Onshore vindkraft er billigere enn både kull og gass, melder The Guardian etter at de har fått tak i en forskningsrapport fra EU-kommisjonen.

Av Kristian Jørgensen

Vindkraftverk langs kysten er billigere enn kull, gass og atomkraftverk, i følge EU-analysen som har tatt i betraktning eksterne faktorer som luftkvalitet, giftighet for mennesker og klimaforandringer. Rapporten sier at for hver megawatt som produseres i timen, ligger kostnaden på 105€, dette er en betydelig forskjell fra kull og gass som koster 164€ og 233€ i timen. Atomkraft, offshore vindkraft og solenergi har en kostnad på 125€ timen.

— Denne raporten setter fokus på de sanne kostnadene for Europa sin avhengighet av fosilt brennsel, sier Justin Wilkes, en av lederne i European Wind Energy Association (EWEA).

— Fornybare energikilder blir ofte latterliggjort for å være for dyre og at de er sløsing av skattebetalernes penger. Ikke bare beviser kommisjonens rapport de alarmerende kostnadene for kull, men den demonstrerer også at onshore vindkraft er både billigere og mer miljøvennlig.

LES OGSÅ: Norge undergraver demokratiet ved lobbyvirksomhet i EU

Konservative hindre
Rapporten som ble skrevet for Europakommisjonen av konsulentfirmaet Ecofys, viser at de nye restriksjonene det konservative partiet i England prøver å få på plass, vil stenge ute den billigste og mest miljøvennlige energikilden tilgjengelig. Disse restriksjonene skal prøve å gjennomføre en begrensning på vindturbinene sin energiproduksjon, gi mindre i subsidier og være strengere på hvor og hvordan anleggene skal bygges.

Pressemeldingen fra EU-kommisjonen viser at fornybar energi kostet €38.3 milliarder i offentlige subsidier i 2012, sammenlignet med kull, gass og atomkraft som lå på €22.3 milliarder. Ecofys-analysens syn på subsidiene til kull og atomkraft ble ikke nevnt, noe som mange fornybar energi-organisasjoner har linket til en innsats fra lobbygrupper som representerer produsenter av fosilt brennsel.

Subsidierer gammel teknologi
— På tross av flere tiår med høye subsidier, så er fortsatt en godt moden kull- og atomkraftindustri like avhengig av offentlig støtte som innovative solenergikraftverk. Den store forskjellen er at kostnadene rundt solenergi synker kontiunerlig hvis man regner med de eksterne kostnadene for samfunnet rundt, rapporten viser at støtten vi gir til fosilt brennsel og atomkraft er mye større enn solkraft, uttaler Frauke Thies fra EPIA.

EUs energikommisjonær, Gunther Oettinger sa at rapporten var bare «det første skrittet» for å forstå hvordan energisubsidier fungerer i praksis, og flere rapporter kommer mest sannsynlig de neste månedene.

I fjor avslørte den tyske avisen Suddeutche Zeitung at Oettinger hadde forsøkt å slette tall i fra en kommisjonsrapport som viste i 2011 at fosilt brennsel kostet €26 milliarder i subsidier, sammenlignet med atomkraft på €35 milliarder og fornybare på €30 milliarder.

I følge Norges Vassdrag- og Energidirektorat har Norge noen av Europas beste forutsetninger for etabablering av vindkraft produksjon langs kysten og har gjort et omfattende arbeid for å kartlegge disse ressursene.

Norsk sertifikatsatsing
Radikal portal har tatt kontakt med Gudmund Bartnes, fungerende seksjonssjef for Analyseseksjonen i NVE, for en uttalelse om rapporten.

— Hvordan ser man for seg norsk utvikling av vindteknologi framover tatt rapporten i betraktning?

— Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikater er det virkemiddelet norske myndigheter for valgt for å støtte investeringer i fornybar kraftproduksjon og slik nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent i 2020. Gjennom denne ordningen skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med til sammen 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Norske myndigheter har ikke planer om å utvide denne ordningen.

— Vindenergi ses på som miljøforstyrrende i henhold til støy og estetikk. Finnes det planer for å løse dette problemet?

— Kraftproduksjon fra alle kilder innebærer naturinngrep i større eller mindre grad. Vindkraft beslaglegger areal og kan både synes og høres fra avstand. Når NVE som konsesjonsmyndighet tildeler konsesjoner, veies nytten for samfunnet opp mot ulempene en utbygging vil medføre. Miljøvirkninger, vindressurs, forsyningssikkerhet og nærhet til nett med ledig kapasitet er blant de viktigste kriteriene som ligger til grunn for vår vurdering.

Avhenger av produsentene
— Når ser en for seg at vindkraft blir en betydelig del av norsk energiproduksjon?

— I 2013 sto vannkraft for 96 prosent av kraftproduksjonen i Norge, mens vindkraft utgjorde cirka 1 prosent. Det er ventet at vindkraftproduksjonen vil vokse i årene som kommer. Det henger sammen med elsertifikatordningen som subsidierer investeringer i fornybar kraftproduksjon. Hvordan utbyggingen etter 2020 vil utvikle seg, avhenger av om investorer finner lønnsomhet i å bygge ut vindkraft. Det igjen avhenger av nivået på kraftprisen og om det eventuelt finnes en støtteordning. For Norges del foreligger det ikke planer om å utvide elsertifikatordningen til å gjelde investeringer som blir gjort etter 2020.

— Det finnes store eksportmuligheter for norsk vindenergi for å erstatte forurensende energiformer på kontinentet. Hva ser man for seg her?

— Statnett fikk nylig konsesjon til å bygge to nye overføringsforbindelser fra Norge til henholdsvis Tyskland og Storbritannia. Utbygging av disse to nye forbindelsene representerer en betydelig økning i Norges utvekslingskapasitet mot Europa.

Erlend Nikolaisen, master i økonomi,, har sett igjennom forskningsrapporten og uttaler følgende til Radikal Portal:

— Hvis tallene stemmer så vil dette være en god framtidsinvestering for Norge, og et stort framskritt fra å bruke subsidier på anlegg til fosilt brensel. Riktige investeringer i denne teknologien vil vi tjene godt på i lengden da det blir billigere å produsere energi per watt, men vi kan også få tilbake disse midlene ved å la energiprodusenter i resten av Europa bruke norske vindturbiner.

Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.