Det begynte i Stavanger og fortsetter i Oslo, sier forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund til Radikal Portal. Han går hardt ut mot bibliotekene som tillater nazipropaganda å bli spredd i sine lokaler.
Bakgrunnen for uttalelsene at Document.no 23. oktober inviterer til møte i lokalene til Deichmanske bibliotek i Oslo. Her vil den kontroversielle svenske kunstneren og kunstteoretikeren Lars Vilks holde et foredrag som oppfattes som et forsvar for Dan Park, en svensk «kunstner» som nylig ble dømt til 6 måneders fengsel for «hets mot folkegrupp». Park har tre tidligere dommer bak seg for lignende forhold, samt ærekrenkelse (förtal).
– Dette er ikke noe bibliotekene, som tidligere har vært klar på sitt inkluderende og antirasistiske standpunkt bør befatte seg med, sier Kohn til Radikal Portal.
Kohn, som er leder og forstander i Det Mosaiske Trossamfund og nestleder – kommunikasjon i Antirasistisk Senter, og hans familie har i all høyeste grad fått kjenne antisemittismen på kroppen i aller verste konsekvens. Foreldrene til Kohn overlevde konsentrasjonsleire, mens elleve av søsknene til faren og syv av søsknene til mora alle måtte bøte med livet i nazistenes utryddelsesprosess mot det jødiske folket. Dette var noe som satte dype spor i familien og i Kohns oppvekst.
Klart råd til biblioteket: Avlys!
– Park er en eksponent for høyreekstremisme. Park er en del av det høyreekstreme miljøet og har bla deltatt på deres demonstrasjoner og det er også vanskelig å se Vilks som kun en naiv forsvarer av hans rett til å ytre seg. Vilks har også selv gått over grensene i forhold til det man må kunne definere som hatefulle ytringer. Mitt klare råd til biblioteket her er at de må avlyse dette møtet. De bør ikke gjøre seg til mikrofonstativ for dette her, fastslår Kohn.
– Det begynte i Stavanger og fortsetter i Oslo, kommenterer han med henvisning til debatten på Stavanger Kulturhus, Sølvberget, hvor en nazist ble invitert til å diskutere kommunens asylpolitikk.
Hengte bokser merket Zyklon B og hakekors i nærheten av jødisk kapell
Radikal Portal har flere ganger skrevet om Park og Document. Tidligere redaksjonsmedlem i Radikal Portal, Magnus Eriksson, skrev allerede i mai i år om Documents forsvar av Park. Der kom det frem at Park ide av kunst bla innbefatter å, i et lengre tidsrom, gjentagende henge opp bilder av hakekors og bokser merket Zyklon B (Gassen nazistene brukte i gasskamrene i Auschwitz under andre verdenskrig) i nærheten av det jødiske kapellet i Malmø. Dette gjorde «kunstneren» etter eget utsagn fordi han «gillar at skämta om död och mord» Kunstneren har også krenket andre folkegrupper i sin «kunst». Sist afrikanere og romfolk. Og han har bla støtte fra den nazistiske organisasjonen Svenske Motståndsrörelsen.
LES OGSÅ: DOCUMENT.NO OG NAZIKUNSTEN
Vilks, nazistapologet eller bare litt naiv?
I en artikkel på Radikal Portal mandag, går Joakim Møllersen hardt ut mot biblioteket fordi de tillater at et slikt arrangement skal holdes i deres lokaler. Møllersens innlegg har møtt kritikk særlig på bakgrunn av tittelen: «Nazistapologet holder foredrag på Deichmanske bibliotek.» Flere har tatt til orde for at dette er feil ordbruk.
Ervin Kohn er en av dem som støtter Møllersen i hans ordvalg. Kohn peker på at Vilks, som selv er regnet som en svært provokativ kunstner, ikke bare tegnet Muhammed som en Rondellhund, men at han også tegnet en «Judensau».
LES OGSÅ: NAZISTAPOLOGET HOLDER FOREDRAG PÅ DEICHMANSKE BIBLIOTEK
Judensau, var et antijudaistisk, og seinere antisemittisk, motiv som oppstod i den tyske kirkekunsten i middelalderen. Motivet viser jøder i omgang med svin og andre «urene dyr», særlig jøder som patter ei stor purke. Judensau er kjent fra karikaturer, bokillustrasjoner, veggmalerier og skulpturer i kirker og rådhus fra 1300-tallet og fram til forrige århundreskifte, først og fremst i Tyskland. Motivet ble gjenopptatt av de tyske nazistene før og under andre verdenskrig.
– Vilks rører stadig vekk i den samme skitne dammen, sier Kohn og mener det bør gi grunn til å spørre om det ikke bare er ytringsfriheten han forsøker å si noe om.
– Jeg tror ikke Vilks bare er naiv i forhold til hvem han støtter. Jeg tror at han også har sine sympatier.
«Berøringsangst for hatefulle ytringer»
Kohn er ikke så opptatt av om Park «kunst» skal tolkes som en trussel eller ikke, selv om han påpeker at å henge hakekors og bokser merket Zyklon B utenfor syngagoer vil kunne oppfattes truende, så ønsker han ikke at fokuset skal ligge der. Uansett om man ser på det som en trussel eller ikke så bør man kunne enes om at dette er en hatefull ytring.
– Trusler har vi et system for å ta oss av i samfunnet. Hatefulle ytringer, både verbale og non-verbale derimot er mer problematiske. Selv om du er kunstner så skal du ikke gå fri for å bli imøtegått. Det synes dessverre ofte som om vi har en berøringsangst for å håndtere hatefulle ytringer i samfunnet, og det er synd.
Kohn gikk tidligere i år sammen med ARS-leder Rune Berglund-Steen, i en kronikk i Aftenposten kalt Folkemord og offentlig debatt, ut mot Civita som hadde tatt til orde for å fjerne lovparagrafen mot hatefulle ytringer. Vi trenger motytringer, skrev de, men vi trenger også et lovverk som beskytter mot hatefull tale.
«Det er faktisk en vesentlig konsekvens av dagens forbud at eksempelvis jødiske nordmenn slipper å støte på oppfordringer til utslettelse som en del av den daglige rutinen med å lese norske aviser og se norsk fjernsyn.», heter det i kronikken.
– Om bibliotekene som tidligere har hatt en aktiv rolle i inkluderingsarbeid og som bla har hatt et samarbeid med Benjamin Hermansens minnefond nå skifter linje og går bort fra sin nulltoleranse mot rasisme og lar nazistapologeter slippe til i sine lokaler og definerer sin linje i tråd med de mest liberalistiske ytringsfrihetsfundamentaliser er det en trist utvikling, hevder Kohn
«- Trusler har vi et system for å ta oss av i samfunnet. Hatefulle ytringer, både verbale og non-verbale derimot er mer problematiske. Selv om du er kunstner så skal du ikke gå fri for å bli imøtegått. Det synes dessverre ofte som om vi har en berøringsangst for å håndtere hatefulle ytringer i samfunnet, og det er synd.»
Helt enig. Hatefulle ytringer bør møtes, fremheves og diskuteres. Kunstnere skal selvsagt ikke være immune mot kritikk. Men at Kohn og (ihvertfall deler av) Radikal Portal mener måten å gjøre dette på er å nekte en åpen debatt i et offentlig bibliotek er imidlertid oppsiktsvekkende. Det er nettopp dette som er berøringsangst: man er såpass redd for at «kontroversielle» ytringer skal bre om seg at man møter dem med utestengelse fra offentligheten heller enn å ta debatten. Man imøtegår ingenting ved å stenge det ute og erklære det utenfor hva offentlige lokaler kan tillates å huse i en fri meningsutveksling.
Møllersen, som endte opp med å droppe å diskutere sak til fordel for å be folk om å «lære seg å lese», gikk i eget kommentarfelt fra å påstå at «Vilks gjør seg stor streben med å få vist fram nazipropaganda på et bibliotek i Norge med hans positive kommentarer til» og til å presisere at han faktisk ikke mener at Vilks og Document er interessert i å spre nazipropaganda (til tross for lag på lag med assosiasjonsskyld det da er vanskelig å se hensikten med), men at møtet allikevel ikke har noe i et folkebibliotek å gjøre fordi materialet i seg selv er såpass støtende.
Det betyr med andre ord at ytringsfriheten på offentlige arenaer (riktignok ikke i tekstform, forstår jeg Møllersen rett) bør vike dersom diskusjonen innebærer at støtende ting vil bli vist i illustrativ hensikt. Ihvertfall om det er meningsmotstandere som står som arrangører (RP så ingen problemer i å publisere disse tegningene, formodentlig fordi de er ute i et ideologisk edelt ærend, i motsetning hva man mistenker om Vilks). Noen prinsippiel forklaring på hvor denne grensa går var det vanskelig å få høre før «lær dere å lese»-autopiloten ble slått på.
Vi får håpe «nazistapologet»-merkelappen ikke blir en del av det vanlige ideologiske skytset som benyttes, da det er et begrep som også vil brukes for å sverte (blant annet) folk som Chomsky og Finkelstein, og alle andre som ikke lar sine prinsipper vike så fort det er snakk om personer hvis holdninger man mener er forkastelige. At Kohn gjør det til en del av sitt vokabular er dessverre ikke særlig overraskende, og mon tro om det ikke i fremtiden vil komme tilbake for å bite flere RP-skribenter i bakenden, med MIFF og deres likesinnede som avsender.
Grunnen til at Antirasistisk senter, Mosaisk trossamfunn og mange andre ikke ønsker et nazistisk budskap på biblioteket er fordi vi har lært av historien hva økt aksept og legitimitet for nazismen vil bety. Får nazistiske budskap slippe til i offentligheten, vil det ganske raskt gi økt legitimitet til nazistenes budskap. Det vil bety større aksept for at høyreekstreme opererer uten motstand og flere steder i offentligheten, noe som også vil gi dem vekst. Nazistisk vekst er vi forhåpentligvis enige om at vi ikke ønsker, for det vil bety mer vold og flere drap på minoritetspersoner og antirasister, siden nazisters ytringsform er vold og kontroll over gata. Nazisters ytringsform er trusler og skremsler. Det fins grenser for hva som bør være tillatt å si i offentligheten, og den grensen går ved nazistiske ytringer.
«Grunnen til at Antirasistisk senter, Mosaisk trossamfunn og mange andre ikke ønsker et nazistisk budskap på biblioteket er fordi vi har lært av historien hva økt aksept og legitimitet for nazismen vil bety.»
Men, som Joakim Møllersen også har sagt seg enig i, verken document eller Vilks er ute etter å spre et «nazistisk budskap». Det skal derimot holdes et foredrag vedrørende grensene for ytringsfriheten og straffen av Park, og i en slik kontekst er man nødvendigvis nødt til å vise frem det relevante materialet.
«Får nazistiske budskap slippe til i offentligheten, vil det ganske raskt gi økt legitimitet til nazistenes budskap. Det vil bety større aksept for at høyreekstreme opererer uten motstand og flere steder i offentligheten, noe som også vil gi dem vekst.»
Dette er en påstand, og ikke et faktum. En kontrapåstand, som jeg personlig mener det er mer hold i, er at man ved å stadig utvide definisjonsrammene for «uakseptable ytringer» nettopp skaper en forargelse over tingenes tilstand som fører til at mer ekstreme krefter får økt oppslutning, da deres konspiratoriske verdensbilde faktisk langt på vei blir bekreftet. Og jeg må minne deg om at det er Vilks, og ikke Park, som skal holde dette foredraget, og at det dreier seg om ytringsfrihetens grenser, ikke å agitere for nazismen.
«Det fins grenser for hva som bør være tillatt å si i offentligheten, og den grensen går ved nazistiske ytringer.»
Igjen, dette er din personlige mening. Min personlige mening er at nazistene fritt bør få spre hatideologien sin, og at det er gjennom åpenhet man best bekjemper dem. Men dette er egentlig irrelevant for denne diskusjonen, for meg bekjent er det ingen som har hevdet at Vilks kommer til biblioteket for å holde en naziappell. Det holder å se på de tidligere foredragene han har hatt om dette for å avkrefte en såpass drøy påstand.
Om noe har denne debatten rundt Vilks gjort meg desto mer sikker på at en meget vid ytringsfrihet er nødvendig og trenger et sterkere vern enn den har per idag, da enkelte i fullt alvor faktisk sidestiller en diskusjon om ytringsfrihetens kår med nazipropaganda, ene og alene med utgangspunkt i assosiasjonsskyld og materialet som vil bli vist frem.
Hva som er det reelle motivet til Vilks, kjenner vel ikke du eller jeg til. Men de facto sprer han nazipropagandaen til Park. Og det er slett ikke første gang at Vilks sprer et rasistisk budskap. Det er rett og slett det han sysler med for tiden, noe som er godt kjent i Sverige. Se f.eks her: https://radikalportal.no/2014/10/20/lars-vilks-en-hoyreekstremist-som-dekker-seg-bak-kunsten/
At Vilks kamuflerer nazismen til Park bak kunst og ytringsfrihet, er rett og slett feigt. Park selv kaller dette for ironi, men når han selv deltar i nazimarkeringer sammen med andre som hyller Hitler, blir det ikke særlig mye ironi igjen.
«Hva som er det reelle motivet til Vilks, kjenner vel ikke du eller jeg til.»
Allikevel skriver du noen linjer senere: «At Vilks kamuflerer nazismen til Park bak kunst og ytringsfrihet, er rett og slett feigt.» Hvis du er i stand til å fastslå at han går inn for å kamuflere noe, så mener du vel å kjenne det reelle motivet hans? Eller i hvert fall å være i stand til å fastslå hva det _ikke_ er?
«De facto» har forøvrig også Radikal Portal spredd nazipropagandaen til Park. Se den første artikkelen om dette foredraget her på siden…
Dan Parks kunst er støtende og i noen tilfeller pubertalt avskyelig, men å dømme Parks til et halvt år i fengsel av den grunn høres mer ut som historier fra diktaturer og totalitære samfunn. (Slår du ned noen tilfeldig på gaten og gjør de uføre for livet så vil du mest sannsynlig få omtrent en like lang dom i Norge) At Vilks ønsker å problematisere Dan Parks dom i lys av ANDRE provoserende kunstverk av andre kunstnere må i så måte være helt på sin plass.
Engang så var venstresiden forsvarere av provokativ kunst med utfall mot feks kirken. I dag er venstresiden blitt den nye borgeligheten og den «gode smaks» forsvarere. Er det noe som trenger å bli utfordret med karikaturtegninger og satire i dag på grunn av forstokkede tradisjoner så er det visse religiøse miljøer. Noe som Vilks dessverre betaler i form av livsvarige trussler. Så Radikal Portal: Dere henger ut feil mann da Lars Vilks er en av ytringsfrihetens forsvarere og virkelige helter. Shame on you!
Et av Lars Vilks flotteste kunstverk: Den fiktive staten Ladonia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Ladonia_(micronation)
Håper mange møter opp og hører på denne flotte kunstneren og overser tøvet på disse sidene.
Vilks sparker nedover på andre minoriteter som står svakt og som blir diskriminert. Dette er ikke noen heltemodig forsvar for ytringsfrihet. Men en feig stigmatisering av grupper som allerede er utsatte. I sin tid ble jødedommen omtalt som et forstokket religiøst miljø, som det kristen-hvite majoritetssamfunnet kunne sparke ned på. I dag er det islam. Retorikken over nærmer seg faretruende en viss ekstremt og farlig retorikk fra før andre verdenskrig.
Jeg er sikker på at de aller fleste muslimer vil ha seg frabedt å bli kalt tilhørere av en svak gruppe. De er tross alt 1,2 milliarder mennesker det er snakk om her. Religionens mer ytterliggående tilhengere har med blotte tilstedeværelse og trusler om sanksjoner sørget for et strupet debattklima i Europa. Voltaire sa i sin tid: «For å vite ut hvem som har makten over deg må du vite hvem du skal kritisere.» Kan man trygt kritisere jødedom og kristendom i Europa i dag? Ja. Kan man trygt kritisere islam? Nei. Ikke kom til meg med «svake grupper».
Det å behandle muslimer som annenrangs mennesker som må tas i med silkehansker og som ikke tåler det samme som andre mennesker i den vestlige verden er kanskje den største og mest katastrofale feilen man har gjort i Vest-Europa de siste femti år. Det blir ikke mye egalitet av å behandle folk som svake og hjelpeløse ofre. Her skal sies at høyre- og venstresiden skal dele like mye skyld, men man kommer like sjelden over folk fra venstresiden som vil rydde opp som man opplever snø i Miami.
Tja, jeg tror jeg har mange med meg når jeg synes motstand mot abort eller kvinnelige prester, eller motstand mot æresdrap og livslang tvangsvoldtekt(arrangert ekteskap), eller at kvinner må dekkes til og være mannen underdannig, er kritikk helt på sin plass. For ikke å si helt nødvendig i et opplyst samfunn. Det samme mener jeg også når meningsrommet og ytringsfriheten reelt snevres inn av trusler og fatwaer enten det er mot Salman Rusdhi eller Lars Vilks.
Krenkelseskulturen lenge leve. La oss forby alt som krenker meg!
Pussig at folk blir så sinte av tegninger. Jeg for min del blir mer opprørt av å se folk som skjærer hodet av «vantro» på youtube, men det er bare slik jeg er. Trodde forresten moderne kunst ble vurdert ut fra dens evne til å provosere og utfordre etablerte forestillinger. I så fall må denne Dan Dark være en meget dyktig kunstner.
Nei, alle provokasjoner er ikke gode provokasjoner, for eksempel nazistiske sådanne, som vi har god grunn til å bli provosert over, ikke sant.
Om Lars Vilks «Judensau», så var dette et direkte svar på et retorisk spørsmål om ikke støtende karikaturer mot jøder av samme art som muhammed-karikaturene ville vakt like stort sinne og oppsikt. Svaret var åpenbart nei, da «Judensau»-tegningen ikke utløste verken gatedemonstrasjoner eller drapstrusler. Formålet med tegningen var altså å eksponere dobbeltmoralen ved den store indignasjonen over muhammedkarikaturene. Formålet var absolutt ikke anti-semittisme.
http://www.thelocal.se/20070905/8402
«Vilks said he had observed how Muslims were treated with greater care than other religious groups. It was with this in mind that he composed the drawing ‘Modern Jewish sow, swollen by capitalism’, a drawing he published on his own website as a response to a rhetorical question from a Swedish journalist.
«The ‘Jew sow’ is crystal clear and belongs to a particular situation. It’s a parody of a caricature, it’s so over-explicit. I understand that the picture itself in another context could be explosive. But I’m no anti-Semite.»
Jeg vil anta at Judensau-karikaturen vekket like mye harme og avsky i de jødiske miljøene, som Muhammed-karikaturene vekket i de islamske.
Forskjellen er at antallet muslimer i Europa i dag er flere enn antallet jøder, av historiske årsaker som vi kjenner alt for godt til. Og at førstnevntes protester derfor blir mer kraftfulle.
For det andre har Vesten de siste par tiårene ført en rekke kriger mot islamske land. Hånd i hånd med dette har det også fra offisielt hold kommet tirader av antiislamsk og rasistisk propaganda, nettopp for å delegitimere de nye fiendene det var viktig å mobilisere folk mot. Årsaken er det er lettere for folk å akseptere drap på en fiende som de aksepterer er som mindre menneskelig, brutale og annerledes. Når du har avhumanisert fienden, er det lettere å drepe han. Dette har også mange muslimer merket seg, og Muhammed-karikaturene ble for mange dråpen som rant over i begeret. Nok var nok. Folk var lei av å bli tråkket på. Og den følelsen bør flere av oss, som kjenner seg tråkket på, reflektere over. I stedet for da å akseptere rasisme som setter hvite mot svarte, kristne mot muslimer, nordmenn mot arabere, bør vi heller kjempe for solidariteten og kollektivet, den følelsen som preget mange i etterkrigstiden og som gjorde at vi gradvis fikk et bedre liv, og som ga lite rom for svovelpredikanter.
«Forskjellen er at antallet muslimer i Europa i dag er flere enn antallet
jøder, av historiske årsaker som vi kjenner alt for godt til. Og at
førstnevntes protester derfor blir mer kraftfulle.»
Forskjellen er, Vegard Velle, at historisk har muslimer – i STERKT kontrast til jøder – tydd til vold når noen kritiserer dem. Allerede da Muhammeds menighet var på en håndfull mennesker klabbet en av hans tilhengere til en motstander med kjevebenet til en kamel (!).
Og slik går historien.
«Når du har avhumanisert fienden, er det lettere å drepe han. Dette har
også mange muslimer merket seg, og Muhammed-karikaturene ble for mange
dråpen som rant over i begeret.»
Det er ikke Vestens feil at muslimer plutselig ikke tålte å se Muhammed med en bombe i turbanen. Krenkelsesretorikken er vokst frem over mange år, i takt med den arabiske verdenens totale forfall. Et område av verden som har olje og absolutt ingenting annet. Det er den totale mangelen på frihet, på muligheter til å gjøre noe med livet sitt og religionens kvelende tak som gjør folk forbannet. Men ok, USA er som vanlig ok å skylde på.
Utfordringen ved å forby eller på annen måte utelukke meninger vi ikke liker eller mener er skadelige for noe er at vi til slutt kan ende opp med at de som er for forbudene til slutt ender opp som overgriperne ved at de ikke møter motstand eller ikke tillater kritikk. Meninger og tanker selv de hatefulle bør møtes med meninger og tanker. Men motbøren har ingen som helst mening om de som har de definerte rette tankene kun fremsetter disse seg imellom. Det ser vi ganske ofte på nett i dag. De som blir kritisert holder seg unna og de som kritiserer er skjønt enige om egen fortreffelighet.
Hvor mage horekunder står frem i debatten om prostitusjon, hvor mange kvinner som har tatt abort er aktive i abortdebattene, hvor mange foreldre til barn med Downs ser man stå frem og fortelle at det for dem ikke er den berikelsen i deres liv som man kan få inntrykk av at det å få et barn med Downs er.
Mer åpenhet sa vår tidligere statsminister, spørsmålet er om det er mange som er enige med ham i det!
Men handler dette om å «utelukke meninger vi ikke liker eller mener er skadelige»?
Inkluderer ytringsfriheten retten til å hetse enkeltpersoner eller grupper av mennesker?
Bør vi gi talerstol de som gjennom ord, tale eller «kunst» hetser og forfølger andre mennesker eller oppfordrer til slik forfølgelse?
Hvor går «kunstens» grenser?
Må ikke også de som bruker ytringsfriheten til slik hets også stå ansvarlige for dette?
Ytringsfriheten har allerede sine grenser.
Paragraf §135a
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat,forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.
d) nedsatte funksjonsevne
Slik jeg ser det handler det om begge deler og ikke bare en av delene. Se på det litt som hvordan man behandler kriminalitet, vi har lover som forbyr og vi har straffer for lovbrudd og ikke minst politi som har som jobb å fange de kriminelle. Men politiet jobber også med forebyggende arbeid og de har ulike programmer hvor de er i dialog med kriminelle miljøer i håp om å få til en endring.
Skal vi så dekke over rasismen fremfor å imøtegå den og ikke minst forstå dens grobunn kan vi ikke gå utenom samtalene med de vi anser for å være rasistene.
Alt for mange innlegg er rene formaninger fra ulike mennesker uten at det fører til noen som helst dialog. Man kan få en spinkel debatt hvor alle er skjønt enige, men slike debatter kommer det ingen ting ut av annet enn at de som deltar får bekreftet at andre er enige med dem.