Dagens nazister gjemmer seg bak nasjonalflagg og har fjernet hakekorsene, men den hatefulle ideologien som forsvarer folkemord er den samme.
De siste ukene har norske mediers søkelys vært på det rasistiske nettstedet fyret.nu. Den plutselige oppmerksomheten kom etter Radikal Portals avsløringer om koblinger til nazistiske miljøer og personer. Dagbladets oppfølging ga saken bein å gå på.
Det nå nedlagte rasistiske nettstedet Fyret gjorde alt i sin makt for å holde nazismen på avstand, samtidig som de skulle spre den hatefulle ideologiens budskap. Hakekorsene var borte, nasjonalsosialisme ble ikke nevnt, jødehat var stort sett fraværende, holocaust var et ikke-tema.
Glidningen mot vaghet
Det tok en god stund før lederne i nazistiske bevegelser skjønte at den eneste måten de kunne vinne innpass på var å distansere seg fra Hitler og voldelige nazigjenger som angriper mørkhudede og politiske motstandere. Nå har de imidlertid forstått og fenomenet er ingen en norsk oppfinnelse.
Det største nazipartiet i dag er greske Gyllent Daggry. Det skal ikke mye trening til for å gjenkjenne trekkene til Hitlers klassiske nazisme, men hyllest av massakrene og folkemordene på jøder, romfolk, slavere, sosialister, kommunister, fagforeningsfolk, homofile og funksjonshemmede framstår som direkte motbydelig for de fleste. Å ha et åpent og ærlig forhold til sine ideologiske og politiske forbilder har de dermed lagt på hylla, selv om et «Sieg Heil» og en strak arm skrått rettet opp mot himmelen kan komme fra partiets representanter og tilhengere i en opphisset stund.
Andre høyreekstreme organisasjoner har tatt direkte avstand til nazismen og flere av dem har erklært seg antirasistiske, deriblant English Defence League (EDL). Likevel tiltrekker de seg haugevis av nazister og nazihilsener er en gjenganger på EDLs samlinger. Flere av Norwegian Defence Leagues ledere har trukket seg fra organisasjonen grunnet nazistiske elementer i gruppa.
Jakten på stuerenhet
Nazister og fascister som ikke vil vedkjenne seg egen ideologi finner man over hele Europa. Jobbik i Ungarn, NDP i Tyskland, BNP i Storbritannia og Vlaams Belang i Belgia. Den siste tiden har partiet Svoboda gjort seg bemerket under demonstrasjonene mot president Janukovitsj i Ukraina. Det rasistiske og antisemittiske partiet med uttalte nazisympatier har hatt flaggene sine vaiende over TV-skjermer i Vesten. Det samme gjelder der høyreekstreme UNSO (YHCO med kyrilliske bokstaver) med sine svarte og røde faner.
Til felles har disse bevegelsene at de gir seg selv den bevisst innholdsløse, tvetydige og derfor uangripelige merkelappen nasjonalister. Ser man vidt på nasjonalismen er samtlige partier representert på Stortinget og praktisk talt alle i europeiske parlamenter nasjonalister i den forstand at de ønsker en nasjonalstat. Vanligvis gjemmer høyreekstreme grupperinger seg bak at de bare er glade i landet sitt og kulturen sin. Deres motstandere blir ofte stemplet som anti-europeiske, anti-hvite, forrædere, landssvikere eller i beste fall bare naive.
Svenskarnas Parti og deres nettside Realisten pleide tett kontakt med Fyret. Det gamle navnet, Nationalsicialistisk Front, var ikke like egnet til trekke velgere. Heller ikke Realistens gamle navn, Den Svenske Nationalsocialisten, ble vurdert til å ha lesertekke. Derfor heiv de seg på bølgen av nazister som seiler under falsk flagg.
Breivik på samme sporet
Anders Behring Breivik propagerte lignende strategier da han diskuterte i document.nos kommentarfelt. Der hevder han at han kanskje er i kategorien av «martyr-ideologer», men at «Det vil ofte være formålstjenlig å distansere seg fra disse martyr-ideologer av taktiske årsaker (spesielt hvis målet er å nå ut til de store masser) … Vi var ærlige en gang, men Marx og Muhammed har tvunget oss til å bli mer som dem».
Den høyreekstreme terroristen forklarer i en annen kommentar at «Det er dessverre fortsatt mye stigma knyttet til order «nasjonalisme» så jeg bruker vanligvis ordet kulturkonservativ:)» I kompendiet han har kalt et manifest betegner han seg som anti-nazist, men det han skriver om Hitlers naziparti viser at det ikke stikker så dypt. «60 % av NSDAPs politikk var stor klassisk konservativ politikk og PCCTS, Knights Templar deler denne politikken, selv i dag. Men de resterende 40 % er ikke verdt å kjempe for.» Før dette forklarer han hva av nazi-Tysklands politikk han ikke liker: «[NSDAP] var en venstresideorganisasjon, de hatet kristendom, kapitalisme og spredte en streng definisjon av sosialismen.» Det er verdt å merke seg at terroristens uenigheter med Hitlers naziparti er basert på feiltagelser.
Jødeutryddelsen mener Breivik var et feilgrep; de burde nøyd seg med deportasjon. Han kaller riktignok Hitlers manøvre galskap, men uenigheten ligger på det strategiske plan: «Jeg skylder på NSDAP for situasjonen vi befinner oss i. Hadde det ikke vært for handlingene til de kulturelle høyreekstremistene kjent som NSDAP ville ikke vesteuropeiske land vært dominert av de kulturmarxistiske ekstremistregimene vi ser i dag. Hadde NSDAP … deportert jødene … i stedet for å massakrere dem ville den antieuropeiske hatideologien kjent som multikulturalisme aldri blitt institusjonalisert i Vest-Europa fordi marxistene ville aldri blitt så radikalisert.” Videre skriver han at man ikke må bli ekstremistiske, men heller lære av historien og derfor begrense seg til å henrette omlag 200.000 “klasse A og B-forrædere” og internere “klasse C-forrædere” i Sør-Europa. Dette fra mannen som mente at begrepet nasjonalist var for belastende.
Retorikk og kosmetikk
Innad i nazistiske miljøer er det imidlertid noen som ikke liker trenden. På en annen norsk naziblogg hvor skribenten er mer åpen om sine meninger tas det i en artikkel opp diverse «problemer» med Fyret. «Jeg vet med 100% sikkerhet at fyrene på Fyret vet at jødene står bak masseinnvadnringen av ikkehvite til hvite land. Dette nevner de dog aldri i sine artikler. Hvorfor ikke?» Bloggeren ønsker mer løsningsorientering og sier at folk som skjønner at jødene er problemet, men foretrekker Fyret «er feiginger og sabotører som bør ha bank» og at uærlighet ikke kan aksepteres. Om vedkommende forstår at dette er en måte å snike nazisme inn i offentligheten på, som ved flere anledninger har nytt suksess, er vanskelig å vite, men disse utsagnene understreker den skjulte agendaen ytre høyre konsekvent benytter seg av.
Lederen for Gyllent Daggry brøler fra talerstolen «For de som sviker dette landet har tiden kommet for frykt. Vi er på vei!», Jobbiks president tar til orde for å stenge romfolk inne i gettoer og Fjordman vil rense Europa for muslimer. Dette er ikke noen som bare «er glad i landet sitt og kulturen sin». Det er ikke nasjonalisme. Det er et kaldt gufs fra mellomkrigstidens Europa. De få som har sympati med slike ideer rotter seg sammen rundt dem. Andre lar seg forlede. Ytre høyre har bestandig gjort sitt beste for å snike seg under radaren til menigmann: Hitler gikk ikke til valg på å ytrydde jødene og angripe halve Europa. I dag er det ingen lengst til høyre som vil innrømme sine politiske sympatier, de gjemmer seg heller bak nasjonalstatens flagg og hevder seg forfulgt av storsamfunnet.
Nazistenes flukt fra nazismen er utelukkende av kosmetisk art. Det voldsomme hatet som ligger i bunnen er det samme og danner grunnlaget for en livsfarlig ideologi som kan legitimere hva som helst mot folk av annen hudfarge, religion, kulturell eller politisk tilhørighet.