George Orwell er blant de mest dyptpløyende samfunnskritikere i moderne tid. Observasjoner han gjorde for mer enn et halvt århundre siden, viser hvor stor innsikt et opplyst sinn kan ha om fremtiden.

I vår tidsalder er det ikke mulig å ’holde seg unna politikken’. Alle problemer er politiske problemer, og politikk er i seg selv en masse løgner, unndragelser, dårskap, hat og schizofreni.

Til tross for at mange i vår tid gjerne stikker hodet i sanden i møte med politiske spørsmål, er det ikke mulig å bare bry seg om den metaforiske steinen i skoen. Dersom en så lykkes i å unngå politikk, vil konsekvensene av det å avstå fra politisk deltakelse til slutt slå tilbake. Ved å la være å engasjere seg i samfunnsdebatten har man gitt fra seg den smule innflytelse de styrende aller nådigst har gitt en.

All krigspropaganda, alle skrik og løgner og hat kommer uten unntak fra dem som ikke selv er med i krigen.

Undersøker en kveldsnyhetene forut for en hvilket som helst militær aksjon, vil man oppdage en haug mennesker som vil at blod skal flyte i gater de akkurat har lært navnet på. Så snart kulene flyr, vil de som ba om krig, følge nyhetsdekningen minutt for minutt i fred mens aksjene deres i våpenprodusenten Raytheon stiger.

Krig mot et fremmed land skjer først når de pengesterke tror de kan tjene på det.

Det sier seg selv, men selv om det er vanskelig å akseptere, er det så altfor sant. For å se at Orwells påstand er sann, er det bare å se hvem som har tjent på de siste krigene USA har ført.

Ideen om objektiv sannhet forsvinner langsomt. Løgnene vil bli en del av historien.

Bøkene jeg setter mest pris på, er samlingen min av historiske bøker fra hele verden. Jeg har en irakisk bok som beskriver Saddam Husseins overlegende seier over USA i 1991. Jeg har bøker fra tre forskjellige land som hver påstår at en av deres landsmenn var den første som fløy. Ettersom de mektigste nasjonene i verden velger å la enkelte fakta «gå i glemmeboka«, vil denne utviklingen bare bli verre. Historien skrives av seiersherrene, og seiersherrene vil aldri bli spurt om de faktisk fortalte sannheten.

I bedrageriets storhetstid vil formidling av sannhet være en revolusjonær handling.

Selv uten hjelp vil leseren lett kunne forestille seg Edward Snowden eller Chelsea Manning etter å ha lest dette sitatet. Fremtidens revolusjoner vil ikke kjempes ved hjelp av kuler og bomber, men av ørsmå data som reiser jorden rundt, og ødelegger de falske fortellingene som hjelper regjeringer med å undertrykke befolkningene sine.

I virkeligheten er det ambolten som ødelegger hammeren…

I enhver konflikt er det ikke den siden som kan gjøre mest skade, som til slutt vinner. Historiebøkene er fulle av eksempler på at militæret har ’vunnet slagene, men tapt krigen’.

En sann nasjonalist evner ikke bare å ikke mislike grusomhetene som begås av hans egne, men har i tillegg en bemerkelsesverdig evne til å unngå å engang høre om overgrepene som skjer.

Haditha. Panjwai. Maywand-distriktet. Mahmudiyah. Disse navnene lyder mest sannsynligvis fremmed. Det er heller mer trolig at leseren kjenner til brutaliteten som skjedde i Benghazi. Den store forskjellen mellom de to gruppene er at i de fire første eksemplene bar overgriperne amerikanske flagg på ermet.

Selv om trusler mot ytringsfriheten og retten til å skrive og handle ofte virker trivielle som enkelttilfeller, har slike trusler likevel en kumulativ effekt, og om de ikke knuses, vil de ødelegge respekten for menneskerettighetene.

Hver dag oppstår nye former for sensur og nye måter å få mennesker til å utøve selvsensur. Hver dag avfeier folk flest tilfeller av sensur som trivielle ettersom de bare rammer en liten minoritet. Men når folk først innser at deres egen rett til å uttrykke misnøye er blitt betydelig innskrenket, vil det sannsynligvis være for sent. Dette bringer oss til Orwells mest uforglemmelige sitat:

Ønsker du å se et bilde av fremtiden, så forestill deg en støvel som tramper på et menneskeansikt—for alltid.

Så snart befolkningen er indoktrinert til et nasjonalistisk tankesett og tiltakene som skal beskytte dem mot en evig foranderlig og voksende fiende, er på plass, vil det ikke lenger være mulig for folk å gjenvinne friheten. Først når alle bitene faller på plass, vil ikke bare menneskers frihet være tapt, men evnen og viljen til å oppnå frihet vil også ha forsvunnet. Leseren vil i all sannhet elske Storebror.

 

Skrevet av Justin King / The Anti-Media

Oversatt til norsk av Marie F. Jones

11 svar på “10 George Orwell-sitater som forutså det amerikanske samfunnet i 2014”

  1. George Orwell er vel ellers mest kjent for sin kritikk av det drømmesamfunnet ditt, Marie Jones.

        1. Nå kjenner ikke jeg Marie Jones, men det er mulig du gjør det og har dekning for dine påstander.
          Dog kan jeg ikke finne noe i teksten hennes som tilsier det du påstår, at hennes drømmesamfunn er er 1984 eller Animal Farm.

        2. Hmh, rart. Jeg oppfattet teksten som kritikk av 1984-samfunnet. Du oppfattet det som en hylning til det samme samfunnet. Tenk så rart, to personer kan beskue samme sak og komme til så vidt forskjellige konklusjoner!

    1. Orwell var selv sosialist/kommunist, men samtidig antiautoritær. Etter at han hadde kjempet i den spanske borgerkrigen for POUM (Arbeiderpartiet for marxistisk samling – Partido Obrero de la Unificacion Marxista), beskrevet som «halvtrotskijistisk» dediserte han resten av sitt forfatterskap til kampen mot autoritarismen.

      Jeg kjenner heller ikke Marie Jones (som riktignok bare har oversatt teksten), ei heller Justin King (som har skrevet den), men vet at du skal leite lenge etter sosialister, kommunister, anarkister, antikapitalister o.l. som ikke jobber for et mindre autoritært samfunn enn det vi har i dag.

      1. Samma det. Samfunnet blir ikke mindre autoritært ved at du lar staten ta kontroll over hele eller størstedelen av økonomien. Det blir på sikt alltid en fast gruppe personer som sikrer seg kontroll over staten. Disse får en enorm makt som de kan misbruke. Det hjelper ikke å bare si at en er mot autoritære løsninger når konsekvensen av den type samfunn blir autoritært og kontrollerende. Ved kapitalisme er makten i det minste spredd mellom flere konkurrenter selv om dere mener de er forent av sin klasse.

        1. Nå bekrefter du bare din egen uvitenhet om hva venstresida er.

          Med kapitalisme samles makta hos de som har mest penger. Det er grunnleggende udemokratisk og autoritært.

          1. Du viser at du ikke forstår poenget. Det er like udemokratisk at gutteklubben grei er den bemidlede eliten. Kapitalismen gir alle en sjanse.

  2. Husker ikke noe sitat, men blant de mer treffende tingene som står i 1984 er beskrivelsen av den konstante krigstilstanden, at myndighetene hele tiden nører opp om frykt og hat hos sine innbyggere mot en ytre fiende, og hvordan fiender skifter og plutselig blir venner når noen har bestemt seg for at det er andre som skal bekjempes.

Kommentarer er stengt.