Demonstrasjonen mot den svenske kunstkritikeren Lars Vilks og hans forsvar for Dan Park ble en stor suksess. — Dette er ikke annet enn et forsøk på å spre nazistisk propaganda, sier nyvalgt nestleder i AUF Emilie Bersaas.
Av Christian Boger
Bersaas var en av flere appellanter som under demonstrasjonen torsdag kveld tok til orde for at et slikt arrangement ikke har noe på et folkebibliotek å gjøre.
— Vi skal ikke godta at slike syn som Park og Vilks står for skal få noe rotfeste i samfunnet og da skal vi heller ikke godta at de bruker bibliotekene som en plattform for å spre sine ytringer, understreket hun.
LES OGSÅ: Lars Vilks – en høyreekstremist som dekker seg bak kunsten
Hun fikk i dette synet støtte av samtlige av kveldens andre appellanter. Forstander for det mosaiske trossamfunn og nestleder i Antirasistisk Senter Ervin Kohn var heller ikke imponert over Deichmanske biblioteks opptreden i denne saken.
— Vi kan ikke bare stå og se på at biblioteket godtar at slike ytringer blir videreformidlet fra deres lokaler. Dette er ikke det vi ønsker at et bibliotek skal være, konkluderte han.
LES OGSÅ: Forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund: — Avlys møtet!
Spørsmål til byråden
Til stede på markeringen var også SV-politiker, og medlem av kulturkomiteen i Oslo bystyre, Gülay Kutal. Hun har nå skrevet et brev til kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) hvor kun krever svar på hvordan byråden ser på at Deichmanske har lånt sine lokaler ut til en forening som document.no.
— Jeg ønsker nå at alle fakta rundt dette arrangementet kommer på bordet og har derfor sendt en henvendelse til byråden som jeg nå forventer å få et svar på, forteller hun til Radikal Portal.
I brevet ønsker hun blant annet å få svar på hvordan byråden stiller seg til at Deichmanske låner ut sine lokaler til et foredrag rundt en person som er dømt for å spre rasistisk hets. Hun ønsker også svar på hvordan byråden mener bibliotekene skal forholde seg til spørsmål om rasisme og mazisme i framtiden.
— I etterkant av all støyen som har vært rundt dagens arrangement synes jeg nå det er greit å få en avklaring fra byråden på hva slags grenser bibliotekene bør ha når det gjelder deres rolle i den offentlige debatt i tiden framover, understreker hun.
Godt oppmøte
Til tross for surt og vått høstvær var oppslutningen om demonstrasjonen torsdag relativt god. Radikal Portal telte rundt 150 personer fra en rekke organisasjoner og politiske partier fra hele det politiske spekteret.
— Vi er veldig godt fornøyd med dagens oppmøte og ikke minst det faktum at vi her har lykkes med å få med organisasjoner fra nesten hele det politiske spekteret, sier konferansier Vegard Velle.
I tillegg til det frammøtte på markeringen dukket det opp en kontingent fra Nye SOS Rasisme. Disse ble henvist til å demonstrere på eget sted.
LES OGSÅ: Nazistapologet holder foredrag i Deichmanske bibliotek
I Berlin finnes det en liten glassglugge i et torg og skuer man gjennom denne glassgluggen ser man en hel ansamling av hvite tomme bokhyller. Et bibliotek er langt på vei menneskehetens arvegods for tanker, ideer og historie. Som kjent kommer de i et helt spekter fra de mest grusomme til de de nesten selvutslettende gode.
Hva er ikke bedre enn et bibliotek når det kommer til å la ulike tanker og syn bryne seg på hverandre. Ideene når de står mellom to permer har ingen som helst slagkraft, det er først når levende mennesker løfter dem ut i det virkelige liv at ideene også får liv. Hjemme har jeg en koran og en bibel, de har jeg nensomt lagt oppå hverandre for å se om de begynner å krangle. Så langt har de ligget der tyste og ikke leet seg så mye som en millimeter. Dette på tross at de begge inneholder tankegods som har vært sterkere enn sev en atombombe.
Hva har så denne hendelsen i biblioteket skapt, det har skap publisitet og det har skapt reaksjoner. Begge deler kan være positivt, det første gir oss mulighet til å fundere og tenke over hva som foregår rundt oss, det andre får oss opp av sofaen og transformerer oss fra observerende til handlende mennesker.
Vi bør vokte oss for å ikke la det ubehagelige vises der det kan imøtegås. Hvis vi velger å feie det under teppet og late som om det ikke eksisterer kan vi ikke forvente at vi tar stilling og i verste tilfelle kan det hende at vi ikke en gang vet at det er der før det er for sent å gjøre noe med det.