Foto: libya360.wordpress.com

Fascister sang den ukrainske nasjonalsangen og ropte «Brenn, koloradobiller, brenn!» da fagforeningsbygget i Odessa gikk opp i flammer og over 40 mennesker mista livet.

Hvem initierte sammenstøtene i Odessa som endte med at fascister angrep fagforeningshuset med molotovcocktails? Det synes klart at det tidligere på dagen oppsto en voldelig konfrontasjon mellom ukrainske nasjonalister og antimaidan-aktivister der det blei løsna skudd fra begge sider. I vestlig presse framholdes det som regel at en fredelig «pro-ukrainsk» (i motsetning til de andre ukrainerne som er anti-ukrainske?) demonstrasjon blei angrepet og at de måtte forsvare seg.

Sosialistgruppa Borotba, som hadde falne i Fagforeningenes hus, skriver imidlertid at «De besøkende militante var ikke på vei til stadionen. Målet deres var å terrorisere byens befolkning og bruke vold mot aktivistene i bevegelsene som er motstandere av juntaen i Kiev. Nasjonalistenes handlinger var fra starten av ikke fredelig. De var forberedt på en massakre… Da kolonnen med nasjonalister marsjerte nedover Grecheskaya-gata prøvde noen få (200-250) aktivister fra den lokale Odessa-militsen å stanse dem. Men snart blei disse angrepet med steiner, flasker og sjokkgranater. Det hørtes skudd. Borotba-aktivisten Ivan var truffet i magen av et gevær.»

Kampene eskalerte raskt

Også BBC skriver om den ukrainsknasjonalistiske marsjen at «Noen var veteraner fra Kievs protestbevegelse på Maidan – Maidan sjølforsvarsgruppene og/eller medlemmer av Høyre sektor… Andre rapporter antyder at aktivister på begge sider var utstyrt med både våpen og beskyttelsesutstyr – klubber, jernrør, luftpistoler, baseballkøller, skuddsikre vester og hjelmer.» Kyiv Post påstår at den «pro-ukrainske» marsjen stort sett besto av fredelige, ubevæpna patrioter som så blei angrepet av pro-russere. Men så skriver de videre at ”Kampene eskalerte raskt, da begge sider kasta molotovcocktails og skjøt med automatvåpen.” Så mye for fredelige demonstranter.

Altså synes det som at det stemmer at regimemotstandere tok initiativ til en konfrontasjon, men det er ingenting som tyder på at det dreide seg om angrep på en fredelig mønstring og heller ikke sikkert at det var regimemotstanderne som utløste volden. Lokale fredelige demonstrasjoner har blitt holdt i Odessa fra begge sider mange ganger etter kuppet i februar uten at noen har begynt å drepe hverandre av den grunn. Regimemotstanderne konfronterte sannsynligvis nasjonalistmarsjen fordi de visste at de hadde til hensikt å spre vold og terror.

Voldelige høyreekstremister
Men hvordan kunne de vite det? Nå har både høyreekstreme fotballhooligans og Høyre sektor en velkjent forhistorie med bruk av politisk vold. Men det er særlig avslørende å lese en rapport i Proletären fra Kharkov 30. april, 3 dager før massakren i Odessa. Her har de samme folkene – Høyre sektor og tilreisende fotballhooligans – gjennomført en tilsvarende «fredelig» marsj:

«Da de var på plass i Kharkov gikk de berserk i byens gater. Sammen med fotballfansen hadde også flere hundre fascister fra Høyre sektor i Dnipropetrovsk reist til Kharkov. De smadret biler og busser og ropte fascistiske slagord. Kharkovboere som ikke ville synge med blei ubarmhjertig sparka og slått. Ambulanser dro i skytteltrafikk gjennom byens sentrum. Sirenene ulte mellom husene samtidig som det hørtes fascistiske og rasistiske slagord og det blei skutt med fyrverkeri. Det fascistiske vanviddet var kommet til Kharkov! Antifascistene mante til samling ved leninstatuen i sentrum, men de var ikke i stand til å stanse vanviddet. Flere hundre politifolk som befant seg i sentrum holdt seg på avstand.»

Det er heller ikke sikkert at antimaidan-aktivistene som blei jaga inn i fagforeningshuset og drept var de samme folkene som slåss med fascistene tidligere samme dagen. Borotba skriver at «Borotbaaktivister, sammen med andre aktivister og vanlige medborgere i Odessa, var på vakt i protestleiren den dagen. Totalt var det rundt 200 folk i leiren, og halvparten av dem var kvinner og eldre.» Det samsvarer ikke med bildene av de maskerte mennene som slåss mot den nasjonalistiske marsjen tidligere på dagen. Angrepene mot regimemotstandere skal da også ha blitt utført rundt en time etter at sammenstøtene mellom fascistene og Odessa-militsen var over. Fascistene kan altså ikke påberope seg sjølforsvar. De angrep en fredelig leir.

Overlagt drap
Det man kan si fullstendig sikkert er at borgerkrigen kom til Odessa da fascister fra Høyre sektor og voldelige fotballhooligans ankom byen, og at de endte opp med å jage hundrevis av motstandere inn i Fagforeningshuset som de så angrep med molotovcocktails. Det oppsto så brann som gjorde at over 40 mennesker blei brent ihjel levende. Det hevdes fra enkelte av angriperne at brannen oppsto innenfra, når personene inne i bygget kasta molotovcocktails tilbake. Om så skulle være sant, gir det ingen grunn til å legge skylda på ofrene. Om ikke fascistene ønska å brenne mennesker i hjel inni fagforeningenes hus burde de latt være å angripe dem med brannbomber.

På spørsmål fra Washington Post om hvem som kasta molotovcocktailsene som starta brannen svarte en av nasjonalistene: “Våre folk – men nå hjelper de dem med å rømme fra bygninga.” Ifølge flere kilder prøvde en del fascister  å hjelpe forbrente ut av bygninga, men det er også veldokumentert at fascister skjøt mot folk inne i bygget etter at det hadde begynt å brenne og at de slo løs på forbrente mennesker som klarte å redde seg ut av bygget.

Også Borotba skriver i sin rapport at «på bakken blei de som klarte å komme seg ut gjort ende på av nasjonalistiske paramilitære. På den måten blei vår kamerat, Borotbamedlem Andrew Brazhevsky drept. Vyacheslav Markin, medlem av det regionale parlamentet og en venn av lederen i Borotba i Odessa, Alexey Albu, blei drept på den samme brutale måten da han kasta seg ut av et vindu. Heldigvis klarte de fleste av kameratene våre å berge livet. Noen kamerater, inkludert lederen i Borotba i Odessa, byrådsmedlem Alexei Albu, blei alvorlig forslått av køller og spark. De har flerfoldige sår, beinbrudd og hodeskader. »

I motsetning til de første påstandene fra kuppregimet i Kiev om at flertallet av de drepte var russiske og moldovske terrorister, er det ikke kommet noen troverdige rapporter som skulle tilsi at noen av de drepte var utenlandske agenter. Regimevennlige Kiyv Post rapporterer at samtlige av de som døde i brannen var lokale borgere fra Odessa, og russiske ITAR_TASS skriver at de var mellom 18 og 62 år gamle og av begge kjønn. Som både EUs etterretningssjef og New York Times har slått fast, er det dikt og forbanna løgn at flertallet av opprørerne mot kuppregjeringa i Kiev er russiske agenter.

Angrep på demokratiet og organisasjonsfriheten
I etterkant av massakren har Kommunistpartiet anklaga det sittende regimet i Kiev for å være ansvarlig for det som skjedde. De insisterte også på at den påfølgende parlamentssesjonen som skulle diskutere hendelsene i Odessa skulle gå for åpne dører, slik at vanlige folk og ikke bare medlemmer av et lukka parlamentsmøte kunne få troverdig informasjon. Som takk blei Kommunistpartiets valgte parlamentsmedlemmer, fullstendig grunnlovsstridig, kasta ut av parlamentet og nekta å delta i sesjonen. Regionspartiets delegater marsjerte ut av parlamentet i solidaritet med kommunistene. Kommunistpartiet erklærte at utestengelsen betød at det parlamentariske demokratiet er blitt avskaffa i Ukraina.

Parlamentsmedlem Oleg Lyashko, fra det såkalte Radikale partiet, uttrykte håp om at dette bare var første skritt i en prosess for å forby Kommunistpartiet. Parlamentarikere fra regimet som tok makten etter kuppet i februar har lenge arbeida for å få gjennomført et landsomfattende forbud mot partiet, som har 120 000 medlemmer og fikk 13 prosent av stemmene ved forrige parlamentsvalg. Når avtalen om fredelig politisk løsning mellom Janukovitsj og opposisjonen blei forkasta av demonstrantene på Maidan 21. februar, var et av hovedargumentene Høyre sektors leder Dmitri Jarosh la for dagen nettopp at avtalen ikke innebar et forbud mot Kommunistpartiet og Regionspartiet, men han sverga at de kom til å angripe disse partiene «med alle midler». Hva å bruke «alle midler» for å slå ned politiske motstandere betyr i praksis, har vi nå sett i Odessa.

Kommunistpartiet og Regionspartiet er som kjent allerede blitt forbudt lokalt i flere regioner og partiets folk og bygninger angripes støtt og stadig av fascister fra Høyre sektor, samtidig som pro-russiske presidentkandidater blir banka opp.  Meningsmålinger viser at den sittende regjeringa har liten eller ingen tillit hos tre av fire ukrainerne, og at bare en tredjedel av befolkninga støtter krigføringa deres mot opprørerne i Øst-Ukraina. I lys av den politiske forfølgelsen og den sittende regjeringas voldsbruk mot egen befolkning, har Kommunistpartiet krevd den sittende regjeringas umiddelbare avgang og at presidentvalget ikke kan avholdes så lenge landet befinner seg i en borgerkrigssituasjon

Kan det ha vært en provokasjon?
Det var i dette lukka parlamentsmøtet, der altså hverken pressen eller opposisjonen fikk være til stede, at det blei lagt fram «beviser» på at mange av de drepte hadde dødd av giftgass plassert i fagforeningsbygget av «terrorister fra Transnistria og Russland», en påstand som blant annet frontes av milliardæren og presidentkandidaten Petro Porosjenko. Porosjenko anklager også utenlandske terrorister for å ha skutt mot den ukrainsk-nasjonalistiske marsjen tidligere på dagen, for å provosere fram en motreaksjon. Russia Today spekulerer på sin side i om de som skjøt mot nasjonalistene var provokatører som støtter kuppregjeringa. Det ville i tilfelle kunne sammenlignes med skuddene mot demonstrantene på Maidan, som Estlands utenriksminister mener sannsynligvis blei begått av provokatører fra den daværende opposisjonen, noe som også har blitt sannsynliggjort i en dokumentar på tysk tv. På nåværende tidspunkt forblir dette imidlertid spekulasjoner. Og det er som sagt ingen tvil om at de som faktisk angrep fagforeningens hus med brannbomber var tilreisende ukrainske høyreekstremister, det innrømmer de jo selv. At kuppregimet desperat prøver å legge skylda på russiske agenter står ikke til troende.

Høyre sektor bygger opp paramilitære grupper

Det ser ut som at nesten alle som blei arrestert av politiet i etterkant av massakren var regjeringskritikere (inkludert mange som var blitt skada inne i bygget), samtidig som innenriksminister Arsen Avakov har erstatta hele det lokale politikorpset med militante sjølforsvarsgrupper fra Kiev. Fascistene i Høyre sektor blir ikke arrestert av politiet, men samarbeider tvert imot med kuppregjeringa i å bygge opp paramilitære militser for å slå ned oppstanden i Øst-Ukraina. Dette skyldes nok delvis at store deler av politikorpset og den regulære hæren som opprinnelig blei sendt for å slå ned oppstanden deserterte fordi de nekta å skyte på sitt eget folk. Forutsigbart nok har kuppregjeringa avlyst de tradisjonelle marsjene for å feire seieren over fascismen 9. mai, til fordel for mindre markeringer som har bytta ut feiring av seieren med slagordet «1939-1945: Aldri mer». Regjeringspartiet Svoboda er kjent for å delta i hyllester til de som slåss på den andre sida under krigen, og deltar jevnlig i marsjer for å hedre de som kjempa i SS-divisjonen Galicia. Regionspartiet og Kommunistpartiet vil imidlertid gjennomføre marsjer for å markere seieren over fascismen, og det er venta at dette vil ende opp i voldelige sammenstøt med støttespillerne til det nye regimet. I fascistenes høyborg Lviv har antifascister trukket seg fra en planlagt demonstrasjon fordi de var redde for å bli anklaga for provokasjoner og stilt for retten.

Dette betyr ikke at alle pro-russerne er fredelige demokrater. For eksempel kan det se ut som alvorlige tilfeller av antisemittisme og antiziganisme har blitt utført av begge sider i konflikten. Men det betyr at det ikke kan bli fred i Ukraina før den politiske undertrykkinga opphører og de høyreekstreme militsene avvæpnes.

Fascistene hyller drapene
Det er dessverre ikke sånn at alle sørger over det som skjedde i Odessa og mener det var en ulykke. Parlamentsmedlemmet Iryna Farion fra regjeringspartiet Svoboda skrev på sin facebookprofil etter hendelsen: «Bravo, Odessa… La djevlene brenne i helvete. Fotballfansen er topp opprørere. Bravo.» Dette er ikke særlig overraskende med tanke på at et annet parlamentsmedlem fra Svoboda tidligere har omtalt Holocaust som «en lys periode i historien». Ha’aretz har avslørt at høyreekstremister på Maidan tidligere hadde planer om å brenne politifolk levende inne i en bygning, men at de blei hindra av israelske eks-soldater.

Høyre sektor skriver på sin hjemmeside at over 100 av deres paramilitære aktivister deltok i mordbrannen i Odessa, som representerer «nok en lys dag i vår nasjonale historie… Betalte aktivister og russiske sabotører flykta i skam fra sinte ukrainske borgere som bestemte seg for å gjenopprette orden i landet… Fenomenet med separatister i Odessa er nå forsvunnet… Ansvarlige borgere har nå gjennomført en vellykka anti-terroroperasjon. Takk Gud.»

Ukrainske nasjonalister har begynt å omtale pro-russere som «koloradobiller» fordi de bruker den svartoransje sløyfen som symbol. Koloradobiller er svartoransje skadedyr som er en plage for ukrainsk landbruk. Å omtale folkegrupper som skadedyr og insekter er en velkjent psykologisk mekanisme som settes i verk for å dehumanisere motstandere når det planlegges folkemord. New York Times skriver da også at fascistene sang den ukrainske nasjonalsangen og ropte «Brenn, koloradobiller, brenn!» da fagforeningsbygget i Odessa gikk opp i flammer og over 40 mennesker mista livet.

Det er på høy tid at Vesten slutter å støtte opp om det borgerlig-fascistiske kuppregimet i Ukraina.

 

Aslak Storaker (f. 1985) er en kristen marxist og fredsaktivist fra Mandal.

Et svar på “– La djevlene brenne i helvete”

Kommentarer er stengt.