I en artikkel trykket i Aftenposten 9. november siteres Tor Bach, redaktør for nettstedet Vepsen, på at norsk nazisme er på et historisk lavmål.
Researchkollektivet INFO ønsker her å stille spørsmål ved en del av Bachs uttalelser.
I etterkant av Researchkollektivet INFOs avsløring av Ole Nicolai Kvislers internasjonale nettverk har det blitt skrevet flere artikler om saken i forskjellige aviser. I Aftenposten den 09. november kan Tor Bach fortelle oss om tilstanden blant norske høyreekstreme. Her kan vi lese at bevegelsen nå er på et historisk lavmål, at de ikke hadde beveget seg ut på gatene siden Hess-marsjen i år 2000 og at nye former for konspiratorisk ekstremisme er en mye større trussel. Ikke på noe sted i artikkelen blir Bach presset på disse uttalelsene fra Aftenpostens side. Han forsøker heller ikke å underbygge dem på noen måte. Heller ikke på nettsiden Bach er redaktør for, Vepsen, finner man statistikk eller forklaring på hvor disse uttalelsene kommer fra.
Bach bruker sterke ord som «historisk lavmål», men presenterer ikke noen tall for å forsvare sin påstand. Verken i artikkelen eller via Vepsen. Dermed har man ikke noe annet valg enn å se på de tilgjengelige data selv. Det man da ser, er at det har vært en økende aktivitet over de tre siste årene. For eksempel går Nordfront fra 55 rapporterte aktiviteter på 14 ulike steder i 2012, til 121 rapporterte aktiviteter fordelt på 39 ulike steder i 2013. Tallene så langt i år viser en fortsatt vekst. Her er det ikke bare snakk om at egen innrapportering har økt, men også en økende etablering av nye, lokale grupperinger.
Bach ignorer også fremgangen det nazistiske miljøet har hatt ved å opprette egne media-kanaler. Først gjennom nettstedet Fyret og nå gjennom Frieord. Disse nettstedene bidrar til at nazistiske miljøer kan nå ut til langt flere mennesker, blant annet gjennom deling på sosiale medier. Dette har gjort at deres tolkninger, løgner og skremselsbilder nå når mennesker de aldri hadde kunnet komme i kontakt med tidligere, med deres forskjellige blader, radioprogrammer og obskure nettsider på 90- og 00-tallet. Man ser også en urovekkende tendens til at nazister i større grad en de siste 60 årene får ta plass i det offentlige ordskiftet. Det beste eksempelet på dette er den mye omtalte debatten ved Sølvberget kulturhus i Stavanger, hvor en nazist fra Borgervernet Rogaland og Nordfront ble invitert til å presentere tankegodset sitt.
Det at norske nazister ikke lenger beveger seg ut på gatene, finnes det noe mer grunnlag for å hevde. Den siste offentlig annonserte marsjen fant, som Bach sier, sted i år 2000. Det finnes dog flere måter å markere tilstedeværelse i gatene på enn ved å holde store marsjer. Man kan for eksempel samle sammen svenske meningsfeller for å marsjere uannonsert, slik som Nordfront gjorde i Trondheim i 2012, man kan arrangere julebord med et 30-talls nazister på La Bohemé i sentrum av Oslo slik man så det samme året, eller man kan arrangere fjellturer hvor nazistiske symboler heises i norsk natur. Dette kommer i tillegg til mindre grupper med nazister, som rundt om i landet går sammen for å henge opp klistremerker og plakater, dele ut flyveblader, feire merkedager eller trene kampsport.
Det norske miljøets sterke bånd til svenske nazister er heller ikke nødvendigvis et svakhetstegn. De nære båndene på tvers av landegrenser har gjort at norske nazister har fått støtte og hjelp de ellers hadde måttet klare seg uten og at de har kunnet importere ferdige strukturer og organisasjonsmodeller de ellers hadde måttet utvikle på egenhånd.
Videre i sin uttalelse skifter Bach fokus vekk fra nazistene saken egentlig handlet om og over til den såkalte Frimannbevegelsen: Et marginalt miljø med bakgrunn fra vaksinemotstand og alternativkretser, som nylig fikk ufortjent mye oppmerksomhet da en av lederskikkelsene ble kastet ut fra hjemmet sitt. Bach unnlater her å fortelle oss noe om hvorfor denne bevegelsen er «mye farligere enn nazister», men fremstiller det som et ubestridelig faktum. Frimannbevegelsens tankegods inneholder ofte antisemittiske elementer og den mye omtalte lederskikkelsen er i kontakt med flere kjente nazister på sosiale media, men hvordan denne bevegelsen er farlig for samfunnet må forklares nærmere hvis påstanden skal ha noen troverdighet.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Bach over lengre tid har forsøkt å fremstille norsk nazisme som marginal og ufarlig. Forskning på nazisme har en tendens til å bli vridd og overdramatisert i media på en måte som tilskriver gruppene og enkeltindividene akkurat den relevansen og posisjonen de selv ønsker seg. Det er derfor viktig at informasjon om miljøene formidles på en behersket og kunnskapsbasert måte, som ikke hjelper dem i deres rekrutteringsarbeid eller sprer unødig frykt. Det er likevel et problem når dette instinktet for avdramatisering fører til at man ikke lenger sprer nyttig informasjon, eller som i dette tilfellet deler uriktig informasjon. Dersom Bach og Vepsen ikke ønsker å spre korrekt informasjon om farlige miljøer, også når denne informasjonen kan være skremmende, må vi spørre oss selv hva Vepsens faktiske formål er.
Se også: Ekstremister og eksperter