Jeg har en bekjennelse å komme med: Jeg er medlem av et hemmelig nettverk hvis fremste mål er å baktale menn.
Eller – nei. Jeg er medlem av et nettverk, men den har et ganske annet formål. Slik lyder beskrivelsen av Facebook-gruppen «Den Selskabelige Diskusjonsforening»(som er opprettet etter inspirasjon fra fotograf og kvinnesakskvinne Marie Høeg (1866-1949):
«Foreningens formaal er, at samle kvinder til diskussion om tidens spørsmaal, særlig de, som angår kvindens stilling». Den Selskapelige er et uformelt sted å tenke høyt sammen rundt det å være kvinne. Gruppa er fullstendig uavhengig av politiske partier, bedrifter og interesseorganisasjoner og vi ønsker alle kvinner velkommen.
Det har vært litt storm i vannglass rundt denne foreningen i det siste, etter at DN-journalist Mina Ghabel Lunde skrev en krisemaksimerende og lite treffende kommentarom Den Selskabelige. Enda mer storm i vannglasset ble det da journalister i Nettavisen kastet seg på med den dramatiske overskriften «Hisser opp skjult nettverk«. Jeg skal ikke påta meg å imøtegå Ghabels kritikk her – det har tre nettverksmedlemmer gjort allerede i denne fine og saklige kommentaren. Jeg skal bare nøye meg med å si at selv om Mina Ghabel Lunde opplever at vi har fullstendig likestilling og derfor ikke trenger denne formen for organisert feminisme, så er det andre som opplever det annerledes. For eksempel de mange kvinnene som har opplevd netthets og derfor ønsker et sted å diskutere – ikke nødvendigvis for å øve seg, men for å slippe å måtte bruke tid på å forklare kommentarfeltryttere for n’te gang at nei, feminisme betyr ikke mannshat, og jo, voldtekt på fest er fortsatt voldtekt.
Så – hva er det vi snakker om på Den Selskabelige, hvis vi ikke snakker om å underkue og latterliggjøre menn?
Mange ting. Likelønn, kvinner som ikke vil ha barn, kvinnelige kodeknekkere ved Bletchley Park, Game of Thrones, kvinners stilling i Iran, menn i kjoler, intimbarbering, kunst, feministisk økonomi, Sapfo, overgrep mot menn, prevensjon, kidnapping av jenter i Nigeria, moteblader og presseetikk, trakassering på arbeidsplassen, reservasjonsretten, etc etc etc. Og i går snakket vi om seksuell debutalder. Så nå skal jeg komme til saken. Det var jo altså dette med jomfrudom jeg ville skrive om – inspirert av diskusjonen vår i går.
Jeg kom nylig over en film ved navn How To Lose Your Virginity, laget av filmskaper Therese Shechter.
Tittelen er tabloid, og de fleste ser kanskje for seg en slags guide til THE FIRST TIME, med omtrent like mye dybde som sexguidene i Cosmopolitan.
Selvsagt er tittelen ironisk.
For hva er egentlig jomfrudom? Hva er seksuell debut? De fleste vil nok svare at man er jomfru når man ikke har hatt sex, og at man debuterer idet man har sex for første gang. Men da har vi et problem. For hva er sex?
Nok en gang er dette noe de fleste føler de vet svaret på. Sex er samleie, og med samleie menes penis i vagina. Før man har hatt et slikt samleie, er man «teknisk sett jomfru». Siden det finnes en så enkel og grei definisjon på hva sex er, går det også an å telle hvor mange man har hatt sex med. Tror folk.
Problemet er bare implikasjonen om at «sex» er identisk med heterofilt, vaginalt samleie, men dette er i virkeligheten et ekstremt snevert syn på sex. Heterofilt, vaginalt samleie er ÉN type seksuell handling, og de fleste – uansett legning eller kjønnsidentitet – har hatt seksuelle erfaringer som ikke har involvert et slikt samleie. Hvis man absolutt vil ha opptelling, bør man nok i virkeligheten lande på et langt høyere antall sexpartnere.
Nå synes jeg selvsagt at man bare skal droppe slike opptellinger. For det første er det vanskelig å sette fingeren på hva som er sex og ikke (svaret vil variere fra person til person), og for det andre bør antall partnere (lavt eller høyt) verken være kilde til skam eller stolthet. Sex gjøres så ofte til noe ekstremt mystisk og sensasjonelt, noe som nærmest definerer vår identitet.
Særlig gjelder dette «debuten» – den ansees gjerne som et stort skille mellom et FØR og et ETTER.
De fleste ungdommer er opptatt av seksuell debut – se bare på ungdomsfilmer somAmerican Pie og den norske Bare Bea. Ofte handler det om å få det unnagjort – andre ganger handler det om å for all del UTSETTE debuten. Den mest ekstreme varianten av sistnevnte tankegang finner man i form av amerikanske Purity Balls. Slike arrangementer holdes kun for jenter, noe som er med på å vise at jomfrudom tradisjonelt er knyttet til kvinners verdi. Selve ordet jomfru er jo kvinnelig. Ordet «virgin» kommer fra det latinske ordet «virgo», som bokstavelig talt betyr «ung kvinne».
Historisk har det alltid vært viktigere å beskytte og kontrollere kvinners enn menns seksuelle debut. I de fleste kulturer har det hersket en forestilling om at en kvinne endrer verdi idet hun har sex for første gang – hun endres i langt større grad enn en mann gjør. En irriterende parallell fra samfunn som fortsatt bruker slike betegnelser: Kvinner går fra «miss» til «mrs» idet hun blir gift – menn går fra «mr» til … ja, «mr». Kort sagt – en kvinnes egenart er knyttet til hva hun foretar seg med en mann.
Fysisk sett ser man også for seg at kvinner gjennomgår større endringer enn menn. Kvinner har tross alt jomfruhinne, og menn har ikke noe tilsvarende. Eller vent – det stemmer jo ikke. Det finnes faktisk ingen hinne/membran, og uttrykket «jomfruhinne» mister derfor mening. Oppfatningen om at det skal gjøre vondt/blø første gang er også stort sett en misforståelse. De gangene det gjør vondt, henger det som regel sammen med nervøsitet.
Og kanskje folk er nervøse fordi de ser for seg at det skal være en voldsomt stor sak? Et overgangsrite der man kvitter seg med – for å si det på amerikansk – the V-card?
Det er nok langt mer hysteri knyttet til jomfrudom i USA enn her, så det er forståelig at jomfrudom-filmen ble laget der, men selv i liberale Norge har vi noe å lære, mener jeg. Ikke bare fordi begrepet jomfrudom gir liten mening, men også fordi dette synet på sex er fullstendig heteronormativt. Hvis det virkelig må en penis og en vagina til for at noen skal «miste» jomfrudommen, er det jo temmelig mange som aldri mister den. Men som altså likevel har et aktivt sexliv.
Å oppdele jomfrubegrepet i kategorier som «oral jomfru», «anal jomfru» og altså «vanlig jomfru», slik et av intervjuobjektene i filmen tar til orde for, er ingen løsning. Løsningen bør heller være å se på seksuell debut som en prosess hvor man stadig får nye erfaringer – ikke noe som skjer ved et trylleslag. Therese Shechter sier det klokt:
I would like to sort of redefine what [virginity] is. It’s not necessarily putting a penis into a vagina. It’s not this magical moment when everything changes. I don’t think we can get rid of the term, but I’d just like to broaden our understanding of what it means and how it affects us. I would love think about becoming a sexual person as part of a process — as something that happens over a long period of time. Because that’s how we are as sexual people.
Amen til det!