I sitt innlegg i Klassekampen 19. juli advarte leder av Islam Net, Fahad Qureshi, mot å innføre forbud mot niqab. Etter min mening holder ingen av argumentene vann. Tvert imot, enkelte av dem er direkte hårreisende.
Qureshi bruker tre hovedargumenter: Forbudet vil øke faren for ytterligere radikalisering blant muslimer i Norge, bruken av heldekkende plagg handler om kvinnenes ’frie valg’, og at ansiktsdekkende plagg ikke er uforenlig med åpen kommunikasjon og integrering. Qureshi får støtte for sitt første argument fra debattant og islamekspert, Lars Gule.
Det er nærliggende og ikke minst betimelig å plassere niqabdebatten i den helhetlige konteksten vi lever i. På den ene sida den utbredte islamofobien som daglig kommer til uttrykk i forskjellig media, og på den andre sida, niqab, burka og andre uttrykk som oppstod som en konsekvens av ekstremislams vekst. Begge disse elementene er bestanddeler av en konflikt mellom en hegemonisk nykolonialistisk vestlig kapitalisme, og dens ikke mindre hegemoniske tvillingbror salafistisk sunniislam. Denne konflikten fører til mer fremmedgjøring, radikalisering og hat hos ekstremistene på vest- og østsida. Den skiller mellom folk på basis av tro og livssyn, og legitimerer dermed vold og økonomisk utnytting.
Men det er neppe slik at det er fare for mer radikalisering på grunn av et eventuelt forbud mot heldekkende plagg. Retten til å gå med slike plagg har liten støtte blant majoriteten av muslimene. Årsakene til radikalisering finnes på mer grunnleggende områder. Hele denne debatten kan betegnes som en storm i et vannglass. Det er et for tynt grunnlag for forbud, samtidig er det misvisende og absurd å forsvare disse former for segregerende, og ikke minst kvinneundertrykkende, praksiser.
Det er ekstremt få kvinner som går med slike plagg som er foreslått forbudt. Slik jeg kjenner fenomenet niqab så er det et uttrykk og en praksis som forutsetter en viss grad av allerede eksisterende radikalisme. Å forstå frustrasjonen som oppstår når noen minoriteter føler seg diskriminert behøver ikke brukes som argument for å forsvare sosiale praksiser som øker skillet mellom befolkningsgrupper. Det er flere nynazister som dekker til ansiktet når de skal demonstrere i offentligheten enn det er muslimske kvinner som vil gå med slike plagg. Det blir spennende å følge med eventuell gjennomføring av et slikt forbud, hva angår andre enn de få muslimske kvinner som bruker niqab.
At niqab symboliserer kvinnens ære er en drøy påstand, og verre enn det, en ren mannlig oppfinnelse som objektiverer kvinnens person og kropp. Det er ikke uvanlig at islamistene argumenterer med at bruken av niqab og burka demper effekten en ikke heldekt kvinnekropp har på menn. Dette er en direkte videreføring av begrepet ‘al fitna’ som er en betegnelse på en anarkistisk tilstand, men som i denne sammenhengen brukes i betydning provokasjon. Om Qureshi og hans meningsfeller virkelig mener det de sier, vil det være mer logisk at det er menn som bør gå med heldekkende plagg, og med heldekkende mener jeg inkludert øynene som ser. Religiøse forbud og påbud bør ikke hindre noen i å bruke vanlig fornuft. Er det virkelig slik at menn så lett hisses opp av kvinnene de omgås? Disse kan jo være familiemedlemmer, kolleger, venniner etc. Elisabeth Aasen (KK, 22/7) har rett, denne argumentasjonen er til å skjemmes av.
Argumentasjonen er skremmende lik den vi hører hos de som mener at kvinner som blir voldtatt selv har en del av skylden når de kler seg som de gjør. Argumentasjonen har en veldig uheldig konsekvens for den pågående debatten om seksuell trakassering som foregår i mange muslimske land. Mange land forsøker å komme fenomenet til livs gjennom både lovverk og holdningsarbeid. Egypt er et skrikende eksempel på dette. Tema ’Attaharosj’, det arabiske begrepet for seksuell trakassering, er endelig kommet på dagsordenen i den offentlige debatten. Det er et utbredt problem i Egypt, som i mange andre liknende land. Filmen ‘Kairo 678’ er en glimrende illustrasjon av fenomenet og av kampen for å få bukt med det. En liten presisjon: Det er ikke bare lettkledde kvinner som er ofre for trakassering, men også kvinner med hijab og lange kjoler.
At Qureshi, som representerer flere tusen muslimer her i Norge, sprer og legitimerer en konservativ og kvinnefiendtlig ideologi er meget beklagelig. Hans holdninger og budskap ligner til forveksling ekstremhøyres kvinnesyn og ideologi.