Yngre pleietrengende tar stadig flere ressurser og mer penger fra de eldste viser ny norsk forskning. Helsedirektoratet mener prioriteringen kan være i strid med norsk lov.
Av Christian Boger
En ny forskningsrapport med bakgrunn fra praksis i hjemmetjenesten i fem norske kommuner viser at eldre pleietrengende stiller bakerst i køen når kommunenes pleie- og omsorgstjenester skal fordeles.
– Selv om alle etter norsk lov har samme rett til hjelp og prioritering viser vår undersøkelse at de eldre taper både kampen om tid og penger i forhold til yngre pleietrengende, sier forsker Heidi Gautun ved NOVAs senter for Velferds- og Arbeidslivsforskning til Radikal Portal.
Gautun står sammen med Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning bak undersøkelsen som ble presentert i forrige uke.
På stedet hvil
Mens aktiviteten i hjemmetjenestene de siste tyve årene har vist en betydelig økning viser det seg nå at det meste av økningen har gått til hjelpe- og pleietrengende under 67 år.
– Økningen i ressursbruken på de eldste pleietrengende har så og si stått i ro de siste tyve årene til tross for at denne aldersgruppen står for en stadig økende del av befolkningen, forteller Gautun.
Hun mener hovedårsaken til at de eldre kommer bakerst i køen er at de av hjelpeapparatet sees på som en mindre krevende gruppe.
– Det vi har funnet er at en legger til grunn at yngre brukere har større behov når det gjelder ting som personlig hygiene, sosiale behov og rutiner når det gjelder jobb og skole. Disse prioriteringene gjør at mye større ressurser settes inn mot de yngre aldersgruppene, forklarer hun.
Mulig lovbrudd
Ut i fra opplysningene i forskningsrapporten mener Helsedirektoratet det nå er mulig at de involverte kommunene kan bryte helse- og omsorgstjenesteloven.
– Innenfor rammene av loven er det mulig at kommuner kan gjøre faglige og politiske prioriteringer på lokalt plan. Men det stilles i loven helt klart krav om at alle brukere har et krav på å få dekket sitt behov for disse tjenestene, understreker fungerende underdirektør i Helsedirektoratet Helga Katharina Haug overfor Radikal Portal.
Haug forteller videre at slike ‘avvik’ både må være faglig og politisk begrunnet for å kunne ha noen legitimitet etter loven.
– Dersom en kommune velger å prioritere en gruppe brukere framfor en annen bør dette være både faglig begrunnet og resultat av en bevist politisk prioritering. Hvis dette ikke er tilfellet er det etter Helsedirektoratets syn en uheldig praksis som heller ikke kan anses å være i tråd med lovens intensjon, sier hun.
En investering
Forskningsmaterialet viser også at kommunene i undersøkelsen ser på pleie- og omsorgstjenestene de leverer til de yngre brukerne mer som en investering enn en utgift.
– Den rådende oppfatningen i kommunene vi har forsket på er at hvis de yngre får støtte og opplæring i dag vil de klare seg bedre i morgen. Tjenestene til den eldre generasjonen kan ikke begrunnes på samme måten og de kommer stadig lengre bak i den voksende pleiekøen, utdyper Gautun.
Helsedirektoratet har som instans ingen mulighet til å gripe inn i enkeltsaker hvor det viser seg at det er gjort prioriteringer som går på tvers av loven. Ved mistanke om forskjellsbehandling eller når helsetilbudet ikke er i tråd med lovens intensjoner er det Fylkesmannen som er rette klageinstans for de berørte. I tillegg kan eventuelt pasient- og brukerombudet i fylket hjelpe til om man skulle oppleve slike saker.