To dager etter massemordet intervjuer NRKs Hans Wilhelm Steinfeld gjerningsmennenes leder og inviterer ham til Norge i lystig tone.
På fredag gikk fascister til angrep på protestleir av anti-Kiev i Odessa. Resultatet var over 40 døde mennesker, de aller fleste motstandere av regjeringa. Separatister som søkte tilflukt i en bygning med kontorer for fagbevegelsen og sosialistpartiet Borotba ble brent inne. Flere av de som rømte ut av flammehavet hoppet i døden, mens andre som klarte å komme seg unna infernoet ble møtt med balltre, skytevåpen og steiner. Deres flukt fra den brennende bygningen ble forgjeves. Andre igjen ble regelrett slått i hjel.
Massakren var kulminasjonen av et fascistisk angrep fra Kiev-vennlige aktivister på demonstranter som vil løsrive den sørøstukrainske byen fra resten av landet. Separatistene hadde slått leir på plassen utenfor bygget som brant. Tilreisende høyreekstremister tente fyr på teltene; angrep utrustet med skjold, hjelmer og kniver, og kastet molotovcoctails og granater. De nyankomne fascistene hadde selskap av lokale Kiev-vennlige demonstranter, men ifølge vitner på stedet ble de dødelige aksjonene ledet av de utenbys fra. Flere av separatistene kjempet tilbake, også de med våpen. En av aktivistene fra den voldelige fascistgrupperingen Pravij Sektor fortalte The Guardian at målet var å renske Odessa for prorussiske.
Ikke et vakuum
Massemordet i Odessa var ingen isolert hendelse. Den sittende regjeringa i Kiev kom til makta etter et statskupp. Omstendighetene var store demonstrasjoner mot daværende president Viktor Janukovitsj. Fascister fra Svoboda, UNSO og Pravij Sektor var en viktig del av disse demonstrasjonen, men de var aldri i dominerende i antall. Likevel ble det dagligdags med ukrainske fascistflagg vaiende over TV-skjermer i Vesten, og svært sjelden ble det kommentert hva disse symboliserte.
Fascistpartiet Svoboda ble ett av to partier som gikk inn i regjeringen etter at Janukovitsj var fordrevet fra landet, sammen med det langt større Fedrelandspartiet som også sitter i sjefsstolen, i tillegg til flere uavhengige representanter. Mens demonsrtasjonene pågikk dreiv de fascistiske grupperingene utrensking av meddemonstranter. Feminister, homofile, sosialister, folk fra arbeiderbevegen, sosialister og kommunister ble jevnlig trakassert og angrepet. Dette var når høyreekstremistene ikke delte ut Hitlers Mein Kampf. Disse dominerte også de væpnede kampene mot politiet.
Regjeringa legger opp til det
De samme fascistbandene ledet an i å okkupere offentlige bygg før Ukrainas valgte president ble jaget. Det er fremdeles ikke avklart hvem som sto bak drapene på de drøyt 80 personene som ble drept på og rundt Maidan før maktovertakelsen, men mye tyder på at ytre høyre i alle fall var delaktige. Den nye regjeringa har gjort det klart at hendelsene ikke vil bli gransket og har i tillegg gitt amnesti til aktivister som måtte ha brutt loven på en eller annen måte. Det er strengt tatt ikke så rart da den har vunnet makta ved hjelp av voldsaksjoner fra militante fascister.
Les også: NRK og snikskytterne på Maidan
At denne aktiviteten fortsatte også etter kuppet var et faktum er som forventet. Regjeringa selv og dens leder, statsminister Arsenij Jatsenjuk, kaller de som ikke vil anerkjenne og underlegge seg kuppregimet i Kiev for terrorister og russiske agenter.
Med støtte fra Vesten
Fra første dag med protester på Maidan har det vært lite tvil om hvem Vesten har heiet på. Kanskje ikke så rart med tanke på at USA har brukt milliarder av dollar på å støtte opposisjonspolitikere som har vært mer vestvendt. Kuppregimet i Kiev har allerede underskrevet en asossieringsavtale med EU som underlegger mye ukrainsk økonomisk politikk Brussels makt. Dette har blitt ytterligere forsterket gjennom en låneavtale Det internasjonale pengefondet (IMF) har undertegnet med Jatsenjuks gjeng. «Vi vil imøtegå alle IMFs krav. Den enkle forklaringen er at vi ikke har noe annet valg», sa Ukrainas statsminster før forhandlingene startet. NATO har også vært i forhandlinger med regjeringa hvis forsvarsminister representerer et fascistparti.
Les også: 9 fascister på toppen i det nye Ukraina
For Vesten har dette aldri handlet om demokrati, antikorrupsjon eller menneskerettigheter. Det dreier seg først og fremst om makt og økonomiske interesser. At man har hjulpet fascister til regjeringsmakt er så en bieffekt man kan tåle. For USA var jo faktisk Svoboda å foretrekke over den mer tysklandsvenlige Vitalij Klitsjko og hans parti UDAR, slik vi fikk det bekreftet i den amerikanske toppdiplomaten Victoria Nulands famøse «fuck the EU»-samtale.
Les også: Vestlig imperialisme baner vei for ukrainske fascister
Får tilbake med samme mynt
Etter en voldelig maktovertakelse med videre voldelig undertrykking fra ytre høyre kan man ikke bli sjokkert over at motstandere av den ukrainske regjeringa tar i bruk lignende midler i sin kamp. Også Vestens undergraving av ukrainske myndigheter forut for kuppet og støtte til voldelige opptøyer har fått sin motsats i Russlands framferd. Nå har naturligvis Russland gått et steg lengre med den ulovlige militære intervensjonen og anneksjonen av Krim.
Les også: Russisk anneksjon forer høyreekstremisme
Vladimir Putins motiver er minst like skitne som de tilhørende hans kollegaer i vest, men det er dobbeltmoralsk å rette pekefingeren mot Kreml for innblanding i indre ukrainske anliggender samtidig som man lar de vestlige lederne gå fri.
«Balansert» støtte
USAs utenriksdepartement kom etter massakren med en uttalelse om at partene i Ukraina måtte deeskalere konflikten (underforstått akseptere det realpolitiske status quo) og at alle måtte tone ned voldsbruken. Det minner fryktelig om da det egyptiske militærregimet under Mubarak drepte demonstranter og USA, som en av de siste som støttet militærdiktatoren (økonomisk og militært), ba begge sider vise tilbakeholdenhet.
EUs utenrikssjef Catherine Ashton vil ha en granskning av hendelsene i Odessa, men slikt skulle hun tenkt på før hun ga sin støtte til en regjering med et fascistparti som har gitt straffefrihet til voldelige aktivister fra ytterste høyre.
Denne typen «balanserte» uttalelser er ikke annet enn diplomatisk kodespråk for støtte til regjeringa og deres krefter i landet, samtidig som man kan holde en skinn av demokratisk sinnelag overfor befolkningen man selv har sitt politiske mandat fra.
Fascismens norske apologeter
Civitas Bård Larsen nekter plent å forholde seg til at det finnes fascisme i Ukraina. De som våger å tale de ukrainske fascistene imot må belage seg på anklager om å være motstandere av «studenter og unge håpefulle som ønsker en pluralistisk og demokratisk samfunnsorden». Han uttaler seg naturligvis ikke om at det sitter et fascistparti i regjering eller at svenske nazister har rekruttert folk for å bli frontkjempere for sine ideologiske brødre i øst eller at brukte kommunistpartiets partikontorer som rekrutteringssenter etter at de hadde herpet det. Han nøyer seg med å si at det finnes fascisme i Russland og sier det er «ahistorisk og arrogant å forvente et slags speilbilde av kosenorsk opinion». De som påpeker det han selv nekter å se har naturligvis kjøpt Putins propaganda i en barnehagelogikk som minner om George Bush Jr.s «enten er du med oss eller så er du med terroristene». Å stille seg på lag med kuppregjeringen, som har et parti som World Jewish Congress kaller nazistisk, ser han på som å «støtte demokratiske krefter», mens antifascisme er «brønnpissing».
Noe mer overraskende er det kanskje at Øyvind Strømmen, journalisten som ble kjent etter 22. juli da hans ekspertise er høyreekstremisme, mener at vestlig og norsk pengestøtte til en regjering med fascister i slettes ikke vil styrke ytre høyre i Ukraina. Strømmens samtykke til den norske finansielle hjelpen forutsetter naturligvis at det kommer løfter om at det kommer reformer som bygger opp om demokrati og antikorrupsjon. Dette er så grenseløst naivt at man skulle trodd at Strømmen hadde glemt alt han har lest om fascismen. Det er riktignok utenfor Strømmens ekspertiseområde, men likevel ignorant av ham å tro at demokrati og antikorrupsjon er prioritert når IMF, EU og USA (med Norge på slep) låner ut penger til land i nød.
Jeg må innrømme at jeg fikk hakeslepp da jeg fikk se koseintervjuet med den voldelige fascismens fremste talsmann i Ukraina, Pravij Sektor-leder Dmitro Jarosj. Det ble sendt på Søndagsrevyen og utført av Hans-Wilhelm Steifeldt, bare to dager etter at Jarosj’ menn hadde deltatt i en massakre. I stedet for å stille mannen til veggs og til ansvar inviterte NRKs veteranjournalist fascisten på norgesbesøk. At Odessas politimenn passet på et offentlig bygg like ved i stedet for å beskytte fascismens ofre – og ikke skal ha kommet til stedet før to og en halv time etter angrepet startet – ble heller ikke tatt opp. Rart med tanke på at Jarosj har blitt nestleder i Det nasjonale sikkerhetsrådet etter kuppet.
Utenriksminister Børge Brende mener Ukraina har fått en «meget god og representativ regjering». En underlig uttalelse med tanke på at den ikke har mandat fra et valg, men har tatt makta ved kupp. Statsminister Jatsenjuk (ikke fascist) mener Russland står bak alt som er galt i Ukraina og mener Vladimir Putin vil starte tredje verdenskrig. Sentralregjeringa har nå mistet kontrollen over omlag 30 byer til separatister. I Sørøst-Ukraina motsetter 52,2 prosent av befolkningen å bli en del av Russland (mot 27,5 prosent for), men enda flere, 74 prosent, mener at sentralregjeringa i Ukraina er illegitim.
Odessa ikke unikt
Massakren i Odessa kommer dessverre ikke ut av det blå. Den fascistiske volden har vært gjennomgående fra før regimeskiftet kom i stand og har fortsatt siden. Det har vært en del vold mot etniske minoriteter, men det er de opposisjonelle som har fått gjennomgå hardest. Juling og tortur til meningsmotstandere har vært vanlig og flere har måttet bøte med livet. Både kommunistpartiet og fagforeninger har fått lokalene sine ramponert og brent ned. Dette har skjedd med straffefrihet.
Og det er ikke bare det at regjeringa, politiet og påtalemyndighetene ikke gjør noe for å stoppe dette. De deltar til tider. Svobodarepresentanter har selv gått til fysisk angrep på parlamentsmedlemmer som har uttalt seg på en måte de ikke har likt fra nasjonalforsamlingens talerstol. Svoboda har også sendt inn folk for å true sjefen for landets rikskringkasting til å si opp jobben da han sendte en tale av Putin. På samme måte har Pravij Sektor brukt trusler og vold mot offentlige personer for åpent kamera uten straff.
Sådan er fascismen
Svoboda og Pravij Sektor er rasister, antidemokratiske, antirussiske, antisemitter, antiliberale, fagforeningsfiendtlige og svært voldelige. De er fascister. De som kjenner fascismen vet at vold og undertrykkelse ikke følger i fascismens fotspor, det er en del av dens kropp og sjel. Det er fascistenes foretrukne metoder. Det finnes ingen fascisme uten at meningsmangfold, kulturelt mangfold og etnisk mangfold blir aktivt motarbeidet med trusler og vold.
Jeg tviler ikke på de aller fleste av Vestens politikere og kommentatorene som støtter dem helst ser at det blir valg som planlagt i Ukraina denne måneden og at Svoboda og Pravij Sektor holdes langt unna maktposisjoner i Kiev. Et valg i Ukraina i dag vil imidlertid være like parodisk som det som ble avholdt på Krim tidligere i år. Man kan skylde på Vladimir Putin så mye man vil og han har sin del av ansvaret for at deler av Ukraina nå nærmer seg borgerkrig. Likevel må man innse at når man hjelper fascister til makta vil resultatet være vold og undertrykkelse. Det burde være barnelærdom.
jeg ragerte også veldig på det intervjuet. Eller Jan Espen Kruse sin omtale av slaviske menn som voldelige av natur som var i starten av konflikten.
Svoboda er vel et av tre partier i regjering?
Et av to. Det andre er Fedrelandspartiet. UDAR er del av det parlamentariske grunnlaget.
Og der ble kommunistpartiet hevet ut av det ukrainske parlamentet. Demokratiet blomstrer etter «revolusjonen». http://vestnikkavkaza.net/news/politics/54826.html