På tross av at stadig flere mener at Ukraina går mot betalingsudytighet ønsker IMF å låne ut mer penger til det borgerkrigsherjede landet.
Det internasjonale pengefondet (IMF) betalte i slutten av forrige måned ut 1,4 milliarder dollar i lån til ukrainske myndigheter. Utbetalingen kom etter en evaluering av regjeringens innsats i forhold til det avtalte programmet for landets økonomiske politikk. Den totale lånesummen beløper seg nå til 4,5 milliarder dollar.
I tillegg til IMF har USA lånt det borgerkrigsherjede landet én millard dollar og mens EU er den største bidragsyteren med til sammen 15 millarder dollar i lån og støtte, ifølge Yahoo News. Norge bidrar til Pengefondet lånepakke til Kiev.
Politiske krav
IMFs og EUs krav til endringer i Ukrainas økonomiske politikk ligner de markedsliberalistiske programmene implementert gjennom lånavtaler i eurokriselandene Hellas, Portugal og Irland, og latinamerikanske og asiatiske land på 1990-tallet. Åpning for utenlandsk kapital, hasteprivatisering av offentlig eiendom, umiddelbar redusering av budsjettunderskudd, og en overordnet lavinflasjonspolitikk er blant de fremste kravene. Rasering av velferdstilbud og dårlige økonomiske resultater har vært gjennomgangsmelodien for disse landene.
Les også: Vestlig imperialisme baner vei for ukrainske fascister
Økonomiske problemer var blant delårsakene til veltingen av president Viktor Janukovitsj i februar i år. Massiv finansiell støtte fra Vesten har imidlertid ikke klart å veie opp for de negative effektene av at Russland ikke lenger vil forsyne Ukraina med gass til subsidierte priser og den pågående borgerkrigen. IMFs egne estimater peker mot at ukrainsk økonomi vil minke med 6,5 % i år, og om konflikten fortsetter vil tilbakegangen krympe produksjonen med 7,25 % neste år ifølge pengefondet. Flere andre har dystrere spådommer.
Ber om mer penger
Men optimismen er betinget. Ved en fortsettelse av væpnet konflikt vil Ukraina trenge innskytning av større mengder kapital.
– Programmets suksess beror på en betimelig løsning på konflikten i øst i tillegg til myndighetene, uttalte utlånerens leder, Cristina Lagarde.
Noen dager seinere kom organisasjonen hennes med en oppfordring om mer penger til Ukraina fra medlemslandene: «Om ikke konflikten skulle begynne å avta snart, må programstrategien revurderes og levedyktigheten avhenger kritisk av tilgjengeligheten av betydelig større summer fra Ukrainas internasjonale partnere». Det er snakk om 19 milliarder dollar før utgangen av neste år.
Tross høyere militærutgifter og lavere skatteinntekter grunnet krigen er IMF optimistiske hva gjelder betjening av landets gjeld, uansett hvordan krigen utarter seg.
Les også: Valg i Ukraina: En farse for å legitimere den nye eliten
– Tross høyere utlegg er Ukrainas offentlige og offentlig garanterte gjeld bærekraftige, selv om deres toppnivå og tilhørende risiko har tiltatt, uttaler Poul Thomsen, fungerende direktør for IMFs europaavdeling, på tross av at hans arbeidsgivers prognose sier at Ukrainas gjeld vil øke fra 40,9 % i fjor til 73,4 % i 2015. Nesten en fordobling på to år.
Ukraina mot betalingsudyktighet
Den oppfatningen er det ikke alle som deler. Representanten til Brasil og ti andre land i IMF, Paulo Nogeira Batista, sa til fondets styre at lånet til Ukraina var «mangelfullt eller i beste fall tvilsomt», melder AFP.
– IMF lever i drømmeland, uttaler Timothy Ash, fra Standard Bank til The Guardian. Han mener det ikke er et spørsmål om Ukraina vil bli betalingsudyktig, men når.