Å kalle noen en «horebukk» eller «pimp», greier ikke å sette en mann i så sårbar posisjon som det en kvinne blir som ren forbruksvare i et begrep som «knulledukke».
Dette burde være åpenbart for tre menn i 30-40 årene som gjør seg morsomme på et program som når ut til svært mange lyttere over hele landet og som dermed kan påvirke veldig manges holdninger.
Det raser en debatt nå på sosiale medier og i aviser om Radioresepsjonens bruk av begrepet «knulledukke» i omtale av en 19 år gammel kvinnelig blogger. Interessant er det å observere i disse debattene hvordan menn, også de som sjøl anser seg å være «feminist» og tilhøre venstresida, plutselig har lange argumentasjonsrekker som fristiller humoren fra alt som har noe med samfunnet vi lever i. Plutselig er humor og hvem som ler av hva noe som bare «finnes», et fenomen som vi aldri på noen som helst måte må stille spørsmålstegn ved. Dette er folk som i andre sammenhenger kan ha sans for maktanalyser, og som gjerne er kritiske til samfunnet vi lever i.
Men hva kommer det av at denne forståelsen plutselig og på mystisk vis forsvinner når det kommer til et – etter mitt syn – såpass åpenbart kjønnstrakasserende overgrep som det å kalle noen «knulledukke» i et av landets mest populære humorprogram?
Pornokultur
Hva med å trekke seg litt tilbake og tenke over hva som preger reklame- og mediebildet når det kommer til kvinner i dag? Er det vanskelig å oppdage den ekstreme seksualiseringen av kvinner i offentligheten, som en pornofisert reklameindustri benytter seg av for å selge sine varer? Er det vanskelig å oppdage at nettet flommer over av lett tilgjengelig porno, hvor kvinner ved et lite klikk på skjermen, er enhver manns virtuelle «knulledukke»?
Denne totale mangelen på forståelse for hva kvinner i dag utsettes for av sextrakassering i offentligheten, er stor. Eventuelt mangler det ikke på forståelsen for dette, men en manglende solidaritet som kommer av en feministisk bevissthet rundt dette.
På 70-tallet var det et feministisk opprør for solidaritet med kvinner og rettigheter til kvinner i samfunnet. Det var i utgangspunktet ikke særlig populært blant store deler av den mannlige befolkninga da heller, men det endra seg over tid, og i dag er de fleste menn takknemlige over at kvinner organiserte seg og protesterte.
Denne organiseringa trenger vi fortsatt, og jeg ser det som mer nødvendig enn noen gang å danne og styrke kvinnenettverk og organisasjoner for å stå opp mot særlig den pornofiserte kulturen som omgir oss på alle kanter. Jeg er glad for å se at det er såpass mange kvinner (og også noen menn) som har tatt til motmæle mot Radioresepsjonens program hvor de syns det var helt i orden å diskutere puppene til en 14 år gammel jente og ta i bruk ordet, som kan tas rett ut av pornoen: «knulledukke» og bruke det på en blogger. Å kalle en kvinne et sexleketøy er ikke greit, og det å ikke skjønne at dette er å sende et trakasserende budskap til kvinner som lytter på et program, er en total mangelfull forståelse av hva sexisme innebærer. Akkurat som i forhold til rasisme og bruk av ordet «neger» eller «sotrør», er det også ved sexisme totalt irrelevant om det finnes en som er mørkhuda som synes det er greit. Det dreier seg om signalet som sendes ut.
Humor er makt
Og åpenbart har Radioresepsjonen fremdeles ikke tatt et oppgjør med at de syns det er greit å kalle ei tenåringsjente for «knulledukke». De fortsetter å fremstille det som om det ikke kan anklages for å være sextrakasserende så lenge det er «humor». Denne totale fristillinga av humoren er merkelig at aksepteres av programmets redaktør. Jeg regner med at dersom vi hadde fått jødevitsene som verserte i tyske medier på 30-tallet servert som gangbar humor av samme program, så ville redaktøren ikke syntes det var like morsomt. Men i dag er det pornofiserte kvinnebildet som ikke skal stilles spørsmålstegn ved. Det er «lov» og «innafor» å le av kvinner som fremstilles som varer i en sexindustri.
For i pornoen er det jo nettopp slik man behandler kvinner; de er «knulledukker» hvis eneste funksjon er å tilfredsstille runkende menn. Og det fins ingen tilsvarende begreper som kan brukes på menn med samme dehumaniserende og trakasserende innhold som det store antallet «kallenavn» som gis de kvinnelige prostituerte i pornoen.
Kanskje er det mulig å gi Radioresepsjonens verter – og andre som har kasta seg inn i debatten på nett og i aviser til deres forsvar – en liten oppfordring: Hva med å stikke innom Kvinner på tvers–konferansen søndag 21. september og motta litt skolering i hva «pornokultur» er for noe?
Trer man selv inn i offentligheten, og selv viser frem sin kropp for å selge klikk/varer, så er det vanskelig å etterpå komme og klage på at enkelte andre frimodig bruker uttryukk om en som man ikke selv planla. For sinnet og tanken er fri. Hus på at det *såkalte* «offeret» i dette tilfelle tjener millioner i året på virksomheten sin. Hadde dette vært en mann, hadde du ikke følt sympati med ham. Det du driver med er derfor ikke noen likestillingskamp, men en kamp for å fortsatt holde kvinnen på pidestallen, på samme måte som tradisjonalismen gjorde. Feminismen er bare tradisjonalismen i nye klær.:det dreier seg fremdeles om å sette kvinnen i sentrum, det dreier seg fremdeles om at menn skal serve kvinner i et gynosentrisk samfunn, bare at denne gang foregår dette i et samfunn der pengeoverføringene fra menn til kvinner skjer med staten som mellomledd i stedet for at de skjer direkte, som de gjorde før. Det er derfor ikke noe revolusjonerende eller nyskapende med det du gjør, selv om du kanskje tror det selv. Null troverdighet altså.