Min skeive hverdag er rett for meg

Litt diskré peking og ordet «lesbe» er noe av det vanligste jeg opplever på gata.

Det hender jeg er på byen. Vanligvis har jeg med meg kjæreste også, og vi tar noen øl.

Vi er ikke redde for å vise at vi er kjærester, og det er ikke så rart i og med at vi lever i 2014. Vi kan gifte oss, vi kan få barn, og begge kan stå oppført som foreldre. De aller færreste tror vi lider av en sjukdom som kan helbredes på en eller annen måte. Hvorfor er det da sånn at jeg av og til føler for å gjemme hvem jeg er, når jeg er ute med kjæresten? Det er ikke det at jeg er flau over meg sjøl, ho, eller oss som par. Jeg er bare så lei all oppmerksomheten. Jeg vil helst bare ha en hyggelig kveld med kjæresten min uten at vi føler oss som utstillingsobjekter. «Kan jeg bli med dere hjem eller?» Nei, du kan ikke være med oss hjem. Jeg vil ikke fortelle deg hvordan vi har sex, og ja, det heter sex selv om det er mellom to av samme kjønn. Det er heller ingen mann i forholdet, i og med at vi er to jenter. Jeg er ikke en sint mannehatende lesbe, jeg har bare hørt de spørsmåla her så utrolig ofte. Hvorfor kan ikke enkelte menn forstå at jenter kan ha et helt fint forhold sammen uten en penis? Mulig dette er å generalisere veldig, men i nesten alle tilfeller er det menn som kommer med sånne spørsmål. Jeg har ofte spurt disse mennene om hva de hadde syntes hvis jeg kom bort til de og spurte om jeg kunne bli med han og dama hjem. Det hadde jo vært utrolig merkelig. Mange menn synes tanken på to jenter er digg, og jeg skylder det på pornoindustrien. Det blir framstilt som om alle jenter innerst inne trenger en mann, ikke kan bli tilfredsstilt uten en penis, og som om alle lesber gjerne vil ha med seg en mann hjem i senga. Sorry gutter, det funker ikke sånn. Pornoindustrien har gitt oss et helt feil syn på sex og legninger, og jeg hater det så intenst. Det er ikke nødvendig å kommentere alt, alltid.

Det er forståelig at selv i 2014 kommer ikke vi skeive unna blikk, nesten uansett hvor vi er. Så langt har vi enda ikke kommet. Men vær så snill, hvis dere føler for å snakke om oss så vent til dere er sikre på at vi ikke kan høre, for det gjør vi. Litt diskré peking og ordet «lesbe» er noe av det vanligste jeg opplever på gata.

Det er fantastisk at vi har kommet så langt som vi har i dag, og jeg er glad for at folk stort sett aksepterer og respekterer skeive. Men vi trenger ikke støttende kommentarer i tide og utide fra hverken kvinner eller menn som kommer bort for å si «Det er så utrolig kult» «jeg respekterer dere, virkelig.» Det er ikke det at jeg ikke liker at folk aksepterer hvem jeg er, men det er ikke nødvendig å si det uoppfordra hele tiden. Du kjenner meg jo ikke. Så vær så snill, la oss være i fred. Det er den beste måten å vise respekt på.