer.

          Dette betyr at det i praksis ikke være noen grense for hvor langt jihadister kan gå i å hylle grufulle voldshandlinger som rammer våre egne samfunn.

          Rammene skal være vide. Men det kan ikke være noen tvil om at Ubaydullah Hussain systematisk og bevissthet har hyllet terror mot sivile – som Boston Maraton og In Amenas-angrepet – på en måte som er aktiv støtte til jihadistenes krig mot Vesten.

          Hvis noen hadde ytret samme støtte til Anders Behring Breivik etter 22/7 på samme åpenlyse demonstrative måte, ville vedkommende gått en vanskelig tid i møte. Pressen og forskere har lett i kriker og kroker for å finne eksempler på slik støtte. De er marginale. Her står en offentlig person frem og hyller tilsvarende handlinger, og så kan forsvareren påstå at dette er politiske ytringer og “forskere” som Lars Gule blir brukt av NRK og NTB på at en fellende dom vil åpne for tankekontroll.

          Samtidig dersom man fengsler man eksempelvis radikale islamister for deres ekstreme ytringer (ingen sammenligning mellom disse og Park, for øvrig), presser man miljøet ned i
          undergrunnen hvor de ikke like lett kan fanges opp av sikkerhetstjenestene og
          settes under oppsyn. Det vil vanskeliggjøre forhindringen av faktiske voldshandlinger. En får heller ikke anledning til å bevise dem feil i åpen debatt. Alt dette er problematisk.

          1. Det som gjelder for meg er denne «rasismeparagrafen», §135a:
            «Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

            Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat,forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

            a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
            b) religion eller livssyn, eller
            c) homofile legning, leveform eller orientering.
            d) nedsatte funksjonsevne»

            Resten av kommentaren består av stråmenn, historiske påstander til dels basert på unøyaktigheter, usannheter og fri diktning som har lite å gjøre med temaet i denne debatten.

          2. Du besvarte ikke spørsmålet mitt 1plign. Det ville også vært oppklarende om du fortalte oss hvilke «stråmenn, unøyaktigheter, usannheter og fri diktning» jeg har kommet med.

            «Rasismeparagrafen«, er en svært omstridt lov. Jeg liker ikke at grupper særbehandles i lovverket. Hvis en person bankes opp fordi han er homofil, fordi han har en teit hårsveis, fordi han er somalier eller som et resultat av helt umotivert vold, så skal gjerningsmennene straffes likt. Å straffe deres motivasjon for angrepet mener jeg er tankepoliti og irrelevant. Det er handlingen som skal straffes, ikke hensikten. Vilks viste i sitt foredrag at det historisk har gått dårlig når dommere gir seg til å vurdere kunst. Han presenterete via et slideshow en rekke bilder som til forveksling ligner de som Park ble dømt for, og som er innarbeidet og akseptert i kunstverdenen.

            Homofile og mørkhudede er kanskje spesielt utsatte grupper, men det er ikke riktig å beskytte dem gjennom straffeloven. Vi løser ikke samfunnsproblemer med å straffe og skremme, vi løser dem ved å jobbe med å fjerne de underliggende årsakene til fremmedfrykt, homofobi og voldelig oppførsel.

            Disse lovene er grunnleggende urettferdige også fordi de bare virker i én retning. Hvis en nynazist banker opp en somalier, vil han (når den nye straffeloven trer i kraft) kunne straffes ekstra hardt fordi volden var rasistisk motivert. Hvis en somalier banker opp en nynazist fordi han ser på dem som en trussel, vil han ikke kunne straffes like hardt. Men er den ene formen for vold noe bedre enn den andre? Hvorfor skal gjerningsmennene straffes ulikt?

            Rasismeparagrafen verner også religiøse grupper. Men jeg vil ha min rett til å fortelle en scientolog at han er en livsfarlig idiot. Jeg vil ha min rett til å si til en radikal muslim at hans religion er irrasjonell, farlig og en trussel mot moderne vestlige verdier. Jeg vil ha min rett til å blogge om at homofile er noen kvalme avvikere, om jeg skulle mene det. Jeg vil også ha retten til å gå med en t-skjorte som latterliggjør kristne, noe jeg også gjør i blant. Men hvis jeg fremlegger direkte trusler som kan sette et individ eller gruppe i en tydelig og umiddelbar fare, bør jeg kunne straffes for dette.

            Begreper som verdighet, likhet og rettferdighet er det materallierte uttrykk for ideen om frihet som vesten står for, og det verden trenger å forstå er at de ideene og verdiene som i dag kalles «vestlige» strengt tatt ikke er vestlige, eller amerikanske. De er universelle. De er ideer og verdier som er nødvendige for menneskets liv på jorden. De er essensielle for enhver sivilisasjons suksess. Det er ikke avgjørende om vi snakker om ideologi eller religion. Ved en verdikonflikt vil en ha ulike moral og livsgrunnlag (åndelige verdier). Implisitt vil det da ligge kritikk av ideologien og/eller religionen, og nettopp derfor bør man avvikle blasfemi paragrafen og rasismeparagrafen.

          3. Jeg anser at mitt forrige svar var et svar på ditt spørsmål.

            Hva du måtte synes og mene ellers kan sikkert være verdt debatt, men da får du formulere det som egne debattinnleggså skal jeg vurdere om jeg prioriterer å diskutere disse.

            Ellers så ser jeg nedover i kommentarene at du forsøker å gjøre partiet Rødt ansvarlig for hvilke uttalelser andre personer har kommet med år tilbake, personer som visstnok aldri har vært medlemmer. Det blir som FrP skal ansvarliggjøres hvilken som helst FrPers gjøren og laden. Kort og godt, du har en lei tendens, synes det som om, til å avspore debatter og trekke inn utenforliggende elementer.

          4. Var ikke Trond Andersen Rødt politiker? Avsporingen var det moderator som begynte med da han hevdet: «Rødt har vel aldri spredt rasistiske ytringer i fellesskapet».

            Synes du Vilks ansvarliggjøres for Parks gjøren og laden? Forøvrig blir FrP ansvarliggjort for hvilken som helst av FrPers gjøren og bin-laden, ja til og med for ABBs avføring, så her kaster du vel kampestein i glasshus.

          5. Lars Vilks ansvarliggjøres ikke for Parks gjøren og laden. Lars Vilks ansvarliggjøres for egen gjøren og laden.

            Joda, Trond Adresen har vært medlem av Rødt. Kan du dokumentere at Trond Andresen, som Rødt-politiker, har spredt rasistiske ytringer? Men hva i alle dager har dette med denne debatten å gjøre?

            Som tidligere sagt, du har en egen evne til å sause til debattema med utenforliggende saker. Det er akkurat som å diskutere med konspirasjonsteoretikere. Ikke før har en avdekket avsporinger og kortslutninger før 20 nye kastes inn.

          6. Det får du spøre moderator om. Det var han som trakk dette inn i debatten.

            Ja jeg kan lett dokumentere at Trond Andresen, som Rødt-politiker sprede rasistiske ytringer. Dette er behørlig dokumentert.

  6. Syllogismen til Auestad fører frem til en logisk konklusjon: det må innføres sensur, men Auestad vil ikke kalle det sensur. Hvis folk ikke kan være saklig er det ikke sensur hvis de utestenges. Men hva er saklig og hva er diskrimimering? Det er det ikke de med makt som skal bestemme. De har ikke Auestad tillit til. De kjenner ikke hvor skoen trykker. Hun synes å mene at det der de som føler diskrimineringen som skal bestemme ytringsfrihetens grenser. Hun greier å frakjenne myndighetspersoner integritet. Fordi de ikke tilhører bestemte grupper – skal vi gjette på ut fra hudfarge og tro? – kan de ikke heller ikke forstå hva som er diskriminerende. At disse gruppene heller ikke nødvendgvis har en slik integritet, streifer henne ikke. Saken koker ned til noe som er farlig nær rasisme.

    Det snakkes om at nivået i skolen er synkende. Hva skal man kalle dette nivået?

  7. Det mest oppsiktsvekkende med dette er at debatten ikke har falt stendød til jorden, etter at foredraget ble lagt ut på Youtube.

    For det er intet – absolutt intet – i det foredraget som gir grunnlag for at det skulle være problematisk å avholde dette på et norsk bibliotek. Tvert i mot, det er et interessant foredrag.

    Når enkelte (etter å ha sett foredraget?) stadig trekker frem straffelovens rasismebestemmelse, anklager om nazi-apologi etc., viser det hvor langt ute denne argumentasjonen befinner seg. Det «verste» av alt er at Vilks åpenbart ikke fremmer noe ensidig forsvar av Park.

    Hva blir det neste? Om en norsk avisredaksjon skulle omtale/kritisere dommen mot Park – noe mange danske avisredaksjoner har gjort – skal det gi grunnlag for anklager om rasisme og nazi-forherligelse?

  8. Jeg har selv føttene godt planta på venstresida, men syns det er litt skummelt når forskjellige meninger blir undertrykt fordi de er «feil». Er ingen fan av Dan Park, men det er litt tvilsomt å få seks måneder i fengsel for kunst, uansett hvor provoserende den er. Og ja, det er forkastelig å gå etter ofrene på den måten han gjør, men det er også forkastelig å ønske å utestenge en kunstprofessor som gjør et forsøk på å forklare kunsten hans. Biblioteker og aviser støttes av det offentlige i Norge, og det er dermed en grunn til at man må la ALLE komme til orde, selv om de er høyreekstreme, islamister, venstreekstreme og andre typer ekstreme. Hvis pressestøtta hadde vært fjerna, burde avisene kunne moderere kommentarfelt mer, og kreve bruk av navn, men så lenge pressestøtta eksisterer, er det FOLKET som burde vært prioritert, ikke avisene.

    Det interessante hadde vært om noen kunne dissekert argumentene til Vilks, og forklart hva som er feil med argumentasjonen hans, heller enn å si at meningene hans ikke burde ha livets rett i offentligheten. Det samme kan sies om argumentasjonen til alle ekstreme grupper.

    Jeg er lei av å bli plassert i gruppa «høyreekstrem» kun fordi jeg er imot overdreven innvandring, våpenkontroll, redusering av våpenindustri, enkelte aspekt av moderne feminisme og innskrenkning av ytringsfrihet. Vømmøls Rotmo fikk også stempelet «høyreekstrem», på grunn av meninger som ikke passer 100% inn i «venstresida», men det er liten tvil om hvilken side han tilhører hvis man har hørt nok Vømmøl.

    Generelt sett så er den polariseringa høyre/venstre fordummende for konstruktiv debatt, da det sikkert finnes folk på alle sider i norsk politikk som er uenig med enkelte aspekt av de sidene de selv tilhører.

      1. Tja..

        Hva med de som forsøkte å brannbombe huset hans på grunn av en banal strektegning?

        Eller de som stod utenfor Deichmann med parolen «Nazikrek ut av våre bibilotek»?

        Ser for øvrig at flere debattanter trekker frem §135a, dog uten at det fremgår om det er Vilks som eventuelt rammes av denne, og eventuelt konkret hva. Det kan imidlertid se ut om om enkelte faktisk har tatt til orde for at man bokstavelig talt skal nekte Vilks å ytre seg.

        Imidlertid er de fleste Vilks-kritikere (i denne debatten) på følgende nivå:

        1. Vilks forsvarer Parks (Egentlig: Vilks har en annen tolkning av Park enn meg)

        2. Parks er Nazist. Derfor følger det av punkt 1. at Vilks også er Nazist (Egenlig : Jeg misliker
        Vilks´ tolkning)

        3. Nazister bør ikke få snakke på biblioteket. (Egentlig: Offentlige bibilotek skal selvsagt være tilgjengelig for hele bredden av venstresiden. I toleransens navn kan jeg også akseptere helt ukontroversiell mainstream. De som har standpunkt jeg misliker, skal imidlertid utestenges. Ideelt sett burde de også tvinges til å betale for sin egen indoktrinering.)

        4. Vilks bør derfor ikke snakke på bibliotektet (Egentlig: Jeg vil at skattefinansierte fellesgoder fremdeles skal skjevdeles til fordel for mitt politiske syn. ).

      2. å forsøke å hindre ham i å holde et foredrag i et offentlig bygg, ser jeg på som et forsøk på å hindre ytringer. Så foredraget på youtube, og selv om jeg er uenig med ham, er ikke det en grunn i seg selv til å hindre ham i å bruke offentlige bygg for meningsytring.

        Han ble ikke nekta, heldigvis, men det virker som det er mange skribenter på radikalportal som mener han burde bli nekta.

        Man kan ikke bare begrense alle steder en person kan ytre meningene sine, og så si det er greit, fordi han/hun kan da ytre seg fritt privat. Medier støtta av det offentlige bør være åpne for alle.

        1. Lars Vilks er blitt intervjuet på TV og i andre medier. De intervjuene jeg har sett, så har han også blitt fulgt opp med spørsmål fra stort sett godt foberedte intervjuere.
          Jeg synes denne formen er helt grei, har ingen innvendinger mot formen og kjenner heller ikke til at det har vært krav om at slike intervjuer ikke skal finne sted.

          Men selv om Lars Vilks har sin ytringsfrihet i behold, så betyr ikke dette at det offentlige har plikt til å stille med talerstol for han. Lars Vilks forsvarer en person som henger ut voldsofre, sigøynere, jøder og svarte nettopp for at de er voldsofre, sigøynere, jøder og svarte. Tolkningen skal liksom være at at dette kan oppfattes som angrep på PK-samfunnet. Men verken voldsofre, sigøynere, jøder eller svarte opplever dette slik. De opplever dette som trusler.
          Du velger altså å stille deg til forsvar for den som fremmer slike trusler og forsvarer disse.
          Jeg velger å stille meg på ofrenes side. Og det er der «venstresiden» bør befinne seg.

Kommentarer er stengt.