EU-land advarer nå næringslivet mot de israelske bosettingene. De begrunner advarselen med at bosettingene er ulovlige ifølge internasjonal rett. Hva gjør Norge?
Tirsdag 24. juni la det franske utenriksdepartementet ut en uttalelse på nettsidene sine som slo fast at ”finansielle transaksjoner, investeringer, handel og andre økonomiske aktiviteter i bosettingene er knyttet til juridisk og økonomisk risiko, siden bosettingene, i henhold til internasjonal rett, er bygd på okkupert land og ikke anerkjent som en del av Israels territorium”.
Det franske UD la til at slik aktivitet kan føre til tvister knyttet til jord, vann, mineraler og andre naturressurser. I tillegg pekte de på at aktivitetene vil kunne utgjøre en omdømmerisiko for selskapene. Uttalelsen gjelder for næringslivsforbindelser med bosettinger både på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og på de okkuperte Golanhøydene.
Deretter fulgte de spanske og italienske regjeringene etter. Den spanske regjeringa sa i sin uttalelse at selskaper må ta innover seg at de kan risikere at de blir involvert i brudd på internasjonal rett og brudd på menneskerettighetene hvis de har økonomiske forbindelser til bosettingene.
Det italienske utenriksdepartementet begrunnet sin advarsel på samme måte som Frankrike, og påpekte i tillegg at advarselen også inkluderte turistnæringen. Potensielle kjøpere og investorer ble advart mot at framtidige fredsavtaler mellom Israel og palestinerne eller mellom Israel og Syria, kan få konsekvenser for eiendomskjøp eller handelsavtaler i de okkuperte områdene, og at det vil kunne bli svært vanskelig for EUs medlemsland å sørge for beskyttelse av deres interesser. I mindre diplomatisk språk; dette gjør næringslivet eventuelt på eget ansvar, i strid med anbefalinger fra egen regjering og de kan ikke forvente noen støtte hvis det går galt.
Til den israelske avisa Ha’aretz sa en fransk diplomat at uttalelsen var en del av et samlet initiativ fra de fem største EU-landene; Frankrike, Storbritannia, Spania, Italia og Tyskland. Storbritannia og Tyskland har allerede for flere måneder siden kommet med lignende råd til næringslivet i sine land.
De fleste analytikere knytter bølgen av advarsler til mangelen på framskritt i fredssamtalene, og Israels manglende vilje til å stanse bosettingsutbygging i de okkuperte områdene. Det har i flere år vært stor aktivitet fra en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner opp mot Brussel for å få EU til å komme med næringslivsanbefalinger eller aller helst å vedta forbud mot handel med varer fra de okkuperte områdene og økonomiske forbindelser med selskap basert i de okkuperte områdene. Uttalelsene fra Frankrike, Spania og Italia blir sett som en stor seier for aktivister som har jobbet for dem i årevis. En aktivist fra Italia skrev til ei e-post-liste at hun kunne blitt slått i bakken av ei fjær da hun så uttalelsen fra italienske UD, så overraska ble hun. Andre uttrykte skuffelse over at landene kun kommer med anbefalinger, og at enighet om et juridisk bindende forbud mot bosettingshandel fortsatt virker å være langt unna.
Ha’aretz skriver også at israelske ambassadører i alle EU-land ble bedt om å mobilisere mot næringslivsanbefalingene for et par uker siden. Denne gang til ingen nytte. Det er nå rykter om at Sverige og Luxemburg vil komme med lignende uttalelser i nærmeste framtid. Noen kilder ser ut til å mene at EU via Europakommisjonen vil komme med en generell advarsel til næringslivet i hele EU-området der de oppfordrer til å ikke drive handel med eller investeringer i bosettingene eller selskap tilknyttet bosettingene, men så langt har ikke EU bekreftet dette.
Hva gjør Norge?
Norge, som står utenfor EU, har hatt alle muligheter til å gå foran med et godt eksempel i denne saken. Det har verken forrige eller denne regjering hatt mot til å gjøre. Nå gjenstår det å se om Norge følger etter EU-landene og kommer med en anbefaling til norsk næringsliv om å ikke ha økonomisk samkvem med bosettingene eller selskap som støtter opp under bosettingene.