Helgens parlamentsvalg i Latvia resulterte nok en gang i at den russisk-vennlige opposisjonen ikke får noen reell innflytelse på landets politikk.
Av Christian Boger
Før årets parlamentsvalg var det knyttet stor spenning til om den russiske minoriteten i landet endelig ville få en reell nasjonalpolitisk innflytelse. Dette ikke minst på bakgrunn av at Rigas unge borgermester Nil Ushakov, statsministerkandidat for det russisk-vennlige partiet Harmony, av mange ble sett på som en kandidat som kunne samle landet.
Resultatene fra søndagens valg viser dog at latvierne, til tross for spådommene, fortsatt ikke ønsker noen politisk tilnærming til Russland. Opptellingen viser at den sittende sentrum-høyre koalisjonen fikk 56 prosent av stemmene mens det Russland-vennlige Harmony fikk 23 prosent.
– Opptellingen viser at den sittende koalisjonen har fått et klart flertall under valget og de vil nå gå i gang med nye regjeringsforhandlinger, sa Latvias president Andris Berzins på latvisk TV søndag kveld.
«Det store håpet»
Valgresultatet kommer som et stort nederlag for den russiske minoriteten i landet som hadde håpet dette valget kunne bli deres store sjanse. Bakgrunnen for håpet var statsminister-kandidaturet til Riga-ordfører Ushakov. Han ble av mange eksperter før valget sett på som en person som kunne samle landet politisk og dermed sørge for at den russiske minoriteten hadde muligheten til å bli bedre integrert i det latviske samfunnet.
– Ushakov var det store håpet for mange russere i Latvia. De håpet at han kunne hjelpe dem med å få en sterkere stemme i latvisk politikk, men hans motvilje mot å ta avstand fra Russlands annektering av Krim-halvvøya og hans ønske om å gjennomføre en folkeavstemning for å innføre russisk som andrespråk i Latvia, har distansert ham fra mange latviske velgere, sier formann i parlamentets utenrikskomite, Ojars Kalnins, til The Guardian.
Ønsker innflytelse
Harmony har sterke bånd til Russland og Vladimir Putin og mange latviere har vært redde for at et sterkt Harmony ville føre til en stadig sterkere innflytelse for Kreml over latvisk politikk. Dette er noe svært mange latviere har vært skeptiske til ikke minst med tanke på den siste tids utvikling i Ukraina og Russlands historiske maktposisjon overfor de baltiske statene.
– Russerne har i virkeligheten ikke noe ønske om å okkupere de baltiske statene men de har et sterkt ønske om å politisk kontrollere et av landene slik at de kan få virkelig innflytelse i NATO og EU, hevder Kalnins.
En tredjedel av Latvias innbyggere er russisk-talende, men en stor del av disse, rundt 280.000, regnes ikke som latviske statsborgere og har dermed ikke lov til å stemme ved valg.