Foto: Mangoman88

Hvis ikke Neda, hvem da? Dommeren knuser drømmene og håpet til Neda og søsknene med dommen som kom tirsdag 31. september.

Det er en katastrofe for familien som i juni i 2013 ble dumpet i Jordan etter ti år i Norge. Det er også en knusing av alle lengeværende asylbarn sin mulighet til å bli vurdert på eget grunnlag som selvstendig individ slik Barnekonvensjonen sier vi skal gjøre.

Når Neda som har vokst opp i Norge og har bodd her i 10 år ikke har sterk nok tilknytning til landet, hvem har da sterk nok tilknytning? Når ikke Neda, som er blitt 13 år, blir vurdert ut fra at hun er et selvstendig individ, slik Barnekonvensjonen sier vi skal gjøre, hvem da?

Av utlendingsforskriften § 8-5 fremgår det at det ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens §38, skal barnas tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Dette er en implementering av FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1, hvor det heter: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Hva var det dommeren ikke skjønte?
Var det virkelig akseptabelt at UNE skriver at hensynet til barnas beste er forsvarlig vurdert og avveid, og at feil i begrunnelsen i forrige beslutning nå er REPARERT? Mener dommeren at det er greit å bare reparere en feil som har så store konsekvenser for så mange? Da UNE tapte forrige runde i Tingretten, fordi de hadde feil i begrunnelsen, reparerte de bare vedtaket sitt og gjentok det. Neda har ingen mulighet til å forholde seg til en slik reparasjon. Er det gjort en feil må det komme Neda og familien til gode. Det må vel være til barnets beste og trumfe innvandringsregulerende hensyn.

UNE har tatt utgangspunkt i at barnas beste tilsier at det skal gis oppholdstillatelse. Utlendingsloven §38 gir UNE adgang til å gi opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, såkalt opphold på humanitært grunnlag. Utlendingsloven §38 første til fjerde ledd lyder:

For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om
a) utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur,
b) det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket,
c) det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller
d) utlendingen har vært offer for menneskehandel.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. Så kan det ved vurderingen av om oppholdstillatelse skal gis, legges vekt på innvandringsregulerende hensyn.

Dommeren sier at avveiningen mellom hensynet til barnas beste og innvandringsregulerende hensyn er en politisk avveining som tilligger UNEs frie skjønn. Domstolen kan ikke overprøve selve avveiningen, men kontrollere at hensynet til barnas beste er forsvarlig vurdert og avveid mot innvandringsregulerende hensyn. Det er altså nok å skrive at det er vurdert. Her sier dommeren at hun er enig i at vurderingen av barnas beste er forsvarlig.

Vurderingen for barna sier at de skulle få bli. Likevel godtar dommeren at innvandingsregulerende hensyn veier tyngre. Spørsmålet blir da om det er riktig å straffe barna for noe foreldrene har gjort, og hvor lenge.

Hvis ikke Neda oppfyller alle kriteriene for opphold, hvem vil da oppfylle kriteriene? Denne dommen rammer så mange flere enn bare Neda og familien. Det er så ufattelig vondt å vite at UNE kan fortsette sin praksis med å først si til lengeværende asylbarn at de får bli i Norge, men deretter si «beklager, dere må ut på grunn av foreldrene deres». Neda har vokst opp på Sandnes, og hører hjemme her. Det gjør resten av familien også. UNE og Tingretten er på ville veier og jeg kan allerede se for meg neste avisoppslag om at Norge igjen er dømt for brudd på menneskerettighetene og barnekonvensjonen.

Heidi Bjerga er venn av Neda, SV-politiker i Sandnes og leder av støttegruppa for Neda.

8 svar på “Når ja betyr nei”

  1. Neda og familien hennes må selvfølgelig få lov til å bli. Alle barn i hele verden har rett til å bo i Norge og vi må derfor åpne grensene for fri innvandring. NAV skal ytre tjenester til alle som ber om det. Ellers er man en rasist.

      1. Tror nok h*n bare satte det litt på spissen.

        Er sikkert mange som ikke får bli som skulle fått bli og visa versa, velger uansett å sette mer lit til myndighetene enn enkelt personer i slike saker.

  2. Det er synd på Neda men vi kan ikke skape presidens for at man kan bruke barn som grunn til opphold. Tenk hvilket press det fører til mot kvinner fra kulturer/religioner der kvinner ikke kan bestemme over egen kropp og reproduksjon.

    1. Jeg bruker å sitere Strindberg og si: Det är synd om människorna.

      Livet er for oss alle en rekke med avslag og utvisninger…

    2. Er nok desverre nok av eksempler på at det er blitt produsert barn, om ikke ene og alene for så iallefall for å øke ens mulighet for å bli.
      Kjenner desverre til eksempler på at mor og far har fått avslag, anker (og i ankeperioden produserer minst ett barn som de kan skyve foran seg), synes synd i barnet som blir en brikke i ett spill men er nok blitt såpass kynisk med alderen at jeg ikke ikke synes synd på de voksne.
      Skjønner jo at endel av de som får avslag kanskje skulle fått bli, på lik linje med at mange av de som får bli aldri skulle fått bli.

      Det Norge bør bli flinkere på er å sende de som har fått avslag ut fortere, samt få «leirer» som de med avslag kan bo i slik at de ikke kan gjemme vekk.

  3. Jeg kjenner noen gode nordmenn som i mange år jobbet med asylsøkere. En ting som disse norske ikke kunne forstå, fortalte de meg, var at asylantene satte i gang med barneproduksjon like raskt som de var innkvartert på et mottak. Jeg måtte da forklare de noe tungnemme, godmodige skandinaver at om du kan skyve en unge foran deg, så øker sannsynligheten for at du skal få opphold kraftig. Vanskeligere er det ikke.
    (Men det er altså ingen garanti.)

  4. Hvorfor klarer andre barn seg som må flytte med foreldrene til helt et annet land hvis foreldrene begynner i en ny jobb eller lignende? Her flytter hele familien tilbake til et land med ca like lang forventet levealder som i Norge, og hvor foreldrene har den aller beste kulturelle kompetansen for å klare seg. Kanskje de bør slutte å skyve barna foran seg?

Kommentarer er stengt.