Fagbevegelsen må bli en en viktig aktør i jobben med å ta klimadebatten ut til det brede lag av folket.

 

Vi i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) har som hovedmål er å få til en folkebevegelse for klima. Vi i BKA viser solidaritet mellom generasjoner. Dette må vi få til om  vår klode, vår verden og vårt land, skal være et godt sted for de kommende generasjoner. Vi må få til en utvikling som er bærekraftig. Vi må bygge ny fremtidsrettet industri, utvikle grønne arbeidsplasser og vi må ta i bruk fornybar energi. Hvis vi skal få til dette må vi, både hjemme og ute, redusere avhengigheten av olje, gass og kull og legge om til klima- og miljøvennlig energibruk.

Fordi politikerne ikke tar denne på alvor, er en av våre viktigste oppgaver å drive folkeopplysning og vi skal få til en folkebevegelse – en grasrotbevegelse. Det får vi først til når vi har en samlet fagbevegelsen på laget. Fagbevegelsen må bli en viktig medspiller.

Forskningsresultater som FNs klimapanel presenterer er tydelige og klare, for å redusere klimautslippene er det nødvendig med en internasjonal dugnad. Oljenasjonen Norge, som har tjent seg søkkrike på forurensning, har en moralsk forpliktelse til å ta et hovedansvar.

Også norske forskere og analytikere er tydelige i sine analyser:

Nordeas oljeanalytiker Thina Saltvedt hadde dette resonnementet i et innlegg i DN i sommer: «En økende fokusering på klima vil endre rammebetingelsene for oljesektoren og inntektene til norsk økonomi for eksempel ved betydelig strengere utslippslover eller høyere karbonpriser. Endrede rammebetingelser kan gjøre at deler av norsk sokkel vil bli ulønnsom. Det kan bety at oljeformuen må flyttes fra bakken til bok i et saktere tempo enn før eller at faktisk noe må bli liggende igjen urørt.»

Og Glenn Peters, seniorforsker i Cicero, skrev i VG den 28. august. Oljeminister Tord Lien og klimaminister Trine Sundtoft hevder at debatten om å la oljen ligge er et sidespor. Glenn Peters sier at dette ikke er riktig og at regnestykket er enkelt. Med dagens teknologi må minst 70% av alle forekomster av olje, kull og gass bli liggende dersom verden skal holde global temperaturstigning på under to grader. Norge må bidra fordi det er forbrenningen, ikke utvinningen som står for de store klimautslippene. Det gjør Norge til den fjerde største eksportør av klimaforurensning i verden. Han skriver videre at jo mer vi henter opp, jo større risiko utsetter vi framtidige generasjoner for, både klimatisk og økonomisk. Utfordringen for Norge er å bevege seg videre med en kunnskapsbasert debatt om hvordan bevege seg fra fossilnasjon til klimanasjon.

Fagbevegelsens mulighet

Foreløpig savner jeg inderlig handling fra fagbevegelsen. Det er fortsatt stor skepsis blant mange organisasjonsledd i LO – det som forundrer meg mest, er at det er de organisasjonsledd innenfor industri og oljevirksomhet som ikke tar ansvar. Enda det er disse organisasjonene som har medlemmer som blir mest berørt når industrien må legge om fra fossil- til fornybar energi. Deres ledere burde gått i bresjen for en industriell snuoperasjon.

Likevel er det grunn til optimisme. Den 17.06.2014 vedtok LO-sekretariatet en klimastrategi hvor de innledningsvis skriver: «Menneskeskapte klimaendringer forandrer livsbetingelsene på jorda, og er en av de største utfordringene i vår tid. Klimaendringene gir havnivåstigning, ekstremvær og endrede nedbørsmønstre, tørke, redusert matproduksjon, havforsuring og stor migrasjon».

De skriver om omstilling i industrien om miljøteknologi og energi. De er fornøyd av alt som er gjort. LO presiserer at vi er gode og omstillingsdyktige. Videre skriver de at mye kan gjøres i samarbeid mellom partene i arbeidslivet – lokalt og sentralt. Og de vil blant annet øke innsatsen for å skape større vilje til å gjennomføre klimatiltak, bygget på solidaritet, likeverd og folkets behov. De oppfordrer lokalledd og lokalorganisasjoner å klima på dagsorden.

Jeg har en godt forslag til hvordan partene i arbeidslivet og politikerne (såkalt trepartssamarbeid) kan gjennomføres for å få fortgang i nødvendige omstillingsprosesser. I forbindelse med de kommende lønnsoppgjør inviterer fagbevegelsen arbeidsgivere og politikere til en dugnad – dugnad for miljø og bærekraftig utvikling. Bruk tariffoppgjørene. Ofte settes forventet lønnsøkning 4%. I stedet for prosentvise tillegg – som gir mest til de høytlønte – får alle et likt kronetillegg på for eksempel 8 000. Resten av potten avsettes til et fond som går til forskning og utvikling av klimavennlig industri og fornybar energi – for å få til en nødvendig snuoperasjon fra fossilnasjon til klimanasjon. Arbeidsgivere og staten bidrar med tilsvarende beløp – eller mer, det er et forhandlingsspørsmål.

Dette vil bidra til forsert forskning og utvikling mot en nødvendig liten industriell revolusjon, «for å ruste Norge for framtiden», som Jonas Gahr Støre» utrykker det. Dette vil også være et viktig tiltak for å minske store lønnsforskjeller – det er et bidrag i kampen mot lavlønn og også et viktig bidrag i likelønnskampen – de som tjener dårligst får prosentvis størst lønnsutvikling. Teknisk – kanskje, men budskapet er klart: Gjør klima til en tariffsak, inviter regjeringen til samarbeid.

Og ved de neste valg, kommune og stortingsvalg, skal fagbevegelsen gå i spissen med Harald Sverdrups forkortede versjon av «Stemmeseddel» fra 1985 i hånden:

Stem på havet
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalenes
kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sei og lodde.

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og moselaget i berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.

Stem på de som lever her om 100 år

 

Turid Lilleheie er representant for Broen til framtiden.

2 svar på “En folkebevegelse for klima”

  1. Ja viktige ting og min hypotese er…

    At folkeopplysning er nok et minimum og det trengs men med dagens
    globale økonomiske krise som også truer Norge så vil ikke mennesker og næringsliv høre etter ordentlig etter før vi har synlige problemer*100 trur jeg. Og i den settingen så har man jo observert at den » tradisjonelle » media skriver jo ikke mye om dagens miljø problemer. Nå blir det bare varmere og varmere hvilket resulterer i at Norge blir et mer hyggelig sted og bo:) Og vad vi gjør er nok
    ikke så viktig idag uten at få ned BRICS lands utslipp eksempelvis er nok langt
    viktigere. Og kanskje politisk lettere:) Dvs, en bedre strategi kanskje:).

    Men en folkebevegelse er nok en god ide og dagens raske informasjonssamfunn gir
    markedsførere nye muligheter til nå ut til publikum på en ny måte. Mer egne aviser på nett og ulike nett samfunn som skaper engasjement kanskje. At se på mer på markedsføring og strategier i velgjørenhets nisje om man ikke gjør det idag er kanskje noe:)

  2. Å tro at vi kan påvirke klimaet i noen retning er den totale galskap. Å ta vare på miljøet, ja, for vi trenger ikke drite i egen seng, men det er noe helt annet en å ha en illusjon om å skulle redde klimaet, det blir bare totalt latterlig. Dette er gjerne folk som i utgangspunktet er livredd for å leve.

    Her har vi en skrulle som er for krig og fred og sånt.
    https://www.youtube.com/watch?v=wuj_tlRRQdQ

Kommentarer er stengt.