Brasil avholder valg i oktober 2014. Samtidig vender verdens øyne seg mot Brasil, som er vert for VM i fotball i juni. Hva mener kommunistpartiet der om det som skjer?
Media i Norge gir inntrykk av at det er en stor folkebevegelse mot innstrammingstiltak i Brasil. Titusener demonstrerte mot prisøkninger på kollektivtransport i fjor. Og titusener demonstrerte over hele landet mot Brasil som vertskap for VM i fotball og sommer-OL. I april i år okkuperte militæret en favela kalt Maré i Rio. Vi blir gitt et bilde av en upopulær regjering som undertrykker folkelig motstand. Jeg konfronterte Wevergton Brito Lima, talsmann for kommunistpartiet (PCDoB) i Rio de Janeiro, Brasil, med dette bildet da jeg besøkte Rio de Janeiro i slutten av mars. PCDoB fikk 12 millioner stemmer ved valget i 2010.
Det er valg i oktober. Vil du fortsette å støtte Dilma Rousseff, kandidaten til Arbeiderpartiet (PT) ved presidentvalget?
Ja. Etter Berlinmurens fall og demonteringen av Sovjetunionen, er kommunistene i en defensiv posisjon internasjonalt. Vi er nå inne i en fase der vi samler krefter. PCDoB mener at utviklingen som har funnet sted i Brasil, som startet med Lulas valgseier i 2003, har vært progressiv (Lula var Brasiliansk president fra 2003 til 2010). Politikken som blir ført er anti-imperialistisk og har ført til en bedre inntektsfordeling. Brasil er blitt mindre avhengig av USA ved å åpne sine økonomiske forbindelser til andre land enn USA, for eksempel Kina. Brasil deltar i nye allianser i Latin-Amerika som virker mot USAs dominans. For eksempel det multilaterale handelsavtalen ALBA (en handelsavtale mellom søramerikanske og karibiske land, der USA ikke deltar), som er et alternativ til de liberalistiske frihandelsavtalene USA arbeider for. ALBA kunne ikke ha blitt realisert dersom forsøket på å bli kvitt Chavez i 2002 hadde vært vellykket. Når det gjelder den progressive utviklingen i mange land i Latin-Amerika og Karibia, var det viktig at forsøket på å ødelegge den venezuelanske utviklinga ble forhindret.
Internasjonalt anerkjente kilder viser at politikken siden 2003 har løftet 40 millioner mennesker opp over fattigdomsgrensen. Brasil har nå bare seks prosent arbeidsløshet og mindre klasseskiller. Dette ville ha vært utenkelig for 30 år siden.
Regjeringene før Lula og Dilma angrep arbeiderrettigheter. Nå har arbeidernes rettigheter blitt styrka. Men selvfølgelig er regjeringene til arbeiderpartiet PT kapitalistiske og må forholde seg til de politiske og sosiale spørsmåla som dagens kapitalisme skaper. Brasil har ikke full sysselsetting, og vi har lave lønninger. Men det eneste alternativet til denne politikken er de høyreorienterte kreftene som støtter markedsliberalismen.
Den parlamentariske posisjonen til venstresida er faktisk ikke så sterk. Representantenes hus har 513 medlemmer. Venstresida har bare ca. 100 representanter i hovedsak fra følgende fire partier: PT, PCDoB, PSB og PDT.
Konsentrasjonen av private medier i Brasil er ekstrem og nesten monopolisert til ett selskap: Globo Group, basert i Rio. Denne gruppen kontrollerer de største avisene og de viktigste fjernsynskanalene. Dette fører til ensretting og har stor påvirkning på brasiliansk politikk, da dette konsernet er mot progressive krefter og støtter den nyliberale politikken til høyrekreftene. Globo Gruppen ble det viktigste nasjonale TV foretaket tidlig på 1960-tallet med sterk støtte fra USA.
Hva er de viktigste kortsiktige målene for PCdoB i dagens situasjon?
Vi sier at veien til sosialismen går gjennom det nye «Prosjekt for nasjonal utvikling». Det betyr utvikling av en sjølstendig økonomi kombinert med en omfordeling av rikdom fra kapitalistklassen til arbeiderklassen.
La meg gi et eksempel: Før århundreskiftet forsvant skipsbygningsindustrien på grunn av den nyliberale politikken. Dette hadde vært en stor industri. Om lag 100 000 arbeidsplasser gikk tapt. Vårt parti støtta arbeidernes kamp mot denne utviklinga. Vi fremma forslag til ulike aksjoner og okkupasjoner. Vi fremma også et krav om at alle skip som anløper brasilianske havner må betale en spesiell avgift dersom de ikke er bygget i Brasil. I 1998 støtta venstresida en guvenørkandidat fra ett av sentrumspartiene mot at han forpliktet seg til å skape et sekretariat for skipsindustrien. PCdoB foreslo lederen av dette sekretariatet, en som ikke var medlem av partiet. Da PT kom til makten i 2003, ble det bestemt at alle oljeplattformer som skal brukes til utvinning av petroleum i brasilianske farvann må bygges i Brasil. Nå har Rio 50 000 arbeidere i skipsindustrien. De brasilianske kapitalistene er sjølsagt glade for nye næringer, men for oss var det jobbene for arbeiderklassen og industriens betydning for den nasjonale økonomien, som var viktig.
For å oppnå sosialismen er vårt syn at vi må fremme nasjonal økonomisk utvikling og utdanning, slik at en basis kan bli lagd som er sterk nok for en overgang til sosialismen. Vi er klar over at det vil være tilbakeslag, reaksjoner og kamper, og vi er bevisste på faren for reformistiske illusjoner. Vi vet at i utviklingen framover vil det bli et brudd, hvor det vil bli en kvalitativ endring i klasseforholda. Men vi kan ikke vite nøyaktig når.
Hva er de viktigste måla og krava som dere reiser i fagforeningene?
Et sentralt krav er å senke arbeidsuka fra 48 til 40 timer, med full lønnskompensasjon. Vi kjemper også for bedre pensjoner for vanlige arbeidere. I dag taper folk med kort utdanning i forhold til de med lengre utdanning. For å få full pensjon må du ha jobbet 35 år og du må være 65 år gammel. Hvis du begynner å jobbe tidlig i livet, fullfører du de 35 åra tidligere men kompensasjonen øker ikke til tross for at du jobber flere år før du blir 65 år gammel.
På den ene siden har Brasil blitt urbanisert de siste femti åra, og over 85 prosent bor nå i urbane områder. På den andre sida er det en sterk godseierklasse og en radikal bondebevegelse, MST. I urbane områder er det favelaer (slum). Kan du gi oss et bilde av hvordan disse elementene passer sammen?
Urbaniseringa har ikke vært en planlagt prosess, og det er derfor favelaene har vokst fram. De få forsøka på planlegging har vært forsøk på å flytte folk vekk fra områder med høy tomteverdi til steder med lavere verdi. Brasil har aldri fullført noen jordreform, noe som er en del av en normal borgerlig revolusjon. Så Brasil har fortsatt de samme store godseierne. Disse godseierne reagerer svært voldelig mot alle forsøk på jordreform.
Likevel har situasjonen endret seg i forhold til for 50 år siden. Kampen er ikke først og fremst okkupasjon av land lenger, selv om også dette skjer. Vi må ta hensyn til at jordbruket nå er industrialisert. Organisasjonen Contag, hvor vi er aktive, er en organisasjon først og fremst for dem som produserer i landbruket, enten som uavhengige produsenter eller som ansatte. Contag har ledet en kampanje for landsbyelektrifisering. Denne kampanjen fikk støtte fra regjeringa, og nå har de fleste distriktene innlagt strøm.
Visste du at Brasil har en spesiell lov som sannsynligvis er spesifikk for Brasil? For 10 år siden ble lover vedtatt som gir forrang til sosial bruk av private rom. Dette innebærer at folk fra favelaene ikke kan kastes ut. Som et tiltak mot mafiaen i favelaene, for å få sosial kontroll, utvikla delstatsregjeringa i Rio systemet forkorta UPP. Ideen er å ha en type politi som de vanlige innbyggerne i favelaene kan stole på.
Disse UPP-ene fungerer og undergraver inntektene til narkotikasmuglerne. Opptøyene vi opplever i dag er et forsøk på å fjerne UPP-ene fra favelaene. Myndigheter svarer på disse opptøyene som er regissert av narkotikasmuglerne ved hjelp av føderale tropper. Dette er nødvendig i kampen for å frigjøre favelaene fra narkotikasmuglerne. Flertallet av befolkningen i favelaene er vanlige arbeidere som jobber i byene. De støtter ikke mafiaen.
Mediene framstiller PT som om det fremmer privatiseringa av økonomien.
Det er ikke sant. Propagandaen fra høyreorienterte medier er at PT er for privatisering. Men det er akkurat det motsatte. De høyreorienterte partiene solgte stål-, jernmalm- og andre viktige offentlig eide selskaper på 1980- og 1990-tallet.
Det PT foreslår er offentlig-privat samarbeid, hvor virksomhetene ender opp som statseide etter en viss tid. I dag mangler staten midler til å utvikle infrastrukturen på flyplassene og andre områder. Derfor er det nødvendig å utnytte og samarbeide med privat kapital. Dette er en måte å styrke veksten for både privat og offentlig sektor.
Men samtidig vil jeg understreke at PCdoB er uenig med mye av den makroøkonomiske politikken til regjeringa. I dag brukes 60 prosent av det føderale budsjettet til å betale ned lån. Dette er ikke bra. Men sjøl om vi er uenige om dette, er politikken til høyresida verre.
Den høyreorienterte opposisjonen har foreslått å kutte offentlige investeringer og kutte lønninger. Regjeringen har ikke fulgt en slik politikk. Den har økt mengden kreditt og har økt minstelønna. PCdoB forsvarer «Det nye prosjektet for Brasil», hvor målet er at Brasil skal eksportere mer ferdigvarer og ikke stole så tungt på eksport av råvarer.
Dilma er under angrep for korrupsjon. Det synes å være mange fra middelklassen som anser at PT har forvandlet seg til et typisk korrupt brasiliansk politisk parti. Er du enig?
PT er sosialdemokratiske. Korrupsjon har en svært lang tradisjon i Brasil. Aldri i Brasils historie har korrupsjon vært bekjempet så hardt som under Lula. Lula økte budsjettet til den delen av det føderale politiet som har ansvaret for etterforskning av korrupsjon. Under de tidligere høyreorienterte regjeringene ble 200 juridiske prosesser startet mot korrupte individer. Under Lula ble 3000 startet. Lula ga det føderale politiet frie hender til å gjøre jobben sin. Det betyr ikke at det ikke har vært noen negative tendenser også i PT.
Det har vært demonstrasjoner mot at Brasil organiserer fotball-VM og OL. Kritikken er at midlene som blir brukt på disse evenementene bør i stedet brukes for å fremme vanlige folks velferd. Jeg forventer at PCdoB har tenkt dette gjennom dette problemet, ettersom sportsministeren, Aldo Rebelo, er fra PCdoB. Hva er ditt syn på kritikken? Og hva er PCdoBs rolle?
Da det ble annonsert at Brasil fikk VM og OL ble dette feira over hele landet. Brasil vant en knivskarp konkurranse. Brasil er den syvende største økonomien i verden. Hvorfor skulle ikke vi være i stand til å organisere et VM nå, når Brasil organiserte et i 1950 da landet var mye fattigere og hadde mye mer akutte sosiale motsetninger?
Egentlig er vi vitne til en politisk kamp. Mediemonopolet, som i Brasil framtrer som det største opposisjonspartiet, har gjennom forvrenging av fakta mobilisert betydelige deler av folket med argumenter som at «vi har store stadioner, men elendige sjukehus og skoler.»
La oss se på noen fakta om VM: Investeringene som utelukkende er for VM er på åtte milliarder amerikanske dollar. Dette er arbeider i forbindelse med stadionene. Av denne totalen bidrar regjeringa med 4 milliarder Realer (1 Real er ca. 2,60 kroner) gjennom kreditt fra National Bank for Economic and Social Development. Disse midlene skal tilbakebetales med renter til banken innen 180 måneder. Dette lånet representerer 0,5 prosent av utbetalingene fra banken siden 2010.
Men viktigst er at siden 2010, da regjeringen intensiverte forberedelsene for VM, har den brasilianske regjeringen investert 825.3 milliarder amerikanske dollar i utdanning og helse. Dette er 100 ganger det beløpet som er brukt på stadioner. Betyr dette at vi har høy kvalitet helse og utdanning? Nei, men det betyr at det er en falsk motsetning mellom investeringer i forbindelse med VM og investeringer i helse og utdanning. Helse og utdanning er ikke dårlig og blir heller ikke dårlig på grunn av VM.
Confederation Cup i 2013 økte BNP med 9.7 milliarder amerikanske dollar. VM er forventa å generere tre ganger så mye: 30 milliarder dollar. Det er mer enn alle utgiftene tilsammen på stadioner, flyplasser, havner, sikkerhet, telekommunikasjon og urban infrastruktur knytta til World Cup.
Det ble nylig rapportert at ledigheten i Rio er 3,5 prosent. Hvilket land i Europa har en lignende rate? Har VM har ingenting med dette å gjøre?
Høyresida hevda at økningen av minstelønna og full sysselsetting ville ødelegge den brasilianske konkurranseevnen. Angrepet på VM fra høyresida er en politikk som, hvis den vinner fram under valgene i oktober, vil bety en retur til lønnsmoderasjon og arbeidsløshet, for ikke å nevne andre tilbakeslag. Dessverre er det folk på venstresida som undervurderer den politiske kampen og som ikke ser hva som virkelig er på spill. De forfølger en pseudo-moralistisk diskurs og gjør sekundære problemer til det sentrale i debatten, og gjør dermed høyresida en god tjeneste.
Kamerat Aldo Rebelo, som er medlem av vår sentralkomite og sportsminister, har alltid sagt at demonstrasjonene mot VM ikke er et problem. Enhver borger som ønsker å protestere mot VM, har rett til å gjøre det som ligger innafor Grunnloven som ble kunngjort i 1988. Denne grunnloven begravde militærdiktaturet. Så fredelige demonstrasjoner er en legitim rett for folket. Uavhengig av om vi er enige med visse paroler eller ei, anser PCdoB at folkelig mobilisering er avgjørende for utviklinga av de strukturelle reformene, for eksempel politiske reformer som utvider demokratiet, jordreform, mediareform, skattereform, urbanreform og forbud mot kampanjer finansiert av finansselskaper.
Også høyresida vet hvordan den skal mobilisere i gata. Ofte kan riktige paroler brukes for reaksjonære bevegelser som har skadelige formål, slik tilfellet var med lastebilstreiken i Chile under Allendes regjeringsperiode i 1972. Denne streiken bidro til å destabilisere landet og fungerte som et påskudd for militærkuppet. På den tida var det mange som kalte seg venstre som falt i fella og samarbeida blindt i å styrte en progressiv og anti-imperialistisk regjering. I Brasil i dag samarbeider en del av venstresida med høyresida. PCdoB er imidlertid et marxist-leninistisk parti med kampevne og er klar for enhver situasjon.