Landsmøtet i Miljøpartiet De Grønne nylig viser at partiet har blitt mer profesjonalisert, men holder grønn ideologi i hevd.
Jeg har vært på tretten landsmøter i Miljøpartiet De Grønne, fra et 20-talls fremmøtte til helgens 200 delegater. Det har vært litt av en reise, og når et parti opplever en så stor tilstrømning av nye medlemmer, kan det selvsagt utfordre partiets prinsipper. I helgen var det debatt om blant annet talspersonmodellen og funksjonstid.
Så lenge jeg har vært med i partiet har det alltid vært et lite mindretall som har ment at manglende gjennomslag hadde noe å gjøre med mangelen på én partileder. Nå etter vi har kommet på Stortinget er det fortsatt noen som vil endre modellen, og avvikle talspersonene til fordel for en leder. Det er nærmest en rituell debatt, og det gikk som det pleier: Med argumenter om maktfordeling og likestilling ble talspersonmodellen videreført. Landsmøtet opprettholdt også en grense for hvor lenge noen kan sitte i samme verv. Riktignok ble grensen utvidet fra seks til ti år, men selve prinsippet står fast, og viser at partiet er opptatt av å hindre sentralisering av makten internt. Det er en levende debatt om interndemokratiet og et tydelig ønske om en annerledes demokratisk praksis. Partiet har blitt mer profesjonalisert, men holder grønn ideologi i hevd.
I 2008 hadde De Grønne 270 medlemmer. Nå har vi passert 5600, og mens mange av de nye medlemmene aldri har vært partipolitisk aktive før, melder andre seg inn som har bakgrunn fra hele spekteret, fra Rødt til Frp, men særlig fra partiene mellom ytterpunktene på den tradisjonelle venstre/høyre-aksen. Miljøsaken forener, og verken planøkonomi eller markedsliberalisme er aktuelle alternativer. Kommentatorer i media som mener partiet tok et steg til venstre i helgen, har nok hengt seg opp i at vi har valgt en tidligere SV-politiker som talsperson og at LO-forbundet Handel og Kontor hilste landsmøtet, men partiets politikk ble ikke vesentlig endret av den grunn, og det er verdt å nevne at også Storebrand slapp til med en hilsningstale.
Det er noe helt spesielt å være på landsmøte med 200 engasjerte, grønne aktivister. Vi har vidt forskjellige bakgrunner og kler oss vidt forskjellig, men vi er alle brennende opptatt av å skape et grønnere samfunn. Vi har hatt politiske debatter med sterke motsetninger, men har klart å holde en saklig og god tone. Jeg har mange ganger i løpet av helgen tatt meg i å tenke at selv om jeg er rykende uenig i det som blir sagt fra talerstolen, har jeg hatt sansen for argumentasjonen. Det er et godt tegn.
De Grønne vokser hurtig, og målet neste år er intet mindre enn 317 grønne lister ved lokalvalget. Det er en ambisiøs målsetning, men passer godt med den optimismen som preger partiet. 200 delegater har vendt hjem til sine lokallag med et solid påfyll av tro på at vi kan klare det.
– Miljøpartiet De Grønne er kommet inn i norsk politikk for å bli, for å vokse og framfor alt for å drive fram en mye større satsing på å utvikle det bærekraftige norske samfunnet, sa vår stortingsrepresentant Rasmus Hansson i sin tale til en meget lydhør forsamling. I De Grønne er ikke det å redde verden noe naivt, men ramme alvor – og vi har tro på at De Grønne er det rette redskapet. Den entusiasmen er blant partiets sterkeste kort.