Dilma Rousseff fra Arbeidernes Parti (PT) ble såvidt gjenvalgt ved presidentvalget i Brasil den 26.oktober. Men er det virkelig en serier for brasiliansk venstreside? Grasrota i Latin-Amerikas største sosiale bevegelse, MST – De jordløses bevegelse, er splittet i sin analyse.
Av Ingrid Andrea Holland og Ingeborg Fjeldstad – brigadister på uteopphold i Ceará, Brasil, gjennom Latin-Amerikagruppenes solidaritetsbrigader
Etter at Aécio Neves fra det høyrevridde og konservative partiet PSDB overraskende suste opp på andreplass i første valgrunde, var det stor usikkerhet om MST som bevegelse ville støtte Dilma. Særlig etter at PSBs kandidat, Marina Silva (som lenge var favoritt under første valgrunde) offentlig uttalte at hun ville støtte Aécio.
Fragmentert venstreside
På tross av den svært jevne valgkampen valgte MST likevel å forholde seg nøytrale. Dette skyldes stor misnøye med PTs politikk de siste årene. Fabio Thomas, ansvarlig for MSTs arbeid i Mellom-Amerika, sier at PT ikke lenger representerer den brasilianske venstresiden. «Forskjellen mellom PSDB og PT er er at PT er høyresiden, mens PSDB er den ekstreme høyresiden i Brasil.»
Den brasilianske grasrotbevegelsen MST kjemper for en folkelig jordreform i landet som i praksis aldri har godt bort fra en føydal jordfordelingsmodell. Kampen for jordreform kjempes gjennom lovlig okkupasjon. Brasiliansk grunnlov slår fast at jord som ikke oppfyller sin sosiale funksjon, kan eksproprieres av staten og brukes til jordreform.
MST, De jordløses bevegelse, oppstod parallelt med Arbeidernes parti (PT) og fagforeningen CUT. Sammen utgjorde de Brasils venstreside etter militærdiktaturets fall i 1985. Relasjonen mellom disse har tradisjonelt vært sterk, men etter at PT vant valget i 2003 har forholdet blitt svekket. I følge MST har PT blitt solgt til kapitalen. De mener det partipolitiske systemet i landet er gjennomsyret av korrupsjon. Store, private selskaper står for utgiftene til partienes valgpropaganda, noe som betyr at politikken i landet utformes i tråd med selskapenes interesser. «Du velger ikke parti, du velger bare hvilke selskaper som skal få sine drømmer oppfylt», slår Fabio Thomas fast. Etter at Dilma overtok presidentstolen har eksportorientert storskalajordbruk skutt i været, samtidig som prosessen for ekspropriering og omfordeling av jord har gått vesentlig saktere. De ansvarlige for denne prosessen, jordbruksinstituttet INCRA, har blitt utsatt for store kutt under påskudd av mangel på midler.
LES OGSÅ: Dilma sikret gjenvalg
Støtte med bismak
I den nordøstlige delstaten Ceará står MSTs kamp sterkt. I en av bevegelsens jordokkupasjoner i delstatens innland, Fazenda Jardim, var stemningen knyttet til valget svært spent. «Hadde Aécio vunnet ville det vært over og ut for oss,» konstaterer Pedro da Costa, en av okkupantene i leiren. Han forteller at det er takket være PTs sosiale programmer at livet i okkupasjonen er levelig. Tidligere arbeidet folk flest i Ceará under slavelignende tilstander på delstatens utallige fazendas – store gårdbruk. «Lidelsen og nøden var stor, særlig i tørkeperiodene. Da var det ikke uvanlig at folk sultet ihjel», forteller han.
Siden PT kom til makten i 2003 har forholdene på landsbygda forbedret seg drastisk. Med innføring av forskjellige sosiale programmer har folket fått mulighet til å leve et verdig liv. Det sosiale stønadsprogrammet Bolsa Familia gir familier økonomi til basisvarer og i okkupasjonene får beboerne også tilsendt basisprodukter som bønner, ris og spagetti fra jordbruksinstituttet INCRA. Pedro da Costa understreker at disse programmene er vesentlige i deres hverdag, og som følge av landets stemmeplikt er det derfor opplagt at han – som de fleste andre i området – valgte å støtte Dilma Rousseff og PT i presidentvalget. «Ingen av kandidatene representerer våre interesser, vi har aldri blitt sett, allikevel stemmer vi på Dilma for å opprettholde de godene vi har.», sier han.
Men stemmen til Dilma Rousseff ble avlagt vel vitende om at framtiden vil være preget a usikkerhet og motstandskamp. Stemmen til eks-gruve- og energiminister Dilma Rousseff betyr blant annet også et støttende signal til utbyggelsen av et enormt uraniumsgruveprosjekt i samme kommune som okkupasjonen Jardim. Utbyggelsen vil ha fatale konsekvenser for store deler av delstaten. «Det er som å velge mellom pest og kolera», avslutter da Costa.
LES OGSÅ: Dei fattige betalar VM i Brasil
Maner til kamp
MST gikk tydelig ut og mobiliserte i sine rekker foran andre valgrunde, dette tross uenighet om PT i regjeringsposisjon. På tross av støtte til Dilma i en knepen seier over PSDB, har ikke jubelen stått i taket. På sine egne hjemmesider og via de sosiale bevegelsenes avis «De Fato» maner MST til hardere kamper framover. Mer jord må okkuperes og bevisstheten om at jordreformen ikke vil komme fra regjeringen er sterk. Skal det bli fart på omfordeling av goder, et mer bærekraftig jordbruk og større politisk deltagelse, må de sosiale bevegelsene kjempe dette fram nedenfra og opp.