Jimmi Åkesson, partilederen fra rasistpartiet Sverigedemokraterna tok en visitt til Norge for et par dager siden. Han forsto kjapt at han ikke var velkommen og dro hjem igjen med halen mellom beina.
Åkesson forsøkte holde en tale til svenske borgere utenfor Stortinget, men veldig få var interessert i å høre på ham. I stedet ble han møtt med velfortjent buing og latter fra dem som møtte opp. Dette syns selvfølgelig vi i Radikal Portal var svært gledelig da partiet har en mildt sagt brun historie. Dette er et parti som forsøker å pynte på sin fortid og da er det viktig for oss å gjenta noe av det partiet ofte «glemmer» å fortelle.
Sverigedemokraternas tidlige historie
Etter terrorangrepet på World Trade Center i 2001 fikk islamofobien et oppsving i Europa. Men islamofobien var allerede et sentralt element i flere rasistiske grupper lenge før angrepet. En tidlig eksponent for islamofobisk tankegods i Sverige var kampanjegruppen Bevara Sverige Svenskt (BSS), som på slutten av åttitallet ble til partiet Sverigedemokraterna. Selv om det er feil å kalle Sverigedemokraterna et nazistisk part, så har partiet både ideologiske røtter og historiske koblinger til den nynazistiske bevegelsen i Sverige. Partiet hadde en plattform hvor nazistiske grupper og enkeltpersoner kunne utfolde seg nokså uhemmet. Mellom 1988 til 1995 var koblingene mellom Sverigedemokraterna og den nynazistiske hvit makt-bevegelsen påfallende. I denne periode hadde omtrent 60 % av partiets lederskikt konkrete koblinger til den nazistiske bevegelsen. I ettertid har partiet hevdet at det ble tatt et oppgjør med dette i 1996, blant annet ved å vise til et innført uniformsforbud. Det såkalte «oppgjøret» er dog preget av å være av kosmetisk art og ikke et ideologisk oppgjør. Uniformsforbud til tross, så hadde ca 50 % av partiledelsen fortsatt koblinger til nynazistiske grupper så sent som i 1998. I 2010 kunne Expressen vise at et femtitall Sverigedemokrater hadde koblinger til nazister. Heller ikke i 2014 har partiet klart å rydde opp i egen leir.
Fra Bevara Sverige Svenskt til Sverigedemokraterna
I 1979 ble BSS grunnlagt av flere personer med bakgrunn i høyreekstreme og nynazistiske miljøer. En av disse var Leif Zeilon (senere Ericsson) som hevdet at BSS ikke var grunnlagt med rasistiske motiver. Likevel hadde Zeilon selv tilknytning til både Nordiska Rikspartiet (NRP) og Nysvenska Rörelsen (NsR). NRP ble startet opp i 1956 under navnet Sveriges nationalsocialistiska kampförbund og ble lagt ned i 2009. Partiet ble ledet av ekteparet Assar og Vera Oredsson.
Hvorvidt Zeilon selv var medlem i disse gruppene er usikkert, men ifølge svenske sikkerhetspolitiet (SÄPO) hadde han i hvert fall utstrakt kontakt med paret Oredsson. Selv om personene bak Bevara Sverige Svenskt (BSS) ønsket å tone ned arven fra Hitler og Mussolini, hadde et stort flertall av grunnleggerne bakgrunn fra nazistiske grupper. Til tross for at man kan finne utsagn som: «Att någon vill bevara Sverige svenskt innebär inte att denne skulle hysa förakt eller missaktning mot personer från andra kulturer.», var kampanjegruppens program eksplisitt rasistisk og på ingen måte innvandringskritisk, slik de ofte ønsket å fremstille seg i mediene. Et eksempel på dette er at BSS ønsket å forby adopsjon av barn utenfor Europa, noe som vanskelig kan settes utenfor en rasebiologisk kontekst. Et annet eksempel er advarsler mot å ha sex med afrikanske menn.
Uttalelsene om innvandringen var ren skremselspropaganda og i BSS første flyveblad kan man lese følgende:
För varje år blir svenskarna allt färre. Om fyra år finns inget svenskarnas Sverige. Med kanske en turk som diktator och en neger som utrikesminister. Folket blir då ett chokladbrunt blandfolk som talar olika språk, huller om buller.
I BSS-nytt fra 1983 blir Sven Davidson, en ledende person i BSS spurt om han er rasist:
– Ja, i ordets positiva betydelse. Jag önskar att raserna skall utvecklas separat, efter sina egna förutsättningar. De verkliga rashatarna är liberalerna, som önskar att förstöra raserna genom integration och rasblandning.
Denne måten å ordlegge seg på er identisk med den etnopluralistiske rasistiske retorikken man finner igjen i for eksempel Richard McCulloch, tredjeposisjonistiske grupper og identitære bevegelser. De siste årene har etnopluralistisk retorikk også erstattet de groveste rasistiske formuleringene i en rekke nazistiske partier.
Noen av personene i Bevara Sverige Svenskt
En noe obskur skikkelse i BSS var journalisten Christopher Jolin. I 1972 hadde han skrevet boken «Vänstervridningen: hot mot demokratin i Sverige», hvor han hadde anført påstanden om at venstreekstremister hadde infiltrert svenske medier. Trusselbildet fra Sovjetmaktene, feministisk propaganda og hat rettet mot Olof Palme var andre temaer i boken. I 1973 deltok Jolin som kongressdelegat ved World Anti Communist League, hvor ikke mindre enn ca 67 % av deltakerne kunne knyttes til høyreekstreme/nynazistiske engasjementer. Disse utgjorde for øvrig tilnærmet 100 % av de vestlige deltakerne.
Jolins antikommunistiske engasjement og intellektuelle fremtoning ga han anerkjennelse i borgerlige kretser. Dette kunne lett gjøres da han ikke snakket om jøder eller rasebiologi, i hvert fall ikke på TV. I stedet var det innvandringen generelt og de som han mente hadde skylden for den spesielt – det vil si forræderne i sosialdemokratiet. Anders Behring Breiviks massakre på AUF i 2011 og drapet på den svenske statsministeren Olof Palme i 1986 kan begge forklares utfra et underliggende hatbilde mot sosialdemokratiet. Aspektet kan knapt overdrives i undersøkelse av høyreekstreme miljøer, hvor fiendebilder er preget av både forræderretorikk og totalitært språk. Antifeminisme, arbeiderpartihat, antikommunisme og fiendtlighet mot multikultur er felles for både Breivik og Jolin. Enn om Jolin ikke snakket om jøder i TV så er der ingen tvil om at han var antisemitt. I tidsskriftet Fria Ord skrev han under pseudonymet Erik Niloj (Jolin baklengs), blant annet artikkelen Mördade tyskarna sex miljoner judar? Senere kom Jolin til å innlede et samarbeid med den antisemittiske radiokanalen Radio Islam. Her er en gjengivelse av Jan Guillous artikkel «Pinsam Israeldebatt», som handler om Achmed Rami og Christopher Jolin. I dag håper mange Sverigedemokrater at Christopher Jolins lefling med antisemittisme er glemt, og derfor flere forsøker å aktualisere ham på nytt.
Offisielt forsøkte BSS å nedtone antisemittismen, men det så ut til å være vanskelig å balansere innvandringsfiendtlighet og forræderretorikk uten å peke på bakenforliggende årsaker. Spesielt når man som Jolin hevdet at mediene ar infiltrert av «noe skjult». Fokus rettes da gjerne mot jødene (agendajøder) eller kommunistene, men ofte hang disse to sammen (marxistjøder). Slik skrev et av BSS:s styremedlemer i avisen Patrioten:
Judarna och kommunisterna har visat vilka såta vänner de är. De är dreglande mördartyper som vill jaga livet ur människor med annan åsikt än deras.
En annen av BSSs grunnlegger var Jerker Magnusson, også han hadde vært engasjert i en rekke nynazistiske prosjekter tidligere. Senere kom han dessuten til å delta på et bokbål i regi av Nationalsocialistisk Front (NSF) i 1996. Magnusson var også en sentral i etableringen av Sverigedemokraterna, hvor han satt i partiledelsen i perioden 1989-1991. Mange sentrale aktivister i BSS hadde også bakgrunn fra ulike nazistiske partier som eksisterte på 40-tallet, deriblant National Socialistiska Arbetar Partiet (N.S.A.P).
Til tross for at BSS ikke var et politisk parti, men en kampanjegruppe mot innvandring, hadde de et samarbeid med en rekke utenlandske politiske partier, deriblant Front National i Frankrike, Nasjonal Folkeparti i Norge og National Front (NF) i England. BSS uttalte dessuten at NF hadde vært et forbilde i grunnleggingen:
13500 flygblad har hittils delats ut i Stockholm och fler kommer det att bli om inte nuvarande vanvittiga invandringspolitik stoppas. Bevara Sverige Svenskt kan då ses som embryot till en svensk National Front som kommer att fortsätta kampen för vårt folks överlevnad.
1986 slo BSS seg sammen med Framstegspartiet og dannet Sverigepartiet. Løsningen var å skape en ny «nationell anda», som skulle være uavhengig av økonomisk-politiske ståsteder. Kravet som Sverigepartiet mente alle kunne stille seg bak var:
Repatriering av alle utenomeuropeiske innvandrere slik at Sverige kunne forbli svensk – «ett land, ett folk og en egen identitet».
Videre lovet partilederen at hvis Sverigepartiet kom til makten, da skulle alle landsforrædere som hadde propagert for innvandringen straffes.
Sverigepartiet og Karl XII
Den 30. november, årsdagen for den svenske kong Karl XII dødsdag, og har siden 30-tallet vært en høytid for svenske nazister. Feiringen opphørte riktignok på 50-tallet i og med at det svenske nazistpartiet ble oppløst. 1965 gjenopplivet Lars Hultén, som selv var medlem i Sveriges Nationella Förbund, tradisjonen med fakkeltog og nedlegging av krans ved Karl XII statue. I 1968 delte de «nationella» demonstrantene ut flyveblader, hvor «judar och negrer förbjuds att delta». 1984 deltar de første nynazistiske skinheads på markeringen, men jages vekk av sinte motdemonstranter. I 1987 deltar også Sverigepartiet på markeringen, sammen med heilende nynazistiske skinheads. I 1991 ble marsjen fysisk stoppet av en bred antirasistisk koalisjon. Dette blir gjentatt de følgende årene inntil den nazistiske feiringen opphørte.
Valget av Karl XII som et symbol for nynazistiske og Sverigedemokratiske markeringer har ofte blitt latterliggjort av både medier og svenske historiker. Likevel har tradisjonen en viss forankring i Hitler-svermerier. Den 20. april 1939 overrakte Riksföreningen Sverige-Tyskland og Samfundet Manhem en statuett av Karl XII til Adolf Hitler i anledning av dennes fødselsdag. For de svenske nazistene var Karl XII, akkurat som Hitler, et symbol for det anti-russiske. I forbindelse med denne gaven laget svenske nazister en myte om at Karl XII var en viktig inspirasjonskilde for Hitler.
Sverigedemokraterna
Samarbeidsprosjektet Sverigepartiet, som var en sammenslåing av BSS og det høyrepopulistiske Framstegspartiet, sprakk etter kun ett år og den 6. februar 1988 ble Sverigedemokraterna dannet. Det nye partiet besto utelukkende av personer med bakgrunn i BSS-fløyelen. Blant disse var Leif Zeilon (som nå hadde skiftet navn til Ericsson), Jerker Magnusson, Sven Davidson, Anders Klarström og Johan Rinderheim. Det var lite som skilte det nye partiet fra det foregående.
I artikkelen Nazisterna som skapade Sverigedemokraterna blir møteprotokollen fra stiftelsen av Sverigedemokraternas andre avdeling lagt frem. Møtet tok plass i Skåne den 21. februar samme år, og samlingen besto av en rekke personer med bakgrunn fra nazistiske organisasjoner. Blant disse var flere SS-veteranener, medlemmer fra Nordiska Rikspartiet og andre nazistgrupper. I samme år som partiet ble stiftet skriver den blivende ledende Sverigedemokraten Patrik Ehn et brev til Nordiska Rikspartiet:
Det viktiga är att sprida nationalsocialismens idéer och få folk att inse att förr eller senare är det ett måste att Norden följer NRPs program om det (Norden) skall överleva… Nationell socialistisk hälsning!
I Sverigedemokraternas «partiavis» Sverigekuriren fra 1989 (nr. 7-8 s. 19-22) skrev Sverigedemokraten og fysikklæreren Erik Walles en lengre artikkel hvor han forsvarte å ha nazister i partiets ledd. Walles hadde selv bakgrunn fra Nationalsocialistiska arbetarpartiet. Walles var medlem av Sverigedemokraterna inntil sin død i 1991 og bidro intellektuelt med artikler til partiavisen. Noen år etter hans død ble det i hans hjem funnet en liste på 3000 jøder som skulle myrdes.
I 1993 ble Sverigedemokratisk Ungdom (SDU) dannet, samme år som den nynazistiske hvit makt-musikken slo igjennom for alvor. Dette bar også ungdomspartiets avis Ung Front preg av. Mange personer med tilknytning de nynazistiske miljøene var aktive i både SDU og Ung Fronts avisredaksjon.
Ung Front intervjuer partilederen Anders Klarström
Etter at Sverigedemokraterna ble stiftet ble Anders Klarström og Ola Sundberg, valgt inn som talspersoner for partiet. Som mange andre i partiet hadde Klarström bakgrunn fra Nordiska Rikspartiet, og var tidligere dømt for å ha drapstruet TV-profilen Hagge Geigert per telefon i 1984:
Du ska passa dig jävligt noga. Du kommer inte att leva så många dagar till […] vi ska bränna dig, ditt jävla judesvin. Fy fan ditt äckliga judesvin. Passa dig Hagge! Vi vet att du heter Harry Johansson och var du bor också. Vi ska komma och döda dig.
I det siste nummeret av Ung Front blir Klarström intervjuet og spørsmålene er karakteristiske for den ekstreme høyresiden. For eksempel blir han spurt om hvem han vil utnevne til årets landsforræder, og hvordan han tror fremtidens samfunn vil bli hvis kommunistene og andre landsforrædere får fortsette å bestemme. Forræderretorikken og forestillingen om den indre fiende spilte åpenbart en sentral rolle både i SDU og partiledelsen. Intervjuet omhandler asylpolitikk, gjenoppretning av sunn samfunnsmoral og innføring av en «folkgemenskap» basert på nasjonalistisk solidaritet. Videre forteller Klarström at han begynte å interessere seg for nasjonalistisk politikk på åttitallet, og engasjerte seg i «ulike politiske organisasjoner». Imidlertid unnlot han å nevne at dette engasjementet utelukkende dreide seg om rasistiske og nazistiske organisasjoner. Men som partileder for Sverigedemokraterna så han ingen problemer med å demonstrere sammen med den nynazistiske terrorgruppen Vitt Ariskt Motstand (VAM), men derimot ønsket dem velkommen til å delta på partiets arrangementer.
Robert Vesterlund
Flere av artiklene på Ung Front er forfattet av Robert Vesterlund. I en artikkel anbefaler han sine lesere til å skaffe tredjeposisjonisten Derek Hollands bok Den politiska soldaten. Boken kunne bestilles direkte fra Sverigedemokraterna. På denne tiden var Vesterlund både leder for SDU (1993-1994) og medlem av Sverigedemokraternas arbeidsutvalg (til og med 1996 da han forlot Sverigedemokraterna). Samtidig som han var en aktiv del av Sverigedemokraterna, var han også engasjert i en rekke nynazistiske prosjekter. Første mai 1993 ble Vesterlund, sammen med to andre nynazister, arrestert av politiet. Grunnen til dette var at de tre hadde møtt opp under Vänsterpartiets Gudrun Schymans første mai-tale, bevæpnet med en skarpladet håndgranat. Niklas Irberger, som også hadde sittet i Sverigedemokraternas styre ble dømt til ett års fengsel. Senere kom han også til å ha en redaktørrolle i den nynazistiske internettavisen Info-14.
Motkraft, en webportal tilhørendes den svenske utomparlamentariske venstresiden, beskrev en gang Robert Vesterlund som edderkoppen i den svenske nynazismens nett. Beskrivelsen var treffende da Vesterlund spilte en sentral rolle i både organisering og aktivisme i den nynazistiske bevegelsen. Samtidig som han var engasjert i Sveridemokraterna og leder for ungdomspartiet var han også aktiv i Stockholms Unga Nationalsocialister, en gruppe med tette forbindelser til VAM. Han har også stått bak prosjekter som Nationella Alliansen og Blood & Honour Stockholm. I 1995 var Vesterlund med på å starte opp tidsskriftet Info-14, hvis navn spiller på de «Lanes 14 ord», hvor han også ble redaktør. Gjennom Info-14 ble han en sentral skikkelse i organiseringen av den nynazistiske Salemsmarschen, en årlig minnesmanifestasjon for den myrdede snauskallen Daniel Wretström. På denne minnesmarsjen deltok også en rekke andre representanter fra Sverigedemokraterna, og i ettertid omtalte det nynazistiske nettverket Blood and Honour marsjen som: «…the Horst Wessel of our generation». I tillegg til marsjer og lugubre nazistiske nettsteder sto Vesterlund også bak opprettelsen av et legat ved navn Gula Korset. Dette hadde til hensikt å utbetale økonomisk støtte til fengslede nynazister.
Den 16. september 2000 kunne den svenske avisen Arbetaren avsløre at en nazist ved navn Robert Vesterlund satt i styret til den lokale fagforeningen, noe som førte til at Vesterlund ble ekskludert. Tipset hadde avisen fått fra syndikalisten Björn Söderberg, en tidligere arbeidskollega av Vesterlund. Den 12. oktober samme år ble Söderberg oppsøkt av tre nynazister. Det oppsto en krangel som endte med at Söderberg ble skutt til døde. Fra tidligere var nynazistene mistenkt for å ha stått bak et bombeattentat mot et journalistpar, og var derfor allerede i politets søkelys. Vesterlund var lenge mistenkt for å ha bestilt drapet, men dette kunne ikke bevises.
Sverigedemokrater og ideologiske slektninger i Europa
Sverigedemokraterna beholdt «Bevara Sverige Svenskt» som partislogan og som partisymbol brukte de den brennende fakkelen. Symbolet var lånt fra National Front, men i stedet for det britiske flagget i flammen brukte man selvfølgelig det svenske. I 1988 ble Sverigedemokraterna invitert av franske Front National (FN) til å delta på en kongress i Strausburg. Konferansen var arrangert av det nyfascistiske ungdomsforbundet Mouvement de la Jeunesse d´Europe.1 I Ung Front, 1/1993, skriver SDU en del om sine ideologiske slektninger i Europa. I numret omtales for eksempel det flamske Vlams Blok og Front Nationals ungdomsparti som to eksempler SDU bør ta lærdom av.
Uniformsforbud
Sverigedemokraterna var uten tvil en del av hvit makt-bevegelsen på 80- og 90-tallet. Spesielt tydelig var dette i partiets ungdomsforbund SDU, hvor nynazister fant en plattform for å spre propaganda. Etter at Mikael Jansson overtok som partileder for Anders Klarström i 1995 skjedde det en vending i partiet og i den første SD-bulletinen fra 1996 kan det leses at sentralstyret i Sverigedemokraterna har innført uniformsforbud fordi «journalister tidigare lyckats att falskeligen utmåla Sverigedemokraterna som ett odemokratiskt parti.». Budskapet om uniformsforbudet ble også gjentatt i den neste utgaven av SD-bulletinen samme år. Et annet sted i SD-bulletinen står det:
Sverigedemokraterna har fått dåligt rykte på grund av att vissa Hollywoodnazister och andra personer i uniformsliknande klädsel anslutit sig till Engelbrektsmarschen. Personer med så svag övertygelse att de måste klä ut sig på ett sådant sätt att de drar ett löjets skimmer och skam över Sverigedemokraterna om bedes att stanna hemma.
Med bakgrunn i kommentarer som dette er det ingen tvil om at Sverigedemokraterna aldri tok et ideologisk oppgjør men gjennomgikk kun kosmetiske forandringer, og bortforklarte sin egen historie ved å stille seg selv i offerrollen.
Sverigedemokraterna og Islamofobien
Sverigedemokraterna har en lang historie med islamofobi, både i partiet og ungdomspartiet SDU. Kimen til denne er å finne helt tilbake i BSS og Sverigepartiet. Men med Sverigedemokraterna blir islamofobien både tydeligere og mer ekstrem. En av grunnene synes å være at man forsøkte å tone ned antisemittismen, men manglet et adekvat fiendebilde. Muslimen fikk erstatte jøden, i hvertfall provisorisk. Det nye hatbildet fikk også konsekvenser, som resulterte i voldshandlinger. I 1993 brenner et av Sverigedemokraternas medlemmer ned en moské i Trollhättan.
Sverigedemokraterna og kontrajihadismen
Lørdag 14. april 2007 arrangerte Edward «Baron Bodissey» May fra Gates of Vienna og Peder Are «Fjordman» Nøstvold Jensen møtet «UK and Scandinavia Counter-Jihad Summit» i København. Flere representanter fra Sverige, Danmark og Norge deltok på arrangementet. I tillegg til Anders Gravers gruppe Stop Islamiseringen av Danmark (SIAD), May’s initiativ The Center of Vigilant Freedom og en rekke bloggere, var også Sverigedemokraterna som eneste politiske parti representert. På Gates of Vienna omtaler May møtet som topphemmelig, hvor alle sikkerhetstiltakene var på plass for å unngå antirasistiske aktivister.
I sin tale på møtet holdt ikke May igjen i sin svovelpreken. Han snakket blant annet om «the powerful socialist state», «the poison of multiculturalism» og «the violent intolerance of Islam», som sammen utgjorde en ondskapsfull kombinasjon – en demonisk samling av makt, gift og intoleranse. Retorikken er velkjent, ikke minst i en Sverigdemokratisk kontekst.
I samme talen vektla May betydningen av Ted Ekeroths deltakelse som representant for Sverigedemokraterna. Et halvår senere, den 18-19. oktober, samlet det kontrajihadistiske nettverket seg igjen, denne gang i Brüssel. I tillegg til Ekeroth deltok blant annet nordmannen Jens Arnfindsen, amerikaneren Robert Spencer og Gisele «Bat Ye’Or» Littman. Littman holdt en tale med tittelen Eurabia: How far has it gone?. Også denne gang ble Ekeroths deltakelse knyttet til Sverigedemokraterna:
Active in combating islam since a long time, running a pro-israeli anti-islamic website but dropped that project when he entered Swedish politics, as part of the Sweden Democrats (SD). SD is the only anti-immigration, anti-islamic party in Sweden. He has since tried to establish contact with other groups and parties around Europe.
I ettertid har Ekeroth hevdet at han ikke representerte Sverigedemokraterna, men deltok på møtet som privatperson. Dette er løgn da hans bidrag handlet om Sverigedemokraternas strategi. I presentasjonen gikk Ekeroth gjennom partiets historie, uten å nevne koblingene til nynazistiske grupper gjennom 80- og 90-tallet. Derimot medga han at Sverigedemokraterna tidligere hadde vært med i Euro-Nat, et samarbeid mellom blant annet franske Front National, ungarske Miep, serbiske Srpska Radikalna Stranka, men at alt samarbeid hadde opphørt, og at kontakten med Front National var brutt grunnet store politiske forskjeller.
Andre med tilknytning til Sverigedemokraterna har også vært aktive i det kontrajihadistiske nettverket, deriblant Teds bror Kent Ekeroth, som i 2009 arrangerte en anti-islamiseringskonferanse i Malmö. På Gates of Vienna blir Kent Ekeroth hyllet av «Fjordman» som en som kanskje kan stoppe Islams fremvekst. Brødrene Ekeroth er et bindeledd mellom kontrajihadbevegelsen og Sverigedemokraterna. Det er ytterligere Sverigedemokrater som kan knyttes til det kontrajihadistiske nettverket. Den 31. mars 2012 deltok Isak Nygren, en tidligere Sverigedemokrat, på et kontrajihadistmøte i Århus. Da som talsperson for Swedish Defence League (SDL). Noen år tidligere hadde Nygren søkt medlemsskap i Nordiska Förbundet. I 2010 inviterte Sverigedemokraterna Robert Spencer for å holde forelesningen Islam and the Jihad against Europe.
Til slutt…
Sverigedemokraterna er og har alltid vært et grumsete parti. Til tross for at partiet har proklamert «nolltolerans mot rasism och extremism», er det rimelig klart at det ikke finnes noen interesse for å rydde opp i grumset, annet enn rent kosmetisk. Islamofobi, antisemittisme, rasisme, nazisme, fascisme er og ser ut til å forbli deler av Sverigedemokraterna. De er helt enkelt et parti som hetser de de tror de kan hetse – muslimer, jøder, afrikanere eller hva samtiden dessverre tillater av hets. Samme skiten, annen innpakning.
SD har kun brukt noen få år på oppnå en størrelse ikke helt ulik FRP her til lands på meningsmålinger. Grunnen er vel at de målbærer folkelige meninger som ingen andre partier har våget å diskutere i det hysterisk politisk korrekte landskapet i Sverige, og fyller dermed et tomrom som var nødt til å bli fyllt skal man kunne snakke om et fungerende demokrati. Og da kan vel de andre partiene kun skylle på seg selv for nærmest å ha skapt SD gjennom å ikke ta viktige diskusjoner.
Sverige har en større og mye mer problematisk nazistisk forhistorie å se tilbake på enn Norge, men at ti-femten prosent av Sveriges befolkning i dag er nazister faller vel på sin egen urimelighet. Politisk framstår de idag mer som en blanding av SP, AP og FRP her til lands.
Nå tillegger du forfatteren standpunkter han ikke har. At fremtredende SD-ere har en nazistisk fortid, betyr ikke at 10–15 % av befolkningen er nazister, og noe slikt er heller ikke påstått.
Pål Jensen
Det er ikke urimelig å tro at minst 11prosent av svenske borgere er ganske primitive og på et lavt nivå åndelig og kunnskapsmessig.
Normal differensialpsykologi viser at det er store forskjeller mellom mennesker i en befolkning.
Ut fra den vitenskapen om forskjeller mellom mennesker vil jeg mene at minst 11 prosent av folket i kaos-Sverige kan være primitive og på et lavt nivå.
Jeg vil ikke tillegge noen noen meninger de ikke har.
Da lurer jeg bare meg selv. Det er dumt.
Men jeg tror at minst 11 prosent av voksne svenske borgere kan bli påvirket av primitiv rasisme og av syk nazi-ideologi eller av sinnssyk nazisme.
Om de samme primitive svenske borgerne vil stemme eller kan gjøre noe fornuftig eller noe farlig er en annen sak.
Nettopp – men her og ovenfor er det snakk om flere vidt forskjellige ting:
1. Kan regnes som nazister. Jeg antar dette er ganske få, dog flere enn i Norge. Kanskje oppslutningen om «Svenskarnas Parti» (0,07 % eller ca. 4000 stemmer ved riksdagsvalget 2014) gir en indikasjon.
2. Kan «bli påvirket av primitiv rasisme og av syk nazi-ideologi eller av sinnssyk nazisme». Langt flere. Mildt sagt vanskelig å kvantifisere.
3. «Ganske primitive» og «på et lavt nivå åndelig og kunnskapsmessig». Langt flere enn dem en kan regne som nazister, men mildt sagt vanskelig å kvantifisere.
4. Stemmer SD. Denne andelen er lett å finne. Ved riksdagsvalget 2014 fikk de 12,9 % av stemmene, eller 11,1 % av de stemmeberettigede.
Pål Jensen
1 Ganske få eller mindre enn 10 000 kan ha det mangedoble av støttespillere og følgere og beundrere. Ut fra de tallene du kommer med her, kan antallet nazister i kaos-Sverige godt være minst 10 000 nå.
2 De som i stor grad kan påvirkes vil variere i antall alt etter situasjonen og alt etter innsatsen for å styre og å påvirke og ut fra situasjonen i flere land samlet sett. Nazister er ofte så gale og dumme at de fort og lett kan få det motsatte resultatet av det de ønsker når de viser seg fram.
3 Her går jeg ut fra differensialpsykologi og fordelingen slik den ofte beskrives der. Da kan jeg ikke ta med eller vurdere den massesuggesjonen som kaos-media og kaos-presse kan få til eller bli ledet til å skape med tilfeldighet eller med kaotisk tilfeldighet.
4 Jeg tror at velgerstøtten ved valg i kaos-Sverige kan bli mer enn 22 prosent til SD.
Og jeg er overbevist om at et flertall av de velgerne eller de potensielle velgerne vil stemme på SD for å stemme på løsningene og for å protestere mot andre partier.
Lederen av SD framstår nå etter mitt inntrykk som en moderat politiker når han taler. Det er ikke lenge siden jeg for første gang i mitt liv lyttet til en tale fra den politikeren. Min vurdering er på Twitter. Til nå har jeg sett og hørt på en tale.
Og jeg tror at svenske velgere vil tro på det han sier og tro på at han mener det han sier.
Ja det er sikkert godt mulig at det finnes 11% idioter i Sverige.
Kanskje det er disse som stemmer Feministisk Iniativ og andre virkelighetsfjerne partier?
Selv om man er idiot blir man ikke nødvendigvis nazist.
For å sitere Winston Churchill:
«If a man is not a socialist by the time he is 20, he has no heart. If he is not a conservative by the time he is 40, he has no brain. «
Jeg ser ikke noen gode grunner til å krydre kommentarfeltet med bizarr humor her denne gangen.
Du må ikke ta alt så seriøst, kompis.
Ikke er det noen grunn til å stemme opp sine egne innlegg heller.
Jeg er for mangfold, men jeg er ikke din kompis.
Det er veldig mange grunner til å støtte selvrespekt og selvtillit og demokratisk kultur. I norske partier og på partimøter forventer alle at seriøse politikere stemmer på seg selv på nominasjoner. De som støtter en mening eller en sak forventer at forslagsstilleren eller kandidaten i åpenhet støtter seg selv eller sitt forslag med stemmetegn.
Slik er demokrati for voksne, og det demokratiet gir jeg stemmetegn så alle ser det.
Storkapitalen i USA og fakeboka skal ikke styre meg. Det må jeg vise alle.
Jeg er redelig. Det er ingen grunner til at jeg ikke skal vise at jeg er enig med meg selv.
Hva, vil du ikke være kompisen min? Å nei, nå er dagen ødelagt 🙁
For all del, stem opp dine egne innlegg. Selv synes jeg det vitner om mangel på selvtillit. Og det er ikke vits å skrive side opp og side ned om storkapital i USA for å rasjonalisere rundt det.
Jeg stemmer opp normalt demokrati.
Jeg stemmer opp normal folkeskikk og modenhet.
Jeg stemmer opp normalitet og normal selvtillit og normal selvrespekt.
Jeg stemmer opp selvstendighet og frihet og uavhengighet.
Det liker ikke du.
Alle kan se hva du ikke liker.
Forklaringer på engelsk kan alle lett finne på min hjemmeside.
Jeg stemmer opp ekte ytringsfrihet.
Jeg stemmer opp redelighet.
Fakeboka er USA storkapital. Dette er fakta. Moter og påfunn derfra skal ikke styre meg. Storkapital-direktivene fra fakeboka skal ikke styre meg. Norsk tradisjon og tradisjonelle demokratiske verdier her i landet skal styre meg.
Jo mere de angriper SD, jo flere veger får SD. Folk i Sverige må være drita lei.
For å si som min lærer ville sagt: gjør rede for dine synspunkter…
Det som nå er kaos-Sverige ble bygget og bygget opp av sosialdemokrater i mange år.
Rett i grøfta er det ikke ennå.
Svenskene bygget opp både forskning og utdannelse og atomkraftverk i mange år selv om det også ble tabber og feil med atomenergien.
Jeg tror at partiet SD kan få støtte på programmet og forslagene og løsningene.
Men jeg tror at ulikt grums og rasisme og alle kontakter med nazi-fantasier og nazi-miljø og den galskapen kan skade SD mye samme hva slags løsninger de har.
Her på dette nettstedet er det i alle fall ikke nazi-grums.
Det er noe frastøtende ved den eller dem som i stillhet slutter seg til mobbere. I svensk nåtidspolitikk før så vel som etter riksdagsvalget i høst, er det uten sammenligning Sverigedemokraterna som i størst grad utsettes for mobbing både i mediene og blant politikerne, i alle fall om man holder utenfor småpartier som går under radaren til de store og mektige.
Den alvorligste trusselen mot ytringsfriheten kommer ikke fra den globale islam-vekkelsen, men fra de politisk korrekte elitene i Vesten. De representerer en pervertert ytringsfrihet som har klare likhetstrekk med den ”ytringsfriheten” som eksisterte i sovjetsamfunnet.
Mens norske medier er ekstatiske over at Ap ligger på 40 % og over, er de tause om at Sverigedemokratene stormer frem i Sverige: 19 % på siste meningsmåling. Det er to poeng under Moderaterna. Er alle disse fascister?
Alle vet at socialdemokraterne forsøker å stemple motstandere av deres egen politikk som fascisme. Det blir litt drøyt. Det er for gjennomskuelig. Hvis argumentet skal bite må det være noe i SDs politikk som med rimelighet kan assosieres med fascisme. Ellers vil velgerne oppfatte at det er dem anklagen gjelder. Det er de som kalles fascister, når de er enig med SD i synet på innvandring.
Er det virkelig så at man må ha en ubeflekket partihistorie for å regnes med i politikken? Hva da med alle partier med en kommunistisk eller sosialistisk fortid, og for mange av dem også tilnærmet samtid, preget av nære og kameratslige forbindelser til både Sovjetunionen, DDR og andre diktatoriske regimer på venstresiden? For å belyse tematikken kan man ta kritisk for seg en del sitater og oppfatninger tilhørende ham som inntil relativt nylig var leder for Vänsterpartiet (erklært ideologi: sosialisme og feminisme) i Sverige. Før 1990 het de Vänsterpartiet Kommunisterna. Etter eget utsagn gråt partilederen da Berlinmuren falt, så trist fant han nederlaget til dette geniale sosiale eksperiment å være, til tross for at svært, svært mange andre visste at DDR var en undertrykkende politistat av verste skuffe. Dersom kommunismens 100 millioner døde – jeg gir egentlig katten i om det reelle tallet kanskje bare er halvparten eller om det motsatt skulle vise seg å være en halv gang til så stort; den eksakte sannheten vil vi aldri kunne vite – dersom partier som vokser ut av en slik bevegelse, skal tillates å vifte med en moralsk pekefinger over andres politiske utgangspunkt, da blir spillet i overkant hyklerisk for meg. Men overfor Sverigedemokraterna, det eneste riksdagspartiet som forsøker å bremse eller stoppe en omforming av Sverige til noe helt annet enn det nasjonen en gang var, overfor dem blir alle rundt om moralsk høye og mørke og pruster og puster av indignasjon over SDs ideologiske arv og menneskesyn.
Å mene at det er mobbing å konfrontere rasisme er ganske triste greier.
Man finner en rekke fascistiske trekk ved Sverigedemokraterna så deres partihistorie tar de med seg den dag i dag. Offermentaliteten, som også du representerer, er veldig klar. Rasismen, hatet mot venstresida og utpekelsen av minoriteter som fiender, vodelige tilhengere (og tillitsvalgte), en «sterk» og ubestridt leder er andre fascistiske trekke ved partiet.
Å uberettiget beskylde folk for rasisme, er ikke bare triste greier men også mobbing.
Rasismen mot jøder, nedlatenheten overfor muslimer (de skal behandles som barn), hatet mot høyresiden og utpekelsen av politiske minoriteter som fiender og voldelige tilhengere (som også bedriver ulovlig overvåkning) er bare trist.
«fascistiske trekk ved Sverigedemokratene». Det hadde vært interessant å vite hva slags data du har på dette idag? Du har derimot ditt på det tørre når det gjelder SD’s forhistorie, men i motsetning til f.eks norske Ap som åpenbart ikke hadde noen problemer med en særdeles dedikert jødehater på Hamar i sine partirekker, så har SD gitt klart signal om at de som formidler holdninger som er uforenlig med hva SD står for, bør finne seg et annet parti.
Det er viktig å få det opp og fram det som er fakta om partiet SD.
Jeg liker fakta og sannhet og forsøk på å få fram fakta og sannhet.
At det er mye grums og kaotisk grums i det jeg kaller kaos-Sverige er jeg ikke i tvil om.
Jeg håper selvfølgelig at svenske borgere kan legge bak seg det mest illeluktende og stinkende grumset.
Jeg kan ikke få noen ære for at personer i min familie på morssiden og på farssiden kjempet mot norske og tyske nazister helt fra 1940, men jeg er og blir påvirket av det for alltid.
Det er godt nok kjent at det er en god del primitive rasister og individer som liker nazismen og Adolf Hitler der i kaos-Sverige.
Og det er mulig at det er så mange at det kan bli vanskelig for svenske borgere å aldri komme på kort avstand fra de og å aldri ble sett i kort avstand fra de. Hvis de er mange nok vil de bli synlige mange steder.
Når det gjelder partiet SD vil jeg dømme ut fra den offisielle politikken og de løsningene partiet har eller markedsfører. Da legger jeg vekt på selve løsningene, og så langt har jeg sett på løsninger for skoler og undervisning og løsninger for energiproduksjon i det som nå er kaos-Sverige.
Hvem alle medlemmer av partiet SD kommer i kontakt med eller var i kontakt med har jeg ikke kapasitet til å studere, og jeg liker ikke kjendisfokusering og SjåÅHøyr-opplegg.
Jeg er opptatt av gode løsninger uansett såkalt side.
Rasisme og nazisme kan alle fort se hva jeg mener om. Og da kan alle lett se at jeg peker på et mulig behov for behandling av syke eller sinnssyke personer og at jeg peker på behandling ved hjelp av psykiatrien og psykologer.
Et politisk program og politiske løsninger kan ikke behandles innen psykiatrien. Der må løsningene vurderes som gode eller dårlige eller brukelige eller ubrukelige samme hvor gale noen medlemmer i partiet som kom med løsningene er eller var.
Ut fra det jeg leser øverst her kan jeg konkludere med at det er et tydelig behov for å se nøye på hva alle medlemmer i partiet SD gjør og hvor de drar og hvem de har tydelige kontakter med.
Jeg interesserer meg for kaos-Sverige slik det er der nå.
Da må jeg bare takke så mye for det jeg kunne lese øverst her. Nyttig.