Hva vet vi egentlig om seksuelle overgrep i krig?

I Colombia blir menneskekropper utnyttet av grupper som skaper frykt og som slik oppnår makt. Andre ønsker rett og slett å bli seksuelt tilfredsstilt.

Ulike former for seksualisert vold utøves mot sivile og militære ofre i mange konflikter over hele verden. Grusomme overgrep, det være seg voldtekt, tvungen prostitusjon, tvungen abort, tvungen nakenhet eller ulike former for seksuell tortur, er den tragiske realiteten. Etter dokumentasjonen om den utstrakte bruken av seksualisert vold i konflikten i det tidligere Jugoslavia, har slike overgrep blitt satt på dagsorden. Ikke bare som en tragisk “bi-effekt” av konflikt, men også som del av overlagte militære strategier.

Seksualisert krigsstrategi
I flere konflikter verden over har det nemlig vist seg at seksualisert vold har fungert som et våpen brukt i en klar krigsstrategi, for eksempel for å fordrive mennesker fra et strategisk område eller i forbindelse med massedrap og etnisk rensing. De siste årene har man derfor sett en tendens innenfor så vel aktivistgrupper som internasjonale organisasjoner, hvor seksualisert vold brukt som et våpen i krig og seksualisert vold brukt som krigsstrategi, har blitt hovedfokuset.

Selv om dette reflekterer virkeligheten i enkelte konflikter, omfatter det likevel ikke nødvendigvis hele det komplekse bildet som seksualisert vold i konflikt utgjør. Langt fra alle som har blitt utsatt for seksualisert vold i en konfliktsituasjon har vært ofre for en instrumentell eller strategisk handling, men effekten av overgrepene er like alvorlige for dem som blir rammet. Historiene deres er like viktige.

Voldens mange ansikter i Colombia
Colombia har gjennom flere tiår med konflikt sett en rekke menneskerettighetsbrudd og overgrep, hvor sivilbefolkningen ofte er ofrene. Kjernen i den flere tiår lange konflikten i det søramerikanske landet, er kontroll over landområder. Og befolkningen ender derfor ofte som brikker i de væpnede gruppenes spill.

Å bo i et område kontrollert av en væpnet gruppe kan være nok til å bli ansett som en sympatisør av denne gruppen, noe som dermed gjør deg til et naturlig mål for dens motstandere. Å kontrollere land og folk gjennom å skape et miljø preget av frykt og usikkerhet, har vært vanlig praksis for flere av de væpnede gruppene i den colombianske konflikten. Seksualisert vold er en del av dette bildet.

I 2008 slo Colombias konstitusjonelle domstol fast at seksualisert vold er utbredt og systematisk i konflikten i landet, og at paramilitære grupper, geriljagrupper og hæren alle har gjort seg skyldig i overgrep.

Hvem er ofrene?
Seksualisert vold skjer imidlertid ikke i én kontekst, mot én klar gruppe ofre i Colombia. I stedet ser man at overgrepene skjer i ulike situasjoner i konflikten, og at offergruppene varierer. Overgrepene har for eksempel vært en del av volden som utøves i forbindelse med ulike typer angrep, da ofte som en del av en rekke grove voldshandlinger samt ødeleggelse av hus og materielle verdier. Overgrep skjer også som en integrert del av territoriell kontrol, for eksempel ved at det brukes som en straffemetode av den væpnede gruppen som har kontroll over et gitt område. Videre utøves det seksualisert vold innad i væpnede grupper, og man har også funnet eksempler på at seksualisert vold har blitt begått mot væpnede aktører i fangenskap hos en av sine motstandere. Til sist har man også har sett at ulike typer seksuelt slaveri, blant annet tvungen prostitusjon, fasiliteres av konfliktsituasjonen og styres av væpnede aktører.

Noen ganger er altså ofrene sivile, andre ganger soldater. Noen ganger tilhører ofrene gruppens “egne”, andre ganger er det personer som tilsynelatende tilhører “fienden” som blir rammet. Og noen ganger bærer volden preg av å være resultat av strategiske avveininger, man ser at den fungerer som et middel for å oppnå noe i krigføringen, men ofte er denne klare strategien vanskelig å avdekke og man antar derfor at annen motivasjon ligger til grunn.

Seksuelt slaveri
Et eksempel på det siste er seksuelt slaveri knyttet opp mot konflikten som er et betydelig problem i Colombia. I større byer som Medellín, Calí og Cartagena har man sett eksempler på at personer som allerede arbeider som prostituerte, har blitt kidnappet av væpnede aktører, hovedsakelig fra paramilitære grupperinger, og sendt for eksempel til avsidesliggende gruveområder, hvor de har blitt tvunget inn i ubetalt prostitusjon og utsatt for overgrep. Dette er vold som utøves mot en allerede marginalisert gruppe og som derfor dessverre får relativt lite oppmerksomhet. I tillegg passer ikke nødvendigvis denne volden inn i vår forståelse av hva strategisk seksualisert vold i konflikt er, og historiene til disse ofrene havner ofte i bakgrunnen.

Seksuelt slaveri i en konfliktsituasjon som dette er et eksempel på aktiviteter i skjæringspunktet mellom det som gagner den væpnede gruppen, det som gagner den lokale enheten av denne gruppen og det som gagner den enkelte soldat eller kommandant. De væpnede aktørene kan, med den makten de innehar på grunn av sin uniform og sitt våpen, utnytte og kontrollere ressurser i det området de styrer. Noen ganger blir menneskekropper sett på som en av de ressursene gruppen kan kontrollere. Dette kan bidra til å øke gruppens maktposisjon i konflikten, ved at det skaper frykt og understreker hvem som har kontroll og makt i et gitt område. Men hovedmotivasjonen for seksuelt slaveri kan ikke sies å være strategisk. I stedet virker det heller som at det hovedsakelig handler om økonomisk vinning og seksuell tilfredsstillelse for dem som er involvert i disse overgrepene.

Tvungen abort og tvungen bruk av prevensjonsmidler
Et annet eksempel fra Colombia, som kan se ut til å ha en helt annen motivasjon enn seksuelt slaveri i en konfliktsituasjon, men som like fullt også er konfliktrelatert seksualisert vold, er overgrep som skjer innad i væpnede grupper i form av tvungen abort og tvungen bruk av prevensjonsmidler.

I flere av Colombias geriljagrupper er det dokumentert at kvinnelige soldater, også mindreårige, har blitt pålagt å benytte prevensjon ved at de har fått innsatt spiral i forbindelse med at de har sluttet seg til gruppen. For dem som har blitt gravide, har tvungen abort, også sent i svangerskapet, forekommet. Det hører med i dette bildet at disse overgrepene hovedsakelig skjer i geriljagrupper i Colombia, også fordi disse gruppene er de eneste aktørene i konflikten som har stridende kvinner i sine rekker. I tillegg vet vi at holdninger til denne praksisen varierer mellom de ulike geriljagruppene, men man har grunn til å tro at det har vært og er et betydelig problem.

I motsetning til seksuelt slaveri, skjer disse overgrepene i kontrollerte omgivelser og uten at de har klare fordeler for enkeltindividene som utfører dem. I stedet er overgrepene knyttet opp mot et av gruppens grunnleggende mål i konflikten – å ha en effektiv kampenhet, og man har grunn til å tro at de skjer som følge av direkte ordre.

Man kan altså se på dette som resultatet av en konflikt som oppstår mellom disse kvinnenes potensielle rolle som mødre og deres rolle i gruppen – som soldat. I denne sammenhengen kan man lettere se det seksuelle overgrepet som en strategisk handling, men man kan fortsatt sette spørsmålstegn ved om vi kan kalle det et våpen i krig.

Overgrepene vi ikke teller
Seksualisert vold, både i krigs- og fredstid, er et tema omgitt av mye tabu og traumer. Også i Norge ser vi eksempler på hvordan ofre unngår å rapportere overgrep i frykt for represalier, sosial utestenging og den belastningen en etterforskning ofte innebærer. I en konfliktsituasjon er hindrene for å rapportere og dokumentere overgrep mye høyere. I tillegg mangler de fleste land et godt system for å rapportere og loggføre seksuelle overgrep.

Dette har resultert i underrapportering og stor mangel på pålitelig kunnskap om seksualisert vold i konflikt. Donorsamfunnet etterspør statistikk og tydelige fakta, men dette kan være vanskelig å finne. Samtidig vet vi at seksualisert vold er et betydelig problem i mange konflikter, og det behøves derfor tiltak her og nå for å hindre nye overgrep fra å skje og for å straffe de overgrepene som allerede har skjedd og tilby rehabilitering til ofre.

Forstå – men ikke unnskylde
Seksualisert vold i krig har mange ansikter, noe Colombia er et godt eksempel på. Kontekstene som volden skjer i varierer, det samme hvem ofrene er og hvilke væpnede grupper overgriperne tilhører. Alle disse faktorene er viktige dersom vi skal forstå de sammenhengene overgrep skjer i, for å på den måten være i stand til å forhindre og motarbeide dem.

Å søke en økt forståelse, handler ikke om å unnskylde overgriperne, men det faktum at overgrepene skjer i så mange ulike situasjoner og med så mange ulike grupper av ofre, sier oss at det ikke kan finnes én løsning eller et virkemiddel for å stoppe disse handlingene. En helhetlig tilnærming til problemet er derfor nødvendig. Vi må forstå at enkelte overgrep, til tross for at de er ekstremt brutale, ikke nødvendigvis utgjør en bevisst strategi.

Det er lett å gå i den fellen at man antar at alle overgrep som er brutale og utstrakte også er strategiske, men undersøkelser viser at dette ikke nødvendigvis er tilfellet. Seksuelle overgrep kan skje i relativt liten skala, for eksempel i form av seksualisert tortur mot enkeltindivider i fangenskap, og ha en klar strategisk agenda. Overgrepene kan også skje i stor utstrekning, som for eksempel ved ulike typer seksuelt slaveri, men ikke ha en klar strategisk motivasjon. Denne typen overgrep er uansett en enorm belastning både for det enkelte offer, og også ofte for lokalsamfunn og grupperinger som omgir offeret, da overgrepene bidrar til å skape frykt blant befolkningen, til å demonstrere makt og til å ydmyke.