Ingen offentlige rom til rasisme

22. juli så vi den ytterste konsekensen av hva som kan skje, når en rasistisk og kvinnefiendtlig ideologi får vokse i en enkeltperson. Feilaktige og forenklede forklaringer på hva som er galt kan få ufattelig grusomme utfall.

Denne appellen ble holdt på demonstrasjonen utenfor Deichmanske hovedbibliotek 23. oktober.

Kjære venner og antirasister,

På samme måte som at jeg ikke ønsker at nynazister skal få låne lokaler på min barneskole, vil jeg ikke gi Document.no og Lars Vilks rett til å bruke Deichmanske bibliotek, vårt bibliotek.

Når vi vil verne om ytringsfriheten, betyr ikke det at vi ikke kan vurdere hvem vi vil slippe til i de byggene som nettopp skal romme fellesskapet. På biblioteket skal alle føle seg velkomne: barn som gleder seg til å finne en ny bok, skoleelever og voksne av alle hudfarger.

For meg er rasisme og nynazisme det motsatte av fellesskap. For fellesskapet, det rommer oss alle. Uavhengig av etnisitet eller farge, i fellesskapets rom er vi alle likeverdige mennesker.

I Norge har det fra politisk hold vært en holdning om at rasister og “nettroll” sprekker i sola. Svaret har vært: La oss gi dem rom til sine hatefulle ytringer, så ser alle hvor urimelige og latterlige holdningene er.

Men det er ikke slik det fungerer. Ekspertene sier tvert i mot at det ikke finnes noen tegn på at for eksempel netthets reduseres ved hjelp av dene «alt må frem»­-taktikken. Det er mye som tyder på at det blir MER sjikanering av at de hatefulle ytringene blir løftet fram i lyset. Og når alt skal løftes frem, så betyr det at gruppene som er ofrene for alt hatet må tåle desto mer eksponering for disse ekstreme holdningene.

For eksempel har en av politikerne som Dan Park har portrettert, opplevd ekstremt mye sjikane og trusler etter at bildet av ham kom ut i media. Vår tids rasister sprer hatet sitt under et dekke av at de bare bruker ytringsfriheten. Som en konsekvens av dette, reduserer de friheten til mennesker med andre hudfarger og religioner enn dem selv. Deres frihet til å slippe hets og sjikane, deres frihet til å ytre seg offentlig uten å føle frykt.

Vi trenger ikke se langt tilbake i vår historie, for å se hvordan ekstreme ytringer førte til ekstreme handlinger: I Oslos gater kan vi se minnesteiner innfelt i asfalten, til minne om de neste 800 jødene som ble deporterte under andre verdenskrig. Dette kunne skje fordi jødene som gruppe ble umenneskeliggjorte i den offentlige debatten, akkurat som Lars Vilks gjør når han illustrerer jøder som griser.

22. juli så vi den ytterste konsekensen av hva som kan skje, når en dypt rasistisk og kvinnefiendtlig ideologi får vokse seg ekstrem i en enkeltperson. Feilaktige og forenklede forklaringer på hva som er galt med verden, kan få ufattelig grusomme utfall.

Når rasistene kommer med sine trusler og oppfordringer til vold, skal vi svare ved å forsvare fellesskapet. Vi er her i dag fordi at vi ikke godtar at rasister får bruke vårt kommunale bibliotek til å spre sine budskap. Jeg vet ikke om den antirasistiske kampen noen gang tar slutt, for det er med en gang vi slutter å snakke om hva rasisme egentlig er at vi plutselig står ansikt til ansikt med den igjen. Derfor er det så utrolig viktig at alle dere er her i dag.

Deichmanske bibliotek burde sagt nei til å åpne dørene sine for en dypt rasistisk forsvarstale uten at noen får sjansen til å si dem i mot. Vi sier nei til Lars Vilks, nei til Dan Park og ja til fellesskapet.