For et år siden ble hun og familien hennes kastet ut av Norge. Mandag 8. september møtte Neda i Tingretten i Oslo, via telefon.
Vi får bare høre henne vitne gjennom en telefonlinje, for Neda og familien sitter fortsatt i Irbid i Jordan. Neda og familien vant i Tingretten i fjor høst, dommeren sa at de aldri skulle vært sendt ut av landet. UNE lot være å anke, og gjorde bare et nytt vedtak om utkastelse. Med samme saksbehandler som gjorde første vedtaket om utkastelse.
Neda, årets nordmann i fjor, får ikke møte opp i retten for å avgi forklaring. Neda, som slåss for sin framtid, må gjøre det på en telefonlinje fra Jordan. Familien bor rett ved en flyktningleir med ca 500 000 syriske flyktninger på grensen til Syria. Under rettsaken i fjor ble det oppgitt at det var et godt helsevesen i Jordan, og at det var tilgang på skole. Informasjonen var fra situasjonen i Jordan i 2009, altså før krigen i Syria, og sa ingenting om situasjonen til familien til Neda. Neda og familien som våknet om nettene av bombene i Syria, som opplever et sprengt helsevesen og press på bolig- og arbeidsmarkedet på grunn av flyktningene fra Syria.
UNE slipper vitneplikt
Neda får ikke møte opp retten for å vitne, mens UNE-direktøren slipper å vitne. Advokat Arild Humlen ville stevne UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes som vitne i en ny runde i Neda-saken, men Borgarting lagmannsret t sier hun skal slippe. Når det gjelder vitneplikt så gjelder dette: Alle har plikt til å møte som vitner ved domstolene. Unntak gjelder hvis man har mer enn 800 kilometer å reise, men i slike tilfeller må vitnet avgi vitneprov ved bevisopptak for retten der vedkommende oppholder seg. Skal domstolene ha mulighet til å avgjøre tvister og straffesaker på en riktig måte, er en slik lovpålagt vitneplikt nødvendig. Men dette gjelder tydeligvis ikke for UNE-direktøren.
Neda fikk Annette Thommessens minnepris 2012 sammen med filmskaperen Margreth Olin. Styret i Stiftelsen Annette Thommessens minnefond ønsket å synliggjøre de lengeventende barnas vanskelige situasjon i norske mottak. Neda og mange andre barn opplever at deres liv i det eneste land de kje nner, ikke betyr noe. På grunn av innvandringsregulerende hensyn gis de ikke opphold. Til og med UNE sa i det siste vedtaket om utkastelse av barna burde fått bli i Norge, men innvandringsregulerende hensyn veide tyngre.
Barnas rettigheter krenket
I sak etter sak blir nå Norge dømt for brudd på menneskerettighetene. Vi blir og dømt for ikke å ta hensyn til Barnekonvensjonen. FNs barnekonvensjon gir rettigheter til hvert enkelt barn. Den inneholder flere rettigheter enn noen annen menneskerettighetskonvensjon – både sivile, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter. I henhold til FNs barnekonvensjon er det statenes plikt til å oppfylle de rettigheter konvensjonen gir barn. Og det er slått fast at barn har individuelle rettigheter.
Vi i støttegruppen mener at Neda, som har tatt den tunge børen med å stå i front, nå må få komme hjem. Neda liker Norge, nå må vi vise Neda at vi liker henne. Barnekonvensjonen må legges til grunn, og barns rettigheter må vurderes individu elt.
Heidi Bjerga,
Leder av støttegruppen for Neda