Hun flørtet tidligere den kvelden. Han var dritings. Hun var også full. Han hadde sex med henne mens hun sov. Det var en misforståelse. Han mente jo ikke å voldta henne.
I senere tid har det vært en debatt i media der man har diskutert hvorvidt man skal skille mellom alvorlighetsgraden i ulike former for voldtekter. Det har blitt antatt av velutdannede kvinner og menn, som helt opplagt ikke har vært nødt til å føle slike hendelser på kroppen eller via nære relasjoner, at noen voldtekter er verre enn andre. Det er overfallsvoldtektene som gjør størst skade, mens de såkalte sovevoldtektene ikke kan anses som like alvorlig. Konsekvensen av dette blir da at straffen for sovevoldtekter må reduseres. Man har gått så langt som å hevde at noen jenter som utsettes for slike voldtekter ikke trenger større oppreisning enn en unnskyldning.
Han trodde hun ville ha sex
Sovevoldtekt anses altså av noen å ikke være en like alvorlig form for voldtekt, og på sitt mest uskyldige har disse blitt ansett som rene misforståelser. Dette begrunnes med at voldtektene innebærer at en jente har drukket alkohol. Hun er ikke ved full bevissthet, hun har mistet kontroll over kroppen og valgfriheten. Hun har mistet kontroll over sin evne til å si nei. Skal man uttrykke forsvaret for disse voldtektene eksplisitt vil jo det være at en hvilken som helst mann står i fare for å mistolke signalene en jente gir mens hun sover. Hun har verken avvist ham, eller ropt om hjelp til å komme seg unna, så da må det gå an å forstå at mannen trodde hun ville ha sex med ham.
Voldtektsmannen misforstod
Jentene som opplever en sovevoldtekt blir trolig utsatt for mindre vold enn dem som opplever en overfallsvoldtekt. Men disse jentene blir også holdt fast, avkledd, kroppslig utnyttet og seksuelt misbrukt. Krenkelsen er dyp. Samtidig må disse jentene forholde seg til en offentlig diskusjon der det antydes at voldtektsmannen er offer for en misforståelse. En misforståelse som ikke hadde funnet sted, hadde hun bare ikke blitt så full. Hadde hun bare ikke sovnet. Hadde hun bare vært i stand til å gi beskjed om at hun ikke ville. Offentlige uttalelser sørger for at hun bærer med seg en del av ansvaret livet ut. Et ansvar som ikke er hennes. Er det nå vi skal begynne å snakke om hvor beskyttende det må ha vært for hennes psykiske helse at hun ikke hadde noen som helst kontroll over det som skjedde?
Gutter er gutter
I Norge liker vi å snakke om likestilling mellom kjønnene. Vi liker ikke å sammenligne våre demokratiske, menneskerettighetsfunderte, vestlige holdningene med holdninger man ser i utviklingsland der kvinners posisjon i samfunnet er av liten verdi. Vi ser på India, hvor grufulle overfallsvoldtekter og mord av kvinner med den laveste kasten i samfunnet skaper overskrifter i aviser som The Guardian og Al Jazeera. Vi får frysninger når Mulayam Singh Yadav, lederen av et av de største partiene i et fattig område i India, uttaler at ”gutter er gutter” når landet går inn for å skjerpe straffene for voldtekt. Hvor ufyselig er det ikke å hevde at det er i en manns natur å voldta en kvinne?
Festvoldtekter er like feigt
Holdninger som den Mulayam Singh Yadav fremmet, er holdninger vi nordmenn liker å ta avstand fra. Ja så visst, gutter er gutter. Men gutter er da vel ikke fødte voldtektsmenn. Gutter er ikke drevet av seksuelle impulser som får dem til å gi en blanke faen i moralske prinsipper, empati og medmenneskelighet. Vi kan ikke skylde på mannlig natur når vi snakker om overfallsvoldtekter mot jenter. Men for guds skyld, det er jo like alvorlig, like usolidarisk mot alle kvinner som våger seg ut på en fest, og like feigt å skylde på promille når vi snakker om den største prosentandelen av voldtekter som skjer i Norge i dag; festvoldtekter og sovevoldtekter.
Så hvorfor tillater vi oss å offentlig forsvare alvorlige og grove misbruk av kvinners kropp? Hvorfor tillater vi oss å karakterisere voldtekter som misforståelser? Hvorfor er det akseptabelt å snakke om at offeret i slike saker har et ansvar? Hvorfor er det når kvinner blir utsatt for seksuell vold at vi skal forstå dem som gjør dette mot oss? Det er da jeg undrer meg om disse spørsmålene hadde blitt stilt hvis offeret i disse sakene var en mann.
Kjønnsdiskriminerende holdning
For når alt kommer til alt er denne debatten preget av en konservativ, kvinnefiendtlig og kjønnsdiskriminerende holdning. En holdning til kvinner jeg gjenkjenner i Mulayam Singh Yadavs ord. En holdning der menn fraskrives det ansvaret som så åpenbart er deres. Og denne skamfulle ansvarsfraskrivelsen er kun mulig fordi det i dagens Norge fremdeles er slik at gutter blir unnskyldt fordi de er gutter og jenter ansvarliggjort fordi de er jenter. Diskriminering på grunnlag av kjønn gjennomsyrer en debatt som går i gal retning. Når festvoldtekter har blitt et samfunnsproblem gjelder det å lære overgripere å ta ansvar. Og det gjelder å lære gutter og menn respekt for kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
Hva om menn ble mishandlet
Man kan ikke annet enn å spekulere i hva som hadde vært fokuset i denne debatten om det var snakk om gutter som turte å drikke seg dritings i gode venners lag. Gutter som våget å legge seg på en sofa og sovne på en fest. Hva om den dreide seg som at disse guttene mot sin vilje, bevisstløs, uten evne til å gjøre motstand, ble avkledd, seksuelt utnyttet og penetrert i baken? Hvor villig hadde vi vært til å snakke om misforståelser, fordeling av ansvar og promille om det var gutter og menn som ble utsatt for seksuell vold på fest? Hadde vi kanskje antatt at denne formen for mishandling hadde vært mer skadelig om offeret var en mann? Hadde vi muligens vært mer opptatt av å ansvarliggjøre overgriperen i stedet for å antyde at offeret hadde skyld?
Grensen går ved voldtekt
Uavhengig av promille og bevissthetstilstand, en kvinnes kropp er en kvinnes kropp. Det er ingen gråsoner. Det er ingen misforståelser. Har man sex med et menneske som ikke er i stand til å samtykke, så er det en voldtekt. Det finnes ikke rom for å snakke om fordeling av ansvar. Han har allerede knust hennes verdighet og hennes følelse av autonomi. En overfallsvoldtekt er jævlig. En festvoldtekt er jævlig. En sovevoldtekt er jævlig. Og en voldtekt er og forblir en voldtekt.
Jeg syns ikke sovevoldtekt kan samenlignes med annen voldtekt. Syns ikke man kan likestille det med feks å dope ned noen mot ens vilje eller bruke våpen, vold mot noen for å voldta