Foto: Didriks

Jeg er ingen helsefreak. Jeg er ingen lavkarbodame, paleo-entusiast, økologitroende eller politisk veganer.

Jeg er litt småfeit, jeg er ikke sporty og anser heller ikke min kropp som et tempel. Jeg har overhodet ingen planer om å tape meg, begynne med mindfullness eller starte en renselsesdiett.

Men jeg skriver likevel her og nå om maten, kroppen og vi – og om fremmedgjøring.

Festmåltid eller kalorikonsumpsjon
Det begynte en solvarm sommerdag. Vi var i feriehuset i Danmark, og planla en grillaften. Jeg dro i nærbutikken i lille Bellinge for å handle inn kjøttmat til grillen.

Foran en stor, dansk kjøledisk ble jeg stående. Når jeg sier stor, mener jeg stor: sammenligna med den kjøledisken jeg vanligvis handler fra, var denne i dobbel bredde og halvannen lengde. Hele beholderen var full av ribbe. Svineribbe, til 29 kroner kiloet – og kjøpte man to, fikk man den tredje på kjøpet.

Der jeg sto og betrakta de oppstykkede griseskrottene i kjølemontren, kom det en tanke over meg. Den lød: Dette er helt feil. Dette er helt, helt feil; svineribbe er JULEMAT. Det skal være høytid å sette kniven i en sprø ribbesvor! Det er noe vi bare får én gang i året – og her får vi den kastet etter oss!

Jeg snudde meg derfra. Fornemmelsen i magen var tydelig: jeg kjente avsky. Vemmelse over dette meningsløse sløseriet. Kvalme. Jeg tok en beslutning på stedet: dette svinekjøttet skal jeg ikke ha mer av. Det er for billig; det er noe som er galt. Enten er det bøndene som ikke får den lønna de skal ha, eller det er dyrene som lever som industrielle enheter i stedet for som levende skapninger.

Produksjonsenhet med liggesår
Da jeg begynte å undersøke, fant jeg at jeg hadde mer rett enn jeg trodde. Jeg hadde rett i begge deler. Dansk landbruk, og i særdeleshet dansk svine- og hønseavl, er høyst pressa – av lønnsomhetsårsaker. Bøndenes effektivitet er strukket til bristepunktet, med enorme bestander som lever tett. Det vil si at sykdommer har god grobunn, og at dyras naturlige atferd blir vrengt av stress. Hønsene hakker hverandre i hjel, grisene må få halen kupert – ellers får de den bitt av, av aggressive kolleger.

En tidligere dansk landbruksminister uttalte at man måtte akseptere en sykdomsprosent på 20 blant kyllingene. Han mente at 20% av kjøttet ville være salmonellainfisert, og at det måtte kjøperne avfinne seg med! I dag er hønsebestandene noe friskere, men dansker spiser likevel ikke smilende egg… det tør de ikke. Og dansk svin er blitt famøst for de resistente MRSA-stafylokokkene, etter at antibiotikabruken har skutt i været. Også friske dyr medisineres.

Min venninne, som er veterinær, beskrev også norsk regelverk i svineavl, kontra regelverket i EU. Her i landet ligger purkene trangt – der ligger de i flere etasjer. Her er bingene små – der er bingene utstyrt med metallbøyler som hindrer svinene i å snu seg. De ligger på samme side hele tida. Veterinærer kommer innom, ikke for å se om de har fått liggesår (for det har de alle), men for å se om liggesåret går helt inn til knoklene. Først da får de snu seg.

Valget var ikke vanskelig: jeg mistet lysten på både svin og høns. Jeg sluttet å kjøpe begge deler. Men vel hjemme igjen fant jeg at butikken er full av det, og mye er kamuflert. Jeg måtte finne erstatning for koteletter, bacon, ribbe, svinesteik, kyllingfileter, nuggets, kyllinglår og -vinger. Dessuten trengte vi nye ting på brødskivene da vi kutta ut hamburgerrygg, pølse, sylterull og servelat, kyllingpølse, leverpostei og kalkunfilet. Så vi leser bakpå alle forpakninger, ser på produksjonsland, og sjekker hva som er i maten – og kjøper lammerull, okserull og fårepølse til matpakkene. Jeg har ikke klart å finne noe som erstatter leverposteien ennå, og det plager meg, men jeg kjøper den. Norsk, vel å merke – svin med tommedype liggesår vil jeg ikke spise.

Nytelsens pris
Jeg preker ikke økologi eller dyrenes rettigheter. Jeg syns ikke det er slemt å drepe noe for å spise det. Det er slett ikke slemt – men det er kjempeslemt å pine noe før man dreper det, pine det med sykdom, trangboddhet, tvangsforing og berøvelse av bevegelsesfriheten. Jeg preker heller ikke sunnhet – jeg mener oppriktig at reint vegetarkosthold ikke er i overensstemmelse med menneskekroppens krav. Vi trenger proteiner, og kjøtt er lettfordøyd og næringsrikt.

Men jeg vil gjerne preke bærekraft. Og jeg syns vårt forbruk er totalt fremmedgjort: julematen, selve festmaten som vi gleder oss til hele året, er kommet på billigsalg. Den er blitt grå hverdag, ikke engang hverdag, bare skrotmat. I tillegg er den en luskende fiende: svinet kan gi oss livsvarig MRSA-smitte. Vi forholder oss heller ikke til produksjonen. Svinegårdene er fabrikker, det kan ikke lenger kalles landbruk.

Det er vår holdning som ikke er bærekraftig. Før var høns til frikassé på lørdag, kyllinglår til bursdagsmiddag, og svin var til søndagssteik, pølser på 17.mai, og julemat med ribbe og sylte. Ikke billig skrot som man pådytter kundene for å få kjøledisken tømt. Å glede seg til noe, å vente på et stort øyeblikk, å føle at noe er sjeldent, etterlengtet, eksklusivt – hvorfor er den følelsen helt forlatt? Nå er det øyeblikkelig tilfredsstillelse som gjelder. Til hverdags.

Dagligliv på drøvtyggere
Vi har brukt de siste par årene på å venne oss til et kosthold uten disse to enkle tingene: kylling og svin. Den dagen jeg får en bærekraftig steik fra noen bortskjemte utegriser, tar jeg imot. Og våre egne høns blir den lekreste coq au vin. Men industriens høns og griser kan butikkene bare beholde for meg.

Vi spiser drøvtyggere: okse og lam, for det meste; og hval, elg, rein og geit når vi får tak i det. I tillegg har vi dreid de daglige middagene mer mot fisk og fiskemat, og prøver en ukentlig vegetardag. Det trenger ikke være noe fancy – en lørdag med risengrynsgrøt er også en vegetardag.

Å endre sine vaner er ikke lett. For familien har det vært en overgang. For meg selv var det lettere enn det kanskje er for dem som skal endre vaner av sunnhetsgrunner; for jeg følte det aldri som noe tap. Man savner ikke noe man vemmes over. Jeg innførte ikke noen «kosedager» eller unntaksregler. Det gjør man jo bare hvis man innerst inne fortsatt ønsker å spise de tingene man nekter seg selv, og det gjør jeg ikke.

Stem på ekte saueskolter
Det presset seg også sakte fram en større bevissthet om hva vi vil etterlate oss. Våre miljøfotspor er tydelige, uansett hvordan vi snur oss. Men har vi ikke selv noen valg også? Er ikke kassalappen en form for stemmeseddel? Dersom du vil stemme på Rimi-Hagens filosofi, på pressa landbruk, høy import og utarma produsenter, så kjøp alt du trenger fra billigkjedene. Stem, ved hjelp av lønna di, på folk som tvinger fram billig-tankegangen. Betal dem for å snyte oss mer. De snyter oss for rein, kortreist mat, og vi betaler dem uten å mukke!

Jeg slo fast at dette også ble helt feil. Jeg vil kjøpe skikkelig mat, fra skikkelige produsenter, og betale det det faktisk koster! Så får vi heller spise kjøtt sjeldnere. Jeg går rundt og leser på agurker: er de fra Norge er det flott, er de fra Nord-Norge desto bedre! Jeg vil ha det vi lager her, dyr som har beita i grønt gress her i Vesterålen, ikke amerikansk kveg fóra opp på mais (som gir grobunn for e.coli-smitte en masse!)

Nå har vi lagt inn bud på helt lokalt lamme- og elgkjøtt. Frukt og grønt er et springende punkt: jeg har ingen kjøkkenhage i år. Det er en øm tå, for i fjor hadde jeg jordbær hjemme, og egne poteter til flere måneders forbruk. Men jeg får tak i lokale poteter, kål og gulrøtter, samt løk og en del andre grønnsaker fra litt lengre radius. Det har gått et år eller to på denne måten, og stadig mer føles det rett; vi trives godt med valgene vi har gjort. Gammeldags mat som lapskaus, kjøttkaker og fårikål, er tilpassa disse råvarene og har fått en renessanse i vårt kjøkken.

Jeg ønsker ikke å legge meg ut med danske bønder, eller norske, eller bønder noe sted. De vil bare ha et levebrød, de også. Men vi er alle med på å presse dem ved å kreve stadig billigere mat. Jeg ønsker at vi skal bruke vår daglige stemmeseddel på dem som lager maten vår på en bærekraftig måte.

Sigrid Randers-Pehrson er sanger og mor til 3. Hun bor i Norges reineste matfat, Vesterålen, men føler seg likevel ofte snytt når hun handler inn.

98 svar på “Produksjonsenhet med liggesår”

  1. Spiser alle mindre kjøtt, trenger ikke bøndene produsere. Det er jo ikke så bonde-vennlig?! Men jeg er veldig enig. Kjøtt er noe svineri… Som man burde spise mye mindre av. Max 2 ganger i uka.

    1. så får de dyrke beter og neper og potet og gulrot slik de gjorde i gamle dager da. Det er dyrevennlig. Bøndene gir jeg i grunn f i. De burde fått behandlingen de gir dyra sine, inkludert slaktingen, for om de har hatt det så bra så gjør det jo ikke noe om de blir slaktet. Nei, jeg mener ikke bokstavelig at man skal slakte bønder, jeg bare sier det samme som kjøttetere sier om dyr. Så fort man sier det om mennesker så får man reaksjoner. Jeg er selv vegetarianer, av helsemessige årsaker, ja, for det er nemlig slik at veldig mange sykdommer blir mindre agressive hvis man ikke spiser kjøtt eller fisk for den saks skyld. Kylling er jo en historie for seg selv, spiser selsagt ikke den heller jeg da, for vegetarianere spiser nemlig verken fugl eller fisk, selv om noen hevder de er vegetarianere, men spiser kylling og fisk. Det må i såfall være fra fisketreet og kyllingtreet det da, og fryktelig seigt også siden det bare er skinn og ben, siden det visstnok ikke er kjøtt på kyllingen eller fisken. Jeg mener ikke at alle skal bli vegetarianere, det er noe folk må velge selv, blir fryktelig mye sutring ellers, men industrien burde tilbake til slik det var før på 70-80 tallet. Da fikk vi nemlig bare kjøtt på søndager og noen ganger kjøttboller fra Trondhjems på tirsdager. Ellers så var det fiskepinner og fiskekaker og fiskeboller, og likevel så var vi mye friskere og tynnere på den tiden. Hvis i tillegg dyra hadde fått løpe ute, høner og kyllinger og kuer og griser. Slik som på Katthult, der hvor Emil bor. Den grisen formelig smiler under hele filmen. Nå ble dette både svar til den jeg trykte svar og generelt da. Så håper jeg ALLE begynner å tenke, men en ting som ikke stemmer, man må ikke ha kjøtt for å leve, da kunne ikke jeg levd de siste 18 åra, er nemlig akkurat 18 år siden jeg ble vegetarianer denne måneden, og jeg lever i beste velgående, og siden jeg kuttet ut sukker og fint mel så har jeg gått ned 13 kilo…men det er en annen historie.

      1. dersom folk ville betale det kjøttet egentlig koster ville garantert bøndene gitt dyra mere plass og tid. Det som har skjedd er at de for å kunne leve av lønna si, har tilpasset seg kravene til effektivitet fra politikere mfl. Så, det er bare å innse at ribba ikke egentlig koster 29.- pr kg det, og velge det kjøttet som kommer fra utegriser, kjøttfe som går ute, sau slaktet rett fra beite på høsten, økologisk kylling mm. Man MÅ ikke ha kjøtt for å leve, men i menneskets historie er det ganske sikkert at vi som mennesker antakelig ikke hadde vært som i dag hvis vi ikke hadde spist kjøtt. Hjernen hadde antakelig veid mye mindre og vi hadde ikke vært like smarte..

        1. Eg forstår ikje den tankegangen der «om menneske rikke hadde spist kjøtt, så hadde vi ikje vært som vi e) .. ok? e vi så geniale då? i don’t think so. Kem vett ka retning det hadde gått i ellers. Dessuten e d jo kun antagelser. Tror neppe at vi e så sykt smarte. Bare se ka som skjer i verdenen, vis du ser forbi den tankegangen at mennesker e smarte.

  2. Dyr som lider er forjævlig. Men at det å importere mat i seg selv er galt, skjønner jeg ikke. «Støtt norsk landbruk» er en ekkel, nasjonalromantisk ikke-sosial parole. «Handle fra folk som ikke er like rike som oss» er et bedre ordtak. Ned med tollmurer — kun rike bønder som taper. Øst-europeiske bønder vinner.

    1. @emk1000 Så du mener svaret er å importere mer kjøtt fra kjøttfabrikker som er like ille eller verre enn de danske, legge ned norsk bærekraftig landbruk og gi opp satsingen på småskala, kortreist mat? Og hvor får du det fra at bøndene i Norge er rike og de store gårdeierene i Øst-Europa fattige? Viss du faktisk mener at dyr som lider er forjævlig, Bør du sette deg inn hva du snakker om litt grundigere før du gulper opp slike utspill.

      1. Dyrevelferd jeg selvfølgelig for. Men det gjelder i alle land. Alt fra Uganda til Norge. Å late som det er pga dyrene vi har tollmurer, er umoralsk. Da burde vi i så fall iallfall ikke hatt toll på grønnsaker/frukt.
        Om det er behov for strengere dyrevelferdsregler i EU, så er jeg i så fall for det.
        Men jeg er virkelig ikke for at jeg ikke skal få lov å kjøpe svensk melk som er akkurat like god til 5 kr per liter. Hvorfor skal 9000 melkebønder i Norge (like mange mennesker som noen kvartaler i Oslo) nekte meg og 5 millioner mennesker dette? Hvorfor skal vi bruke 30 mrd. på landbruk i støtte hvert år? Det tilsvarer et OL hvert år!! Til 40 000 mennesker. Det er komplett galskap. Og usosialt. Klart norske bønder er rikere enn italienske eller øst-europeiske bønder.
        Jeg ser ingenting galt i å importere mat. Det er ingenting galt i om maten har reist en viss distanse. Det er ingenting galt i å drive storskala. Er det galt å drive storskala klesbutikker? Er det galt å fiske med garn? Skal vi gå tilbake til fiskestenger?? Det er ingen klesfabrikker i Norge som insisterer på at jeg skal kjøpe norske gensere. La meg få lov til å kjøpe Italiensk skinke og franske oster til fornuftige markedspriser og så kan heller du og andre betale prisen det faktisk koster å kjøpe mat laget i en skråning i en dal i nord.

        1. Må nesten få lov å svare deg på dette, Emk1000: Fokuset her er jo dyrevelferd og kortreist mat, ikkje kor ein kan få tak i billigast mat. 30 mrd kroner til 40 000 mennesker er feil på så mange måtar. Tenk på alle tilleggsnæringane som matproduksjon gir oss. Det er ikkje bare bøndene som får nytte av desse tilskudda. I tillegg er dette med å halde Norges kulturlandskap i hevd, som igjen gir feks auka turisme. Tilskudda er og med på at du og eg får billigare mat. Skulle me betalt det bonden faktisk må ha for å leva av matproduksjonen; her snakka me då om dyrevelferd, ikkje industriell matproduksjon, ville maten vore endå dyrare. Dette fordi me i Norge har mykje høgare gjennomsnittslønn enn alle andre land du vil samanlikna oss med.

          1. @Anette Takk for svaret ditt, og du har helt rett. Uten bygda i Norge dør også byen.

            Grunnen til dyremishandling er nettopp det stadige kravet om billigere mat.

            De som på død og liv skal ha ribbe og skinke til 20 kr kiloen bryr seg ikke om verken kvalitet, miljø, dyrevelferd eller bakterie-resistens.

            Og @Emk1000 du betaler allerede fornuftig markedspris for fransk ost og italiensk skinke.

          2. Hei dere! Takk for svar!

            Jeg er ikke enig med dere. Jeg synes dere benytter veldig vikarierende argumenter.
            -kortreist mat er ikke klimavennlig. Store bruk og stordeiftsfotdeler – som vi setter pris på ved alle andre næringer – er mest klimavennlig.
            -ingen eller få turister kommer til Norge pga jordene våre eller norsk skinke. De kommer hit for fjorder og fjell.
            – norsk mat blir dyrere, ikke billigere, med landbrukspolitikken vi har, se til Sverige eller ALLE andre land.
            – jeg og andre næringer tjener ikke på landbrukspolitikken. Den koster oss ett OL hvert år. Penga går til bønder og grossistleddene (Reitan)/ Jeg synes det er virkelig usolidarisk. Jeg synes dere har bevisbyrden.

            På 80-tallet var vi over 70 000 bønder. Nå er vi 40000. Ingen savner de 30 000. De er lærere, ingeniører, frisører etc. Hvorfor skal vi absolutt insisterere på å ha en næring som er et pengesluk og som gir oss dyrere mat? Det er ikke lønnsomt å holde på med dette i et dyrt og krevende land som Norge. Vi har ikke naturen til det. Og andre land taper penger. Og jeg får dyr mat.

            Kunne det ikke heller vært slik at norsk skinke konkurrerte mot utenlandsk skinke? Hvis norsk skinke var så bra, ville vel den ha vunnet?

            Hva menes du, Lars, med at italiensk skinke selges til fornuftig markedspris?? Det er jo flere hundre prosent toll på den. Blir som å selge en olabukse til 3000 kr. Hvorfor insistere på dette?

            Når jeg og familien min er i utlandet, så elsker vi å spise god skinke og god ost til 10 euro for kiloen. Det kunne vi hatt i Norge også. Hvorfor nekte oss dette??

          3. På hvilken måte er ikke kortreist mat ikke klimavennlig? Er det klimavennlig å frakte kjøtt på trailer og frakteskip frå øst-Europa i staden for å frakte det noen få mil fra bonden? Stordriften er nettopp det vi kritiserer her. Overfylte industrifjøs det dyrene lider og blir bærere av resistente bakerier på grunn av overdrevet bruk av antibiotika. Kyllingfarmer der det er akseptabelt at 20-30% av kyllingene dør og de viser så raskt at beina ikke kan bære deres egen vekt? Er det dette billig-kjøttet du vil ha?

            Bor imellom fjorder og fjell i Geiranger og i indrefileten av Norge sliter vi med at kulturlandskapet gror igjen siden alle småbrukene er lagt ned. Og gror det igjen har vi lite å vise frem.

            Norsk mat er og blir dyrere enn i våre naboland fordi vi har et høyere kostnads-nivå generelt. Det vi derimot kan skilte med er sunne, friske, sykdomsfrie landbruksprodukter i verdensklasse.

            At butikk-kjedene tar seg godt betalt kan du godt klage på, men det hatt ingenting med norsk landbruk å gjøre. Den italienske skinka di ville kostet det samme på Rema om det ikke hadde vært toll. Avansen til Rema ville bare vært høyere.

            Få en ting klart: ønsker du å legge ned landbruket i Norge?

          4. haha, vise frem? utrolig at mennesker lever i den tankegangen at man må vise seg selv eller landet eller noe frem, at man må vær stolt.. det e barnehageprat.

          5. Turister kommer ti landet for å se fjorder og fjell, men hvis det er gjengrodd langs disse vil de ikke komme. Uten beitedyr, ingen turister…
            For noen år siden hadde Norge for eksempel et kornlager til å holde befolkningen med korn i et år eller to, nå har vi lagre for ca 35 dager. Dersom Ukraina ikke produserer like mye som før, og ikke kan selge mer enn halvparten av tidligere volum til markedet, vil markedet gå bananas, og ja Ukraina er en av verdens største kornprodusenter, de har verdens beste korn-jord. Men, vi må da kunne sørge for at det er levelig for norske bønder også, og ikke tenke så kortsiktig at vi lager krise i egen binge dersom det er uro i andre deler av verden…

          6. «På 80-tallet var vi over 70 000 bønder. Nå er vi 40000. Ingen savner de 30 000. De er lærere, ingeniører, frisører etc. » jo. Vi savner dem.

            «Er det galt å drive storskala klesbutikker? » Ja, de har samme problem, bare at det er mennesker som bøter med helsa si. Husker du i det hele tatt fabrikkbrannen(e) i bangladesh? Eller dokumentaren om de kule ferdigkjøpte slitte jeansene?

            «Er det galt å fiske med garn?» Jupp. Om maskene er for små så man tar med feil fisk, eller om garnet (trål) sleper mot bunnen og utrydder livet der som bieffekt av å fange en hel stim.

            » Skal vi gå tilbake til fiskestenger?? » Det kalles line. Og utover det er det nøye kontroll av trål, og garnmaskene.

            «Det er ingen klesfabrikker i Norge som insisterer på at jeg skal kjøpe norske gensere.» Joda. Du bare følger ikke med. Når norkse tekstilprodusemter outsourcer til kina eller bangladesh får de smekk om de prøver seg på sosial dumping (og mange gjør det likevel). Dessuten testes klærne når de kommer inn til landet for giftstoffer. Noen produsenter satser i norge, selv om det er vanskelig. Og har du prøvd å pirke i hele situasjonen medn norske tradisjonsklær laget i utlandet?

            Siden du er så opptatt av at ting skal være billig: Hvorfor skal det være så billig? Hva gjør billig som en verdi i seg selv? Hvor mange svinekotletter er det du vil ha råd til? Hvor mange kan du spise på en dag?

            Mye vil ha mer heter det. Eller grådig. Et ord som er på tide å ta i bruk igjen. Du er grådig. Og du lar andre lide for det.

          7. Dette var ille, Cecilie. Hva som er bra med lave priser? Mener du det? Se deg rundt i verden. Se hvordan vi nordmenn lever i dag sammenlignet med omtrent alle andre land. Se hvordan vi har minimalt med fattigdom. Sammenlign med hvordan det er i andre land. Alle andre land trygler om inntektsvekst. Vil du tilbake til 80-tallet? Eller 50-tallet? BEsteforeldrene mine ble skjeleglad om de fikk en banan på lørdager.
            Inntektsvekst er bra. Det får verden framover. Om du vil kaste penga dine i do, så er det heeelt greit. Jeg vil ikke det. Din faktiske inntekt er sammenhengen mellom inntekten din (lønna) og prisen på varene. Blir alt dyrere, blir du i realiteten fattigere. Hvorfor vil jeg ikke bli fattigere? Snu det på hodet! Hvorfor i all verden skal du nekte meg og alle andre nordmenn inntektsvekst? Hvorfor i all verden skal vi kjøpe dyrt når vi kan kjøpe billig OG BEDRE??
            Jeg er for dyrevelferd, jeg er for menneskevelferd. Men dette sikres ikke best ved å lukke grensene og holde på for oss selv. Tror du folk i Kina, Bangladesh, Russland, hvor som helst hadde hatt det bedre eller verre uten global handel? Dere som støtter norske bønder på tross av alle andre er så sykt egoistiske og egosentriske at dere ikke engang skjønner det. «Hva er galt med høye priser så lenge norske bønder får inntekt a si??» Fy faen. Ego. Jeg blir provosert.
            Om alt blir dyrt, blir alle fattige. Hele utviklinga vår ligger i nettopp inntektsvekst.
            Og hvis du savner bøndene, så savner jeg skomakerne. Mamma savner de som satt i luka på t-banestasjoner. Våkn opp a. Alle andre næringer går framover. Utenom en.

          8. No man is an island. Rik og fattig er ganske relative begreper. Kan alle bli rikere? Alle i hele verden? Eller er det bare noen som skal bli rikere? Jeg lurer på hva som er nok, og greit. Økonomi kan være ganske infløkte greier , særlig når man prøver på det umulige: å skape penger ut av tynne lufta, og at ingen skal være fattige, men jeg skal likevel ha mer enn andre. Inflasjon, deflasjon, toll, grenser, skatt, og nuller.

            Jeg vil heller ikke ha gris med liggesår, selv om såret ikke er inn til knoken. Så billig behøver ingen jeans være at fabrikkansatte tilbringer livet sitt på jobb. Det er helt ok å betale for arbeidet. En dags lønn må være, for alle, at det går ann å leve den dagen av den. Enten lønna er betalt i brød eller i papirlapper med nuller på.

          9. Penger kan ikke skapes ut av tynna lufta. Penger/verdier skapes ved produktivitetsvekst og investeringer. Verdier skapes ikke ved å subsidiere næringer som går i underskudd. Det er det motsatte av å generere verdier. Lønnsnivået i et land kan ikke vedtas. Settes lønningene for høyt, kommer arbeidsledighet og inflasjon. Skal fattige land få høyere lønninger, må de få anledning til å selge oss varer og tjenester. De tjener på det — vi tjener på det. Handel er ikke et zero sum game.
            Jeg vil heller ikke ha gris med liggesår.

          10. Emk: Jeg synes jeg må svare på noen av påstandene dine, selv om det er mulig jeg overlapper noen andres svar.

            1. Du sier at turister ikke kommer til Norge pga. bønder, men pga. fjorder, fjell og utsikt. Hva tror du om at det kanskje er bøndenes beitedyr som holder utsikten ren og hindrer gjengroing? Tror du ikke kulturlandskapet langs fjordene er en vesentlig del av attraksjonen? Hvem opprettholder kulturlandskapet?

            2. Du skriver som om velstand og vekst er alt som teller. Hva tenker du om jordas begrensede tilgang på ressurser? Mener du at jordas befolkning skal fortsette å vokse og at rikdom og økt forbruk over hele linja er et gode? Du ser ut til å mene at at lave priser er et ubetinget gode. Tror du ikke vi kjøper flere ting vi egentlig ikke har bruk for når prisene er lave? Er du klar over hvor mange jordkloder vi ville trengt hvis alle skulle levd som nordmenn? Du skriver «våkn opp, verden går framover» – Ja, er det mulig at vi går inn i en tid der vi må se realistisk på utviklingen, kutte i forbruket vårt og finne alternativer for evig inntekstvekst? Du skriver «alle næringer går framover unntatt én» Jeg tror kanskje det du tror er bakover faktisk er framover, og visa versa.

            3. Du skriver om subsidier. Er du klar over hvor mange næringer som er subsidiert? Er du klar over hvordan du som forbruker er subsidiert? At du har fått utdanningen din fra staten? At samfunnet er gjennomsyret av subsidier?

            4. Du skriver at norsk mat er dyr. Synes du virkelig at det å bruke 10% av årlig inntekt på mat er for mye? På hvilken måte lider du nød av dette? Hva skulle du heller brukt disse pengene på?

            5. På hvilken måte mener du at kortreist mat ikke er miljøvennlig?

            6. Du skriver «når noen ikke er villige til å gi dere særrettigheter er det VI som er sære og ego. Forstå det den som kan». Vel, du tilhører faktisk et mindretall. Flertallet i Norge er villige til å la bøndene få betalt fra staten, slik at vi skal kunne fortsette å kjøpe norskprodusert mat. Flertallet er også skeptiske til industribruk, og mener at dyr bør få bedre behandling enn ting (f.eks. klær, som du nevner) Det er faktisk du som er sær i dette tilfellet.

            7. Du skriver at vi må tenke på U-landene og kjøpe varer fra dem, istedenfor å produsere maten her. Går det an å tenke litt annerledes på dette? Ser du ikke det litt merkelige i at et land som har flust med penger, Norge, ikke skal dyrke mat på sin dyrkbare mark, fordi det er dyrt, men heller legge jorda brakk og hente inn mat fra land der folk sulter? Synes du det er riktig at all soyaen i Brasil skal reise til Norge for å bli kraftfor til kyr, når den kunne blitt brukt som menneskeføde i land der mat er en knapp ressurs? Har du forresten tenkt på norsk matsikkerhet, og at vi bør ha både norsk produksjon og norske reserver i tilfelle en krise skulle komme? (eller er det for egoistisk for deg?)

            8. Hvordan vet du om debattanter her inn er medlem av WWF eller ikke? På hvilket (saklig) grunnlag påstår du at de som er uenige med deg kun er opptatt av subsidier og skjerming fra konkurranse? Er det ikke en litt ufin debatteknikk å forsøke å strippe motdebattanter for gode intensjoner?

          11. Hei! Jeg har svart på mye før, så skal ikke gjenta meg, men jeg vil gjerne svare på en utbredt misforståelse. Det gjelder punkt 7. At det liksom er bra å ikke kjøpe mat av fattige land, er det verste og mest feilaktige argumentet som finnes. Grunnen til at mange sulter er fordi de er fattige, ikke fordi det er for lite mat i verden. Ved å ikke la dem selge varer til oss, gjør vi dem fattigere. Det som er kvalmt er at vi skal insistere å holde på med en næring som gavner meget få og som holder mange fattige land tilbake. Det er skikkelig egoistisk. Dra på hvilken som helst fattigsomskonferanse og du vil se at uland trygler om å få selge maten til i-land. Norge er verst i klassen. Det er skammelig.
            Du har rett i at mange i Norge støtter denne politikken. Jeg tror det er todelt. For det første lever disse mytene som du kommer med i beste velgående. For det andre tror jeg ikke folk vet faktisk HVOR mye penger det er snakk om. Penger som vi kunne benyttet på klimatiltak, fattigsomsreduksjon, dyrevelferd(!!) eller økt uføretrygd eller bedre bedre eldrehjem. Men nei da, vi bruker det på bønder. Utrolig. Kvalmt.
            Når nordmenn er i utlandet, så elsker vi å kjøpe ostefat og god skinke på små restauranter. Da koser vi oss. Med et glass rødvin. Men i Norge har vi ikke råd til det. Takk skal dere ha.

          12. Du gjør det enkelt for deg selv. Du har ikke svart på mye av det jeg spurte om. Siden du har en tendens til å sause sammen påstander og beskyldninger, hadde det vært interessant å se svarene dine punktvis. Kan du for eksempel peke på konkrete setninger jeg skrev, istedenfor å lettvint slenge ut en påstand om at det er myter jeg kommer med? Hvilke konkrete myter, mener du? Er det en myte at beitedyr holder vegetasjonen rundt fjordene nede? Er det en myte at vi ville trengt flere jordkloder om alle skulle levd som i Norge? Er det en myte at uforutsette situasjoner kan oppstå, der det kan være kjekt med egen matproduksjon og matreserver? Er det en myte at vi i tidligere tider brukte 50% av inntekten på mat, mens vi nå bruker 10?

            Men siden du faktisk gidder å nevne punkt 7 – (Selv om du riktignok bare svarer på de deler av pnkt sju som passer deg) Du kommer med et bombastisk utsagn om at fattige land trygler oss om å få sende oss maten sin. Joda, jeg er klar over at fattige land er interessert i å selge varer til utlandet. Jeg ba deg bare om å prøve å se litt mer nyansert på saken. At det er nok mat i verden til å brødfø alle, hvis vi bare fordeler maten riktig, det er noe alle vet. Problemet er at vi mennesker aldri vil klare å oppføre oss ideelt mot hverandre, og at dette derfor er en utopi. Vi kan ikke ligge og stange oppunder ressurstaket, for vi vil stadig få kriger, naturkatastrofer, sykdomsutbrudd, uår etc etc som gjør matsituasjonen her eller der prekær, derfor gjelder det å ha en buffer, så vi ikke ender opp med massedød. Ser du ikke det logiske i at vi bør dyrke mat der det er mulig å dyrke mat her i verden, særlig når verdensbefolkningen skyter i været?

            Du skriver at vi ikke har råd til å ta et glass rødvin i Norge. Så jeg spør deg igjen: Synes du virkelig det å bruke 10% av inntekten på mat er altfor mye? Er det virkelig noe vi ikke har råd til? Er det fordi du også skal kjøpe båt, hytte og SUV at du ikke har råd til et glass vin?

          13. Ser at du blir provosert. Det er kanskje vanskelig å svelge at man muligens tar feil? Når du kaller oss som argumenterer mot deg for egoistiske og egosentriske, må du gå i deg selv. Hadde du gjort det ville du innsett at du skriver At DU vil ha mer, at DU selv vil ha i pose og sekk. Høyere lønn og billigere mat uten tanke på norske arbeidsplasser og miljø. Du sier du er for dyrevelferd, for så i neste omgang å snakke deg selv midt imot.

          14. Klart jeg blir provosert. jeg er ikke grådig, det er jo bøndene som er grådig. De krever særrettigheter som INGEN andre næringer har. De krever fritak fra konkurranse. Lavere skatt enn alle andre. 30 mrd i støtte. Hvorfor kan jeg ikke få kjøpe svensl melk? Hvorfor?

            Dere skjuler dere bak dårlige argumenter som dyrevelferd. Behagelig nok er det vel kun deres egne dyr dere bryr dere om. Hva gjør dere for dyr i andre land? Medlem av WWF? Klart ikke. Dere bryr dere om én ting: skjerming av konkurranse og subsidier. Når noen ikke er villig å til å gi dere særrettigheter, er det VI som er sære og ego. Forstå det den som kan.

          15. Hæ? Ikke grådig? Økt lønn og billigere mat så du kan mele din egen kake. Er ikke det grådighet? Nordmenn er det folkeslaget i verden som bruker minst av månedlig lønn på mat i prosent. Likevel klager vi på at maten er dyr. Vi er også et av de landene i (den industrialiserte verden) som har lavest selvforsyningsgrad på mat. Dette er svært kortsiktig og skremmende skulle uro i verden følge til nedgang i tilgjengelig import av matvarer.

            Om jeg er medlem av den ene eller andre organisasjonen er denne diskusjonen irrelevant. Faktum er at industrielt landbruk som du snakker så varmt om rett og slett ikke er bærekraftig og forme helseskadelig både for dyr og mennesker. At vi venter om norsk landbruk skulle etter min mening bare mangle. Om du betaler fem eller ti kroner for melka si er meg likegyldig. Tror du virkelig at svensk melk ville kostet det samme i Norge som i Sverige? Neppe. Ta transportkostnader og moms inn i regnestykket. Kanskje på grensen, men folk som bor når svenskegrensen handler jo der likevel.

            Ja, jeg bryr meg om at vi skal verne norsk landbruk. Ja, jeg er for humant og bærekraftig dyrehold. Ja, det er du som er egoist som bare tenker på egen profitt.

          16. Du «stjeler» penger fra 5 mill nordmenn. Jeg vil ha det tilbake. Jeg betaler gjerne for norsk mat, f.eks stange kylling, en gang i blant. Men la meg få kjøpe italiensk skinke til verdensmarkedspris hvis jeg vil det også. Hvorfor skal du nekte meg det? Hvem er egoisten?

          17. Jeg stjeler ikke fra noen. Jeg betaler skatt med glede for å opprettholde velferdsstaten. Gratis skole, gratis helsevesen, subsidiert kollektivtransport, et levende landbruk og havbruk. Om det er noen som stjeler ville det være de som ønsker å ikke betale skatter og avgifter og kun leve etter markeds-kapitalismens regler. Privatiserte alt og ha fri grensehandel og import. Du er heldigvis i mindretall, for hadde flertallet tenkt som deg hadde vi hatt null industri, null landbruk og en ekstrem forskjell på fattig og rik i Norge. Faktum er som nevnt flere ganger: industrielt dyrehold og landbruk er skadelig for dyr, jord og mennesker. Markedspris på varer er forresten det kjøper er villig til å betale selger på et gitt tidspunkt. Pluss skatt og avgift. Det vil si at prisen markedet er villig til å betale er prisen du vil måtte betale i butikken, uansett til og avgift.

          18. Fakta er at melk ikke lenger er ferskvare. UHT-behandlet melk (behandlet ved ultra high temperature) er et fantastisk produkt som ikke koster voldsomt mye. Melk som kan lagres i romtemperatur og som tåler tid utenfor kjøleskap fordi alle bakterier er drept.
            Hadde jeg vært monopolist, hadde jeg heller ikke gitt kundene UHT-melk. Det er mer lønnsomt at de må kaste melk som surner.
            Eller hva med dumping av norske produkter i utlandet for å holde prisene oppe?
            Selv er jeg ute av Norge, men jeg unner nordmenn alt godt, og jeg anser en nedbygging av landbruksmonopolet som et gode.

          19. Flott! Men så er det heller ikke rakettvitenskap at en metanproduserende sau er mer skadelig enn karbonlagrende bjørkeskog eller viekratt, for den saks skyld.
            Da blir det søkt å prioritere visuell luksus.

    2. Mange av de som vinner da, er de som har en langt lavere etikk i sitt dyrehold. Og med tanke på hva som kan skje dersom andre land ikke vil selge oss det de produserer pga krig, uår el, så bør vi jammen sørge for at det er levelig for bønder her i landet også

  3. Meget god tekst, med spennende tanker og fornuftig konklusjon. Mer av dette Sigrid!

  4. Tilleggskommentar .. Store deler av dansk grisehold foregår i Tyskland hvor det er andre og mer liberale grenser for hvor mange griser man kan ha i en beholdning. Her blir også grisene slaktet – i Tyskland er timelønnen på 60-80 kr, mens den i Danmark er på 180-200 kr.

  5. Eit anna argument for å halda lokal produksjon oppe er å sikra tilgang på mat i krisetider. Om Ukraina ikkje vil selja oss korn, fordi avlingane plutseleg er rekordlåge, og Noreg har minimale kornlager og minimal eigenproduksjon kan ingen baka brød av låge tollsatsar.

    1. En gang i tiden hadde vi kornlagre til å brøfø det norske folket et par år, nå har vi mat til ca 35 dager visst. Så, jeg er glad jeg alltid har mer enn det på lager selv, og at jeg dyrker mye av det vi spiser her selv.

      1. Trygve Slagsvold Vedum sa i Verdibørsen på NRK P2 at den forrige borgerlige regjeringa (altså snart 15 år sida) hadde redusert kornberedskapen vår på såkorn og at han hadde satt i gang noen tiltak for å bygge det opp igjen, men at dette tok lang tid og at de ikke var ferdige på mange år. Hvorvidt det ble fulgt opp helt til dørstokken og hvorvidt dagens blåblå regjering har endret noe, kjenner jeg ikke til.

  6. Enig! Fælt å se hvordan dyra behandles! Tartex syns jeg forøvrig smaker like godt som leverpostei 🙂

  7. Flott skrevet. Tusen takk. Jeg har greid meg helt uten kjøtt i 17 år nå, og er i strålende form som 39 åring, så jeg tror det ikke er forbundet med noen helserisiko å trappe ned på spesielt det dårlige kjøttet. Dessuten fortjener alle dyr så gode og smertefrie liv som mulig, akkurat som oss menneskedyrene gjør det.

  8. Veldig godt skrevet, og jeg er helt enig. Men hva slags fisk spiser du? Vi har måttet gi opp laksen, som før var så sunn, etter å ha blitt mer bevist hvordan det står til i oppdrettsnæringa. Nå får vi en sjelden gang tak i økologisk laks, eller frossen ishavstorsk. Foruten det er det «fisk», noe som ikke frister så veldig. Mat blir veldig vanskelig når man bryr seg om det!

  9. Jeg forstår ikke, hvorfor du skriver, at du ikke preker økologi. Det er der ellers god mening i! Danmark er det land i Europa sammen med Holland, hvor vi spiser mest økologi. De triste svin bliver i stor stil ekporteret – og nordiske turister elsker de billige danske svin. Jeg ser ingen grunn til ikke at preke økologi. Jeg ville ønske, at jeg kunne købe økologisk kjøtt i supermarkedet i Norge, som du faktisk kan i et stort set hvilket som helst supermerked i Dk.

    1. Er det ikke tankevekkende at dansker selv ikke vil spise det de produserer men tydelig vis ikke har noen problemer med å eksportere produktene. For langt på vei er det jo der trådstarter er, hun påpeker at hun ikke vil støtte produksjon som ikke er sunn i motsetning til de som selv spiser sunt men som lukker øynene for de pengene man tjener på å produsere usunne varer.

    2. Og hva hjelper det at maten er økologisk? Får dyrene det nødvendigvis noe bedre av det? Blir verden bedre av at vi dyrker mindre mat per areal, uavhengig av om det er sunnere for mennesker eller dyr? Økologisk drift er bare en dyrere måte å produsere samme produkt på. Det fornuftige er å se på hvordan det industrielle jordbruket kan gjøres mer humant og mer miljøvennlig, på en fornuftig, forskningsbasert måte.

  10. Personlig koser jeg meg når jeg kikker på og velger i kjøttutvalget i danske slakterbutikker, og kjøttdisker i større kjedebutikker. I Danmark. Et mangfold vi på ingen måte har i Norge. Men mye av det som skrives ellers er jeg selvfølgelig enig i.
    I Norge går 40% av kjøttet til farse kan vi lese, i Frankrike 4-5%. Noe er galt. Mangfoldet kanskje, og bruken av de ikke så edle deler. Vi har mye å lære.

  11. Bra artikkel! Men om forfatteren savner leverpostei, kan ho jo prøve å få tak i den økologiske fra Grøstad gris. Alle økologiske griser får i motsetning til sine konvensjonelle artsfrender gå ut og lufte seg og har gravemuligheter i strø eller jord som gjør at de får utfolde sine naturlige instinkter. Det gjelder forøvrig også økologisk høne og kylling.

  12. Fint at du kutter ut kylling og gris. : ) Det er disse dyrene som lider mest i gårder.

    «[J]eg mener oppriktig at reint vegetarkosthold ikke er i overensstemmelse med menneskekroppens krav. Vi trenger proteiner, og kjøtt er lettfordøyd og næringsrikt.»

    Dette er litt unøyaktig. Nå er det slik at vi trenger proteiner, og at dette er veldig lett å få i seg selv uten å spise kjøtt. Tysklands sterkeste mann, Patrik Baboumian, er en veganer. Vinneren av 9 OL-gull og flere verdensrekorder, Carl Lewis, er veganer. Ultramarathonløperen Scott Jurek er veganer. Dette her er ekstremt sunne folk som ikke har problemer med en fullstendig vegetabilsk diett.

    Jeg velger å kommentere det som jeg syntes var feil. Bra artikkel ellers da. : )

    1. Enig i dette, man burde absolutt ikke erstatte kjøtt med fisk. èn kjøttdag og èn fiskedag i uken, resten vegetarmat – så kan vi kanskje redde verden 🙂

  13. Tusen takk for et flott innlegg som satte gode ord på en stor etisk utfordring til hver eneste av oss! Jeg er både tilhenger av økologisk landbruk og lavkarbomat – og tror begge dele er sunt for de fleste. Men som deg har jeg kuttet ut vanlig kylling, kalkun og spiser minimalt med svinekjøtt, nettopp på grunn av driftsformen og de lidelsene dyrene utsettes for. Jeg har også gjort samme valget når det gjelder pålegg; ser alltid etter produkter av storfekjøtt og sau/lam.
    Som sauebonde er jeg lite glad for den lange veien til slakteriet som sauene våre har fått etter sentraliseringen.
    Så la oss presse på alle fronter for at husdyrene våre skal ha gode liv og en skånsom avslutning på det!
    Igjen – takk for et flott innlegg!

  14. Mye er kamuflert? Hva trodde du koteletter var laget av eller kyllingnuggets? Godt du er blitt litt opplyst, men dæven så blind du har vært før.

    1. Det er synd men sant… Det er mange nå til dags som ikke tenker på at en burger er laget fra et dyr. Det er skremmende mange, spesielt unge mennesker, som ikke tenker noe særlig over hvor maten deres kommer fra. Jeg møtte ei jente en gang (ca 17 år gammel da) som trodde at egg var laget på fabrikk, og som ikke visste at reker ble fanget i havet…. Slike mennesker burde få en reality check. Burde kanskje sende de på en uke survival-camp i jungelen eller noe 😉 Eller kanskje de burde ta seg en tur på et slakteri, der ser man jo hva som skjer fra den levende grisen i den ene enden til ferdig pølse-pakke i den andre?

  15. Jeg skulle ønske det skjedde det samme med kjøttproduksjon som det har skjedd med ølproduksjon: Microbryggerier som produserer øl på skikkelig vis har blitt ekstremt populært og tilgjengelig. Det koster flesk, men det er verdt det, for smaken er så uendelig mye bedre enn idustriprodusert øl fra Mack og Ringnes.

  16. Enig i det meste av det du skriver her. Vil dog gjøre deg oppmerksom på at miljøfotsporene våre preges i stor grad av storfproduksjon. Sunita Prugsamatz (post doc – Psykologisk Institutt, NTNU) har gjennom sitt forskningsarbeid kommet frem til at:

    «Storfekjøttforbruk innvirker på klimaendringer på mange alvorlige
    måter. Eksplosjonen når det gjelder omfanget av husdyrhold har i store
    deler av verden blitt en enorm kilde til jord-, vann- og
    luftforurensning, sur nedbør og global oppvarming.

    Overbeiting har blitt en trussel mot jordsmonnet og biologisk mangfold. Så fort
    antallet beitedyr går over landets kapasitet til å tåle dem, er deres
    innvirkning på det naturlige miljøet destruktiv. Med andre ord krever
    storfekjøttproduksjon store mengder
    sprøytemidler, gjødsel, drivstoff, fôr og vann, og produksjonen slipper
    ut betydelige mengder klimagasser, møkk/gjødsel og giftige kjemikaler i
    luften og vannet.

    Klimagassutslipp fra landbrukssektoren medvirker til rundt 22% av det
    totale utslippet globalt. Dette er det samme som for industrisektoren og
    større enn for transportsektoren. Husdyrproduksjon (inklusive transport
    og fôr) står dessuten for nesten 80% av jordbrukets gassutslipp.
    Metan er 72 ganger sterkere som global oppvarmingsgass enn CO2.
    Spesielt rødt kjøtt er 150% mer klimagass-intensivt enn kylling eller
    fisk.

    Kjøttforbruket antas å stige med 25-30% innen år 2020. Tre
    fjerdedeler av verdens jordbruksområder blir brukt til å avle opp
    husdyr, enten for beiting eller for å dyrke fôr. Storfekjøtt er det mest
    ressurskrevende dyreproduktet av dem alle.

    Kostholdsendringer hos mennesker er én mulig strategi for å bidra til
    å doble den globale matforsyningen.

    Mennesker sulter fordi mye dyrkbar jord blir brukt til å dyrke korn til
    dyrefôr (for eksempel til kuer) heller enn til mennesker. I utviklingsland
    har det å bruke jord for å skape en kunstig matkjede resultert i nød
    for et hundretalls millioner mennesker. Menneskelige konsekvenser ved et
    skifte fra mat til fôr ble dramatisk illustrert under den etiopiske
    hungersnøden i 1984. Mens folk sultet, dyrket Etiopia linfrø, bomullsfrø
    og rapsmel som skulle brukes som fôr for europeiske husdyr. Millioner av
    dekar med jord i utviklingslandene blir brukt til dette formålet.
    Tragisk nok bor 80 prosent av verdens sultende barn i land der
    matoverskuddet blir gitt som fôr til dyr som deretter spises av de rike.
    Ifølge veldig nøkterne beregninger, kunne en 50 prosents reduksjon i
    industrilandenes kjøttforbruk reddet 3.6 millioner barn fra
    underernæring».

    1. HELT enig med deg, dette er noe jeg har tenkt mye på.. Det er nettopp derfor man burde spise mye MINDRE kjøtt. Forfatteren har en vegetar-dag i uken, jeg syns det burde være kun en kjøttdag i uken! Dessverre har vi en ganske gammeldags holdning her til lands, om at en middagsrett burde ha en kjøtt-type som hovedingrediens. Taco MÅ ha kjøttdeig, grillmat MÅ være pølser og burgere, salat er noe man har ved siden av det gigantiske kjøttstykket på tallerkenen. I USA/England er de nok enda verre, da de ofte har varm-mat til lunsj, gjerne med burgere, kyllinglår, etc. Kjøtt burde være luksusvare, en sjelden godbit, ribbe burde være kun til jul, dyrene burde ha det bra, og kjøttprisen burde gå drastisk opp.

  17. Jeg ble glad i hjertet av å lese dette – og inspirert. Jeg vil også ta ansvar for å ikke spise torturerte dyr, og merker meg en stadig tydeligere bevissthet blandt folk – selv om disse ennå er i fåtall – og blir ekstra glad når jeg opplever gode holdninger bre om seg, som f.eks. denne forfatterens fortelling om hvordan hun og familien med enkle grep har tatt konsekvensene av å ikke ville være en del av en stor, forferdelig industri – som de fleste nok ville vemmes av, bare man orket å ta innover seg virkeligheten, snurre filmen bakover – fra kassalappen eller middagsbordet – helt tilbake til der deg begynte. Hvordan levde dyret? Hvor kommer grønnsaken fra? Jeg er så enig med artikkelforfatteren; jeg er heller ikke ute etter å rakke ned på bøndene, og er også villig til å betale dem en real lønn for real mat 🙂

  18. Hei Sigrid!

    Undertegnede er en nordmann, 59 år gammel, overvektig..og røyker.

    Sistnevnte har EN av flere avhengighetsforhold (bla. alkohol, nikotin og sukker), men dette har uansett ikke noe med DENNE saken å gjøre.

    Jeg er utdannet bygningsingeniør, og er i tillegg arkitekt, mekaniker, fotograf og datanerd…og svært kunnskapsrik. Jeg bestod Mensas opptakskrav i 1981. (Du må gjerne spy nå…)

    For å begynne med konklusjonen: Jeg er DYPT uenig med dine konkuslusjoner/avledninger.

    Jeg vil egentlig ikke kommentere standarden på dyreholdet i verden. Der er vi sikkert enige; den er stort sett under enhver kritikk.
    Forberding ER undeveis, men det vil ta 50-200 år før den blir bra, worldwide. Akkurat som alt annet her på kloden som bør endres.
    Glem aldri hvordan det var her i Skandinavia for 50-300 år siden, men bla. brenning av unge, friske kvinner.(Heksebrennigen)

    Her kommer omsider mitt poeng:

    Jeg er diagnostisert med diabetes, høyt blodtrykk og hjertefeil. Jeg må ta blodfortynende og nå gjør jeg ALT jeg kan for å leve 10-30 år til, og ikke «dø plutselig av hjerteattakk».

    Jeg «klandrer» mine foreldre for at jeg har blitt som jeg har blitt, og fettskrekken som satte inn på 70-80-tallet, over hele verden.

    For å si det rett ut; Jeg øsker ikke lenger å fortsette å spise sukker og andre raske karbohydrater «i solidaritet» med de som sulter! Det blir litt som å si at jeg bør fortsette å røyke for å opprette alle de 100.000-tusener av arbeidsplasser som finnes i tobakksindustrien.

    Og, for å gjøre dette enda «verre», så «driter» jeg nok også delvis i dyrenes velferd, men jeg STEMMER for forbedringer. Ja, jeg mao. er som folk flest.

    Jeg er blitt så gammel at jeg innsert at forandring tar tid. JÆVLIG langt tid….
    Jeg må tenke på meg selv i mellomtiden.

    1. Dette beviser bare at MENSA sine opptakskrav ikke har noe med intelligens å gjøre. Brente vi hekser i 1964? Du er 59 år gammel, overvektig og som konsekvens har du fått diabetes og har mye kortere levetid enn om du hadde brydd deg om kroppen din. Så skylder du på dine foreldre? Du har jo faktisk hatt 40 år på deg til å rette opp dine foreldre sine feil? Regner med at de ikke fremdeles bestemmer hva du skal spise? I tillegg så røyker du!!! Dette tyder på fryktelig lav intelligens spør du meg. Det er LETT å spise vegetar-mat og vegan-mat uten å spise sukker og raske karbohydrater (jeg er forresten flexitarianer – du får google det hvis du ikke vet hva det er. Jeg er 35år, røyker ikke, har lavt kolesterol, en BMI på ca 22, og jeg er aldri syk. Det er FULLT mulig å være sunn uten å spise masse fett og kjøtt hver dag) Og det at du DRITER i dyrevelferd og påstår at det gjør folk flest, skremmer meg virkelig. Jeg håper du tar feil og at folk flest faktisk bryr seg om dyr – det at vi mennesker ikke klarer å føle medlidenhet med andre individer som lider er en skremmende utvikling. Jeg håper slike mennesker som deg er en utdøende rase.

    2. Glemte en ting… det med heksebrenning.. Selvfølgelig var det fælt, men for 200 år siden så er jeg sikker på at dyrevelferden var mye bedre da. Så det at alt blir bedre og bedre med tiden er bare tull.

  19. Vær så snill å si du ikke mener at du synes det e for dumt at mennesker blir smitta av sykdommer fra dyr når vi spise de..men likevel synes d e helt ok å drepe dyr for å spise? spesielt små barn?? lamm? ka e bedre med det enn griser med liggesår…alt av kjøtt man spise e jo sår i seg selv.. ???

    1. Ja, det er mye bedre å spise dyr som har hatt en kort men godt liv og har blitt avlivet/slaktet på humant vis, enn dyr som har blitt torturert og ikke fått lov til å få utløp for naturlig atferd, og veldig ofte ikke en gang har sett dagslys. Jeg er ekstremt opptatt av dyrevelferd, og er selv veterinær. Jeg har veldig god samvittighet når jeg spiser lam som jeg vet har tilbrakt en hel sommer utendørs på beite, fått lov til å hoppe i gresset, vært sammen med søsken og artsfrender, og blitt slaktet på en human og stressfri måte. Hva mener du med at kjøtt er sår? Dyret lider ikke etter at hjertet har sluttet å slå…

      1. Kjøtt er sår.. kjøtt e rent sår man sitter å tygger på. Når man kutter seg, kaller man det for sår, kjøttsår.. når man kutter av armer å ben, er d da ikke sår lengre?…du har god samvittighet fordi du tenker at det e greit, men d e alikevel kun en tankegang i ditt hodet. Og om lammet synes d e så greit … så , siden du har det så greit nå kan eg drepe deg på et humant vis & d jr at d er greit?

        1. skjønte ikke helt den siste setningen. Merker jeg har litt høyere utdanning enn deg, når det gjelder medisin. her er definisjonen på et sår: En skade på LEVENDE VEV, forårsaket av et kutt, slag eller en annen påkjenning, typisk hvor huden er sprekt opp eller åpnet. Ett kjøttsår går helt inntil muskelen. Kjøtt=muskel. Når et dyr er dødt så har de ikke sår. De blir partert, og kjøttet er muskelen som man sitter og tygger på, ikke et sår. Så NEI, når man kutter av armer og bein på et dødt dyr eller menneske, så er det ikke sår lenger, det er kroppsdeler. Det lammet hadde aldri levd hvis det ikke skulle bli kjøtt. Og ja, jeg vil mye heller leve et bra men kort liv og bli avlivet humant enn å leve et langt (eller kort) liv i smerter. Det viktigste er at man har det fint her og nå i livet, i morgen kan man bli påkjørt av en buss, og det er helt greit! I min jobb blir jeg ofte bedt om å ta livet av dyr (på humant vis), ofte uten grunnlag, og ofte er dette dyr jeg hadde kunne hjulpet hadde eier ville bruke LITT mer enn Kr.1000,-.Dette syns jeg er mye verre enn å spise et dyr som var født og alet opp for å spises.

          1. Det har lite å gjøre med at du har utdanning eller ikke, dt eg snakker om. Men om det at eg e menneske og vet at eg ikke vil bli behandla som dyr. Og synes det er ekkelt at man vil gumle på døde lik. Det e kroppsdeler.. d e slikt man tenker om det, men ser man litt mer etter så…ja. Det har jo ikje noe å si for noe som ikje lever å ikkje bli født.

          2. Da er vi uenige om det da. De er produksjonsdyr. Vi mennesker har så langt tilbake som vi vet om, alltid spist dyr. Det er det mest naturlige i verden. Og produksjonsdyr måtte bli produsert for at vi ikke skulle utrydde alle verdens dyrearter (noe vi holdt på å gjøre, vi utryddet mange dyrearter fordi vi jaktet dem til grunne).

          3. De dyrene vet INGENTING om at de er såkalte «produksjonsdyr» .. ja det har mennesker gjort. Ikke alle.. men mennesker har også kriget å voldtatt så langt tilbake som man vet om.

          4. Det er jo bra at de ikke vet det 😉 DET hadde jo vært tragisk… Det var nok stort sett mennene som jaktet, men tror nok at kvinnene like fullt spiste kjøttet. Det fantes nok ikke vegetarianere for 10000 år siden, da tok man imot den næringen man fikk. Men det var nok en sjelden vare med kjøtt, tror ikke de spiste det hver dag (mest pga lagringsproblematikk) – men vi har nok alltid vært omnivore så lenge vi har vært mennesker.

          5. Det kan man desværre ikkje vite. Om det fantes vegetarianere eller ei. Mangen forskere som mener det da. 🙂 men alle tror jo på sitt… ellers hadde man jo ikke klart å hatt samvittighet. eller styrke sitt selvbilde. Ja d jr me jo alle. Men ja du har rett, dt e bra de ikke vet det (forhåpentligvis) Men den mengden kjøtt folk spiser nå tildags. d er sløsing… d e ikkje sløsing, d e bare frekt å se på dyr som kjøtt. Men dt e rett å slett vondt at man gomler i seg, man kan ta seg LITT tilbake. Og om så heller ikke overdrive vanvittig når d kommer til egne retter, å menneskerettigheter mennesker har så tro på.

          6. Jeg regner med at du er veganer da? Jeg har ikke respekt for vegetarianere som ikke spiser kjøtt fordi de ikke liker å drepe dyr, men gladelig spiser egg, melk og ost. Hvis du er veganer så tar jeg hatten av for deg, og respekterer deg for det. Selv om jeg ikke er enig 🙂

          7. Det tror eg lite på. Man kan jo som du sa også få i seg nokk proteiner om man ikke spiser kjøtt. Dyrene trenger jo så mye mat…som kunne gått til mennesker heller.

          8. Vel du kan tro hva du vil, men det er historiske og arkeologiske bevis på alt det jeg skriver, det er ikke «synsing». Du må huske på at det var ikke landbruk da vi drev med jakt, så det var hverken bønner, korn, grønnsaker, brød, soya osv. Vi måtte leve av det vi fant i naturen. Så hvis vi da fikk sjanse på å ta en hjort (eller mammut f.eks) så tok vi den for å overleve!!!

          9. Forstår det, men så lever vi ikkje i stenalderen lengre. Det e bevis på alt fra alle kanter.

          10. Selvfølgelig er det bedre dyrene har ett bra liv i motsetning til de som ikke har det.

          11. Det dyret som blir slaktet for å spises har ingenting å gjøre med de som avliver dyrene sine for de ikke vil betale mer. Dt haringenting med hverandre å gjøre. Hvert enkelt dyr har aldri opplevd det det skal oppleve.

      2. det e så mangen dyr som lider ekstremt, ka vet du om lammet døde på en human og stressfri måte uansett.

        1. Jeg har vært på slakteri og sett det. Så jeg vet ihvertfall at norske lam har hatt det fint og blitt avlivet på en stressfri måte. Jeg har ganske mye utdanning og erfaring som har gjort meg i stand til å se om dyr er stresset eller ikke.

          1. Om du har vært på ett/noen slakterier. betyr dt jo ikke at d e slik overalt. Dessuten kan eg bare ikke forstå den tankegangen uansett. At man tar seg rett til å eie dyr å slakte dem. Å rett å slett avle dem opp for å spise. De er leve vesener….

          2. kossen reagere du på om man sku behandla hunder å katte på denne måten, du som e veterinær.

          3. Jo hadde hunder og katter vært byttedyr (dvs naturlig for oss å spise) og det hadde vært praktisk å holde dem for kjøttproduksjon samtidig som de fikk utløp for det som er naturlig for dem, så hadde det vært helt greit. Problemet med katter som produksjondyr er mangedelt – De trives ikke i flokk, så det hadde vært særdeles uetisk å holde dem i trange bur. Det er fryktelig lite kjøtt på de, da de ikke er alet opp til dette formål. Hunder er alet opp for å hjelpe oss med mange praktiske oppgaver, derfor trenger de å bruke hjernen til å løse oppgaver. Uten dette så trives de ikke. De trenger også veldig mye plass. Kyr, sauer og geiter har ikke dette samme behovet. Så ja, jeg er imot hunde- og kattespising slik det foregår i Kina, da disse dyrene blir torturert.

          4. Alt eg ser er utnyttelse, utnyttelse, utnyttelse…utnyttelse av andre dyrearter.. av alt rett og slett…grådige jævler er mennesker. Avle dyr for å slå sine ville tenner i de.. å avle opp hunder for eget velvære..

          5. Men det er realiteten. Alle husdyrene vi har ble alet opp for vår velvære, ellers hadde de ikke fantes.

          6. Ja. Tror ikje di hadde hatt så mye imod å ikje fantes. Dår e så mangen dyr som lider bare pga det.

          7. Hverken du eller jeg hadde nok ikke vært her uten husdyr, men jeg er enig i at jorda hadde vært et bedre sted uten mennesker på den.

          8. Hadde hatt lite imot om eg ikke hadde blitt født. Så da trenger mennesker rett å slett ikke å få unger om man så ska snakke rundt seg med «men jeg må fore ungene mine». Men la oss avslutte d her.

          9. Ser ikke helt poenget ditt her, men ja, la oss avslutte her. Jeg har forresten ingen planer om å ha barn hvis det er det du sikter til 😉

          10. Blander litt taker å sing. SIkta mest til mennesklig tankegang rundt diverse saker.

          11. Når det gjelder kaniner og marsvin, så ser jeg ingen grunn til å ikke bruke dem som produksjonsdyr så lenge deres behov er møtt. Jeg forstår også at noen vil bruke Kr5000,- for å behandle marsvinet sitt, men har også selv spist marsvin (i Sør-Amerika, disse dyrene har det helt fantastisk og har blitt alet frem til å spises). Jeg er helt imot pelsdyroppdrett, da pels er noe vi trenger mye mindre enn kjøtt, og disse er dyr som inert behøver mye mer plass for å få utløp for naturlig atferd. Pelsdyroppdrett blir som å sette hunder og katter i bittesmå bur spør du meg.

          12. Ok. Så om menneskers behov er møtt så kan eg spise de, de har d jo bra. Finnes da mennesker som spiser mennesker.

  20. Veldig fin og tankevekkende tekst som jeg skal dele videre 🙂 Har bare en liten kommentar eller tanke – og jeg er selv en kjøttspiser bare så det er sagt:

    Det er ikke noe som helst problemer å få tak i nok proteiner, det gjelder for vegetarianer, veganere og selvfølgelig kjøttspisere. Det finnes masse mat som har mer proteiner enn kjøtt og det er faktisk sånn at vi ofte får i oss for mye proteiner. 🙂

    1. HELT enig. Det at vi må spise kjøtt for å få nok proteiner er en myte. Det er masse proteiner i linser, kikerter, quinoa, couscous, havre, bønner, egg, ost, melkeprodukter osv. Det fins også lav-karbo brød som er stappfullt av proteiner.

  21. Tall fra danske landbruksmyndigheter tyder på at skribenten overdriver på ganske grisete vis når hun hevder (om EU) at «Dyrlegen kommer ikke for å se om de har liggesår (for det har alle)…»

    «Optællingen af skuldersår foregik i sommerperioden (fra den 1. juni til den 31. august 2013), hvor forekomsten af skuldersår antages at være størst. I alt indgik 1229 sobesætninger i undersøgelsen.

    Overordnet viste optællingen, at der i danske sobesætninger i optællingsperioden var en lav forekomst (prævalens) af søer med lette og svære skuldersår.

    Prævalensen af søer med lette skuldersår i farestalden var således 2,9 %, og prævalensen af søer med svære skuldersår i farestalden var 0,27 %. »

    PS: So/søer = purke(r)

    http://www.foedevarestyrelsen.dk/leksikon/sider/Skulders%C3%A5r-hos-svin.aspx

  22. Meg og samboeren min hadde akurat samme åpenbaringen for et år siden. Vi elsker kjøtt, men har helt kuttet ut både gris og kylling. De har det ikke noe bra, selv ikke i perfekte Norge. Det finnes økologisk utegående gris, men det er svært vanskelig å finne butikker som selger det.x Vi kjøper kun egg fra utegående høns(ikke det samme som frittgående,noe som bare betyr at de er inne i et stort lagerbygg med høy,en situasjon som kan gjøre høns mer stresset enn om de hadde vært i bur).
    Tror de fleste i Norge ville vært villig til å betale 10-20 kroner mer per kilo kjøtt vel vitende om at dyrene hadde hatt et bedre,mer naturlig liv, men foreløbig så styrer kapitalismen. Alt skal være billig, uansett om det går ut over arbeisforhold, menneske velferd og dyrevelferd.

    1. Du innser at det fremdeles KUN er vi mennesker som gir oss retten til å snakke om ka vi synes , og dyrene har absolutt NULL stemmerett? hva så om du elsker kjøtt.. hva så om du eller folk synes d e greit å spise kjøtt.. som om tigre skulle sette seg ned å snakke om mennesker om at de synes d e helt greit å drepe småbarn som har hatt det greit opp til da.

  23. Jaaaa, HELT enig med deg! 🙂 Jeg har heller ikke spist kylling på ca 9 mnd, og spiser veldig lite gris – bare hvis det blir servert på en grillfest og andre har kjøpt det. Vi har vegetarmiddag oftere enn kjøtt/fisk-middag, og dermed har jeg oppdaget mange nye smaker jeg ellers ikke hadde smakt. Her om dagen brukte vi hval i en wok-rett med nudler, det fungerte helt topp! Nordmenn er altfor glad i den kjedelige kyllingfileten, og billige pølser fra Danmark… Jeg håper det blir lettere etterhvert å få tak i økologisk gris/kylling i vanlige butikker her til lands (i England fantes det i alle supermarkeder, det kostet ca 3 ganger så mye men hvert hver pund!), frem til da så klarer jeg meg fint uten..

  24. Det fins ingen «human» måte å drepe noen på bare fordi man liker smaken på deres døde kroppsdeler… At folk faktisk greier å tro på dette viser til kjøttindustripropagandaens absurde suksess. Vær så snill, folkens. : ( Vi trenger ikke å mord og lidelse for å leve gode liv…

  25. Ja, mennesker trenger også proteiner i maten. Men trenger vi å spise døde muskefibre fra dyr for å tilføre kroppen friske proteiner ?

    Viste du at Brokkoli inneholder Ca 40% Proteiner.

    Viste du også at en åkerlapp som kan gi 100 mennesker mat fra grønnsaker, kun gir 8 mennesker mat fra gris, som har spist mat fra den samme størrelsen på åkerlappen?

    Kanskje et bidrag til å gi nok mat til alle som sulter i verden og samtidig slå et slag for dyr sine rettigheter ?

Kommentarer er stengt.