Fadesen rundt LOs «Sammen-akademi» viser at det finnes et A og B-lag blant LO medlemmene.
I organisasjonen som sloss for like muligheter og rettferdige forhold i arbeidslivet er det etablert praksis å diskriminere på bakgrunn av partimedlemskap.
Nylig inviterte LO til toppskolering av sine unge talenter. «Sammen-akademiet» skulle være et tilbud til morgendagens LO-ledere, men det nye med akademiet var at det kun var åpent for tillitsvalgte som også var medlemmer av Arbeiderpartiet. Denne åpenbare diskrimineringen av unge tillitsvalgte fikk flere forbundsledere uten AP-tilknytning til å se rødt, og beskyldninger om «gufs fra fortiden» og ensretting haglet.
Ville fikse AP-medlemskap
LOs nestleder, Tor Arne Solbakken, avfeide arrogant kritikken og tilbød seg å fikse AP medlemskap til ungdomstillitsvalgte som følte seg holdt utenfor. Kritikken stilnet imidlertid ikke av, og etter kort tid så LO-ledelsen seg nødt til å blåse full retrett. Den nye linja er at det hele dreide seg om en stor misforståelse og at man hele tiden har ment at det skulle være åpent for alle. Det er flott at LO ledelsen tar en 180 graders usving. Retretten kommer uten tvil fordi ledelsen så at det er vanskelig å forsvare en så åpenlys diskriminering av medlemmene i dagens Norge. LO-ledelsens retrett løser likevel få problemer, det vi trenger er et oppgjør med ukulturen som gjorde hele «Sammen-fadesen» mulig i utgangspunktet.
A-laget i LO
“Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre,” er det avsluttende budskapet fra det nye herrefolket, grisene, i boka Kamerat Napoleon av George Orwell. LO er kanskje ikke styrt av tyranniske griser, men også i LO er det tydelig at noen medlemmer er likere andre.
Alle som har jobbet i LO en stund vet at det finnes ett A-lag og et B-lag blant medlemmer. A- laget er de som er medlemmer av Arbeiderpartiet. De utgjør rundt 3 prosent av medlemmene i LO. Disse 3 prosent har og har alltid hatt 100 prosent av plassene i LO ledelsen. Så vidt jeg vet har det aldri i LOs over 100 år lange historie sittet en eneste person uten medlemskap i AP i LO-ledelsen.
En åpen hemmelighet
Det er også en åpen hemmelighet at det å «ha partiboka i orden» er en stor fordel ved alle ansettelsesprosesser i LO. Mang en tillitsvalgt med årevis av fartstid i fagbevegelsen har opplevd at folk med lite fagforeningserfaring, men gode kontakter i AP «overraskende» viste seg å være den perfekte kandidaten. De resterende 97 prosent av medlemmene utgjør B-laget. Man kan få utrettet mye som B-medlem i LO, men det finnes et tak for hvor høyt du kan komme, og du bør inderlig håpe at ingen med bakgrunn fra AP søker på samme stilling som deg hvis du vil ha jobb i LO. Dette er godt kjent , men det er stort sett ikke noe som blir snakket høyt om i LO. Det er også noe mange tror og har håpt var en praksis på vei ut. Vi som har trodd det har tatt feil.
Sterk reaksjon
Saken om «Sammen-akademiet» viser dessverre det stikk motsatte. For første gang i moderne tid har LO-ledelsen gått ut og velsignet en aktiv diskriminering av sine unge tillitsvalgte på bakgrunn av partimedlemskap. De har gitt et klart signal om at også i framtiden er det AP-medlemskap som skal være avgjørende for om man får lederverv i LO. At de fikk uventet sterke reaksjoner på forskjellsbehandlingen og innså at dette ikke ser bra ut utad endrer ikke på signalet som er sendt til LOs unge dyktige tillitsvalgte uten partiboka i orden.
Avsporing av debatten
De som har uttalt seg kritisk mot «Sammen-akademiet» har blitt møtt med at det faglige samarbeidet mellom LO og AP er viktig, både for LOs gjennomslag og for å holde AP til venstre. Det er en fullstendig avsporing av debatten. Å være mot «Sammen-akademiet» handler ikke om å være imot samarbeid med AP, det overveldende flertallet av medlemmer, enten de er med i AP eller ei, mener det er riktig å ha et sterkt samarbeid med AP, jeg er en av dem.
Åpenbar diskriminering
Å være mot Sammen-akademiet og den ukulturen det representerer handler om å si nei til diskriminering i LO. Det burde være en smal sak for oss i LO, som jobber mot diskriminering i alle dets former i arbeidslivet og på alle andre områder enn i vår egen organisasjon. Det er å si at det som skal være avgjørende er ikke hvilket parti den tillitsvalgte er med i, men hvilket innsats han eller hun gjør for fagbevegelsen og for sine medlemmer. At man skal måtte bruke tid på sloss mot helt åpenbar diskriminering av unge tillitsvalgte, i LO(!), i Norge 2014 er hjerteskjærende. At LO ledelsen har velsignet forskjellsbehandlingen er vondt for mange.
Spesialbehandling og privilegier
Det mangler ikke på rasjonaliseringer på hvorfor det er riktig med forskjellsbehandlingen fra AP medlemmer i LO. De argumenterer gjerne med historien (det har alltid vært sånn) eller man argumenterer med det store gjennomslaget det gir. Hvilket argument som brukes gjør egentlig liten forskjell. Opp gjennom historien har man få eksempler på eliter som ikke har argumentene klare på hvorfor akkurat de fortjener sin spesialbehandling og sine privilegier.
Ikke vanskelig å finne likheter mellom dagens AP/LO union og mussolinis italia før krigen.
Det er en drøy sammenligning. Det er et hav av forskjell mellom AP/LO samarbeidet og Mussolinis Italia. Det er klart LO har en del demokratiske utfordringer når en så liten andel av medlemmene, AP medlemmene, bestemmer så mye, men man bør ikke tulle til debatten med useriøse sammenligninger.
Dette blir bare tøys. Antar dette er skrevet for å provosere, men du dummer deg bare ut med din kunnskapsløshet. Mussolini var en diktator. Han var ikke på valg og var bestemte alene Italias kurs. Så lenge han tok de riktige beslutningene var an på mange måter bra for Italia. Han var en begavet mann og tidligere sosialist. Hans bevegelse klarte feks å svekke mafiaen og bedret landets infrastruktur/sysselsetting og igangsatte program som fikk utrygddet malaria som den gang var et problem i Italia. Problemene begynte da Hitler-Tyskland vokste fram og Mussolinis fysiske og mentale helse sviktet. Siden han ikke kunne velges bort dro han Italia med seg i fallet og valgte feil allianser og kriger.
Ja jeg har forsøkt å synliggjøre noe av den sammensatte problematikken tidligere:
Ytringsfrihet – Sivilombudsmannens uttalelse om varslere, blir underslått.
http://bit.ly/1nWE4DU
Ikke minst er det nødvendig å belyse hvor utstrakt sensur LO er i stand til å utøve:
Nav-ansatt døde – Nye Meninger fratok meg ytringsfriheten – igjen!:
16.08.2012 – Flåthens dobbeltrolle beskrives som en «katastrofe»
FLERE HATTER:
LO-sjef Roar Flåthen får kjeft for hans maktposisjon innenfor både politikken og medieeierskap.
Som styreleder i A-pressen fikk han i går 18 nye aviser inn i porteføljen.
LO eier i dag 48,6 prosent av A-pressen.
Som styreleder i A-pressen har Roar Flåthen nå 71 avistitler og ti rene nett-titler under sine vinger.
Det er en økning på 18 aviser.
Det er en katastrofe at LO sitter som så stor eier av A-pressen, og med Roar Flåthen som styreleder, sier Erling Weydahl, leder for de LO-organiserte grafikerne i Midt-Norge (…)
http://t.co/zp3fg9YhVe