For å få til en endring i klimapolitikken må folket kreve politisk endring.

Er du mann, er det en viss sjanse for at du akkurat nå er midt i en prosess med kløende halvbart. Eller kanskje leppepynten allerede er frodig og fin? I 2012 var det verden over registrert mer enn 1.1 millioner «Mo-Bros» eller Bartebrør, som jeg ville oversatt det til. Noen av disse er til og med kjendiser, og alle vet at kjendiser er like essensielt for suksessen til internasjonale kampanjer som sukkerkulør er for brun saus. Disse gjennomfører prosjektet «Movember» eller «No Shave November» om du vil, for å sette fokus på mannehelse og særlig prostatakreft. Mange samler også inn penger til formålet. I tillegg til de 1.1 millioner bartebrørne, antar jeg det er mange som gror barten i støtte uten å registrere seg offisielt. Jeg kjenner i hvert fall en del slike. Dette var i 2012, og kampanjen har bare vokst siden den tid. Og den er helt genial.

Du skal tygge lenge for å komme opp med et kampanjekonsept som er enklere å gjennomføre (som mann). I tillegg er det ikke vanskelig å trekke en tankestrek mellom bart og prostatakreft. Det er på en måte to av få ting kvinner aldri kan få. Det er mannemann.

LES OGSÅ: Modige Klimaløsninger

Kampanjer for klimaet
Er du menneske, er det en viss sjanse for at du akkurat nå kjenner på at noe virkelig bør bli gjort i klimapolitikken. Det gjorde i alle fall over 600.000 mennesker som over hele verden gikk i høstens «Folketog for Klima», eller «People’s Climate March», som det ble kalt på fint.

Holdningskampanjer og grønne tips til tross – jeg mener en av de viktigste tingene man kan gjøre som enkeltmenneske i klimakampen er å organisere seg og gå sammen slik at man presser makthavere og myndigheter til å gjøre de store, strukturelle endringene verden trenger. Folketoget for Klima var kjempevellykket, men dette prosjektet varte kun to dager og hadde om lag halvparten så mange offisielle deltagere som Movember hadde i 2012. Noe sier meg at vi har noe å lære av bartene.

Klimakampens evige, iboende problem er at problemstillingen i seg selv kan synes lite relevant i hverdagen, og ikke minst alt for abstrakt. Det er ikke helt enkelt å få seg til å krysse av på gjørelista ved punktet «gjøre noe med klimaproblemet». Det er på noen måter litt som de evige punktene «lære spansk» eller «gjøre ferdig strikkeprosjektet» – noe man oppriktig har lyst til, og kanskje til og med en slags planer om å gjøre, men som likevel alltid blir skjøvet ned på prioriteringslista. Og siden (nesten) alt har noe med klima å gjøre, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne.

Jeg tror det er viktig at alle begynner med seg selv, selvfølgelig. Og selv om vi nok aldri ville greie å redde klimaet uten at folk kildesorterte eller etterisolerte hus, vil vi ikke greie det kun ved hjelp av dét heller. Derfor er en av de viktigste rollene vi som enkeltmennesker kan ta i klimakampen å dra i gang eller dytte videre snøballen av engasjement og endringsvilje hos folk, og presse politikere til også å gjøre de strukturelle endringene som må til for å redde klimaet. Jeg har ingen tro på at vi vil få til noe særlig hvis ikke en samla røst selv krever handling.

LES OGSÅ: Klimakamp er klassekamp

Alle gode forslag er velkommen
Hadde jeg hatt et fasitsvar på hvordan dette best kunne gjøres, hadde jeg ikke behøvd å skrive dette innlegget. Så, fasit har jeg altså ikke. Men hva om – og det er mye mulig det er helt søkt – hva om klimaet hadde fått sitt eget No Shave November?

Hva med for eksempel:

• No Shop September

• No Mowe July (ingen klipper plena i juli)

Eller kanskje trenger vi rett og slett å få med oss Jenny Skavlan og resten av Norges instagramgjeng på å legge ut selfier der de bruker oljefri sminke, som et tilsvar på oljeproblematikken Norge forsvarer – som en del av et No Oil October.

Mitt poeng er i alle fall dette – for å få til en politisk endring, må folket kreve politisk endring. Jeg har også et spørsmål til deg. Hvis du er enig i min påstand, hva tror du da skal til for å få med oss folk? Og om du ikke er enig i at en folkebevegelse må til, hva mener du skal til for å hale oss i land på klimasiden?

PS! Takk til Kristin Hvattum for god ballkasting på denne teksten. Jenny Skavlan er hennes felt.

Teksten har tidligere vært på trykk i Kragerø blad Vestmar

 

Tale Hammerø Ellingvåg er klimaaktivst og sosialist.

Et svar på “Hva om klimaet hadde fått et eget no-shave November?”

  1. Det skjer ikke at folket krever monnende klimapolitikk. Folk flest finner seg ikke i å gå kraftig ned på forbruket og dets goder. Det bli for ubehagelig inntil klimaet blir for ubehagelig, og da er det for seint.

    Hvordan møte klimaproblemene bør være hovedsaken istedenfor hvordan eliminere dem. Man hadde kommet mye lengre med det, siden det inneholder færre krav.

    Igjen og igjen viser det seg at klimaavtalene ikke fører til mindre utslipp, så hvorfor ikke lære av erfaringen og slutte å kaste bort samvittighet på å prøve på noe man ikke får til.

Kommentarer er stengt.