De ni beste grunnene til at Børge Brende bør trekke tilbake løftene om støtte til den nye regjeringa i Ukraina.
Vil den norske regjeringen virkelig støtte en regjering der reinspikka fascister sammen med andre høyrekrefter er blitt valgt til å lede det nye Ukraina?
Da forslagene til ny ukrainsk regjering blei lagt fram for demonstrantene på Maidanplassen, protesterte mange høylytt mot at ledende krefter i den nye regjeringen skulle ledes av det de anser som korrupte representanter fra Ukrainas gamle politisk-økonomiske elite. Men mye alvorligere er de mange nye regjeringsmedlemmene og statlige lederne med bakgrunn fra det fascistiske Svoboda og de militante høyreekstremistene i «Høyre sektor». Denne lista tar utgangspunkt i beskrivelsen av den nye regjeringa slik det er gjengitt i den høyreorienterte og EU-vennlige avisa Kyiv Post.
1. Oleksandr Sych, ny visestatsminister. Sych er parlamentsmedlem fra Svoboda. Han kommer fra regionen Ivano-Frankivsk, der Svoboda er det største partiet og de regionale lederne nylig har forbudt aktiviteten til deres motstandere i Regionenes Parti og Kommunistpartiet. Sych er ellers kjent for å ville forby abort, også når graviditeten har inntruffet som følge av voldtekt.
2. Oleg Makhnitski, ny riksadvokat. Representerer partiet Svoboda. Makhnitski har trua med å rettsforfølge russiskukrainere på Krimhalvøya, som gjør opprør mot det nye regimet, for «separatisme».
3. Andriy Parubiy, nyoppnevnt leder for det Nasjonale sikkerhetsrådet. I 1991 var Parubiy med på å danne det nynazistiske Ukrainas Sosial-Nasjonale Parti, sammen med bl.a. Svobodas nåværende leder Oleh Tyahnybok. Han ble senere knytta til tidl. president Jutsjenkos parti «Vårt Ukraina». I 2010 oppfordra han Europaparlamentet til å revurdere fordømmelsen av Justjenkos tildeling av utmerkelsen «Helt av Ukraina» til Stephan Bandera, den berykta nasjonalistlederen som er anklaga for å ha myrdet hundretusenvis av jøder og polakker under andre verdenskrig. Parubiy spilte en ledende rolle i utforminga av «selvforsvarsgruppene» som slåss mot politiet på Maidanplassen.
4. Dmytro Yarosh, ny nestleder i det Nasjonale Sikkerhetsrådet. Yarosh er lederen for “Høyre sektor”, som utgjør en svært innflytelsesrik del av de væpna militsene som i dag kontrollerer Kiev. Yarosh er blant dem som høylytt har oppfordra til å innføre et landsomfattende forbud mot Kommunistpartiet og Regionspartiet, og oppfordret sine tilhengere til å stoppe deres aktiviteter «med alle midler». Yarosh hevder at organisasjonen han leder ikke deler de rasistiske synspunktene til Svooboda, men ifølge Ha’aretz har medlemmer av både «Høyre sektor» og Svoboda distribuert nyopptrykte utgaver av «Mein Kampf» og «Zions vises protokoller» under protestene i Kiev.
5. Serhiy Kvit, ny utdanningsminister, Har bakgrunn fra “Tridenten” som er en av gruppene som i dag utgjør den militante ekstremistiske bevegelsen “Høyre sektor”. Lederen Dmytro Yarosh har i et intervju beskrevet Kvit som «et velkjent medlem av Tridenten, og en av mine gode venner og kamerater».
6. Andriy Mokhnyk, ny miljøminister, er viseformann i Svoboda. På Svobodas hjemmeside kan vi lese at han i 2013 representerte Svoboda på et møte med det italienske partiet Forza Nuova. Forza Nuova har bakgrunn fra nazirock- og nyfascistbevegelsen og har vært en del av valgkoalisjonen til Allessandra Mussolini, barnebarnet til Italias tidligere diktator Benito Mussolini. Mokhnyk beskriver samarbeidet mellom Svoboda og Forza Nuova som godt, med jevnlige møter og koordinering av aktiviteter.
7. Ihor Shvaika, ny landbruksminister. En av Svobodas fem rikeste medlemmer, med betydelige økonomiske interesser i landbrukssektoren.
8. Ihor Tenyukh er Ukrainas nye forsvarsminister og medlem av Svoboda. Tenyukh er admiral og tidligere leder av Ukrainas marine. Tanyukh spilte en viktig rolle under Maidanprotestene ved å oppfordre soldater til å begå ordrenekt dersom de ble satt inn mot opprørererne. Han har et anstrengt forhold til Russland etter at han i 2008 beordra krigsskip til å blokkere inngangen til den russiske flåtebasen på Krim under krigen mellom Russland og Georgia.
9. Tetyana Chornovol skal lede den nye regjeringas anti-korrupsjonsarbeid. Chornovol har bakgrunn som pressesektretær i den militante høyreekstreme bevegelsen UNA-UNSO. Medlemmer av UNA-UNSO har deltatt i krigen mot Russland i Tsjetsjenia og mot regjeringen i Moldova på nittitallet. Partiet samarbeider nært med det tyske nynazistiske Nationaldemokratische Partei Deutschlands. Chornovol skal imidlertid ha distansert seg fra UNA-UNSO og tilhørte i 2012 Julia Timosjenkos parti «Fedrelandet», som sitter i den nye regjeringa sammen med fascistene.
Som en nazist på forumet Stormfront uttrykker det: «Det føles som vi er tilbake i de sene 20-årene eller de tidlige 30-årene.»
Bra at dette kommer fram. Mange ønsker tydeligvis å avfeie alle russiske påstander om at fascistiske grupperinger har vært kraftig involvert i demonstrasjonene. På den annen side blir det feil å kalle hele den ukrainske folkereisningen for fascistisk. Så begge sider overdriver bevisst.
På den andre siden er Ukraina, likesom Syria et strategisk viktig punkt for både den russiske flåten og USA. I det perspektivet er det rævholler på begge sidene, og de som får betale prisen er de sivile.
Blir ikke argumentasjonen din litt som om at du ikke vil hjelpe en fiendtlig soldat som trenger til lege?
Jeg hadde en sjef en gang som sa noe sånt som at om en situasjon var fastlåst, så brydde han seg ikke om retning så lenge han kunne få ballen i spill, da det var forutsetningen for å gi den retning. Overført her; vil en ukrainsk regjering noengang være ren nok for deg, til at du vil støtte den?
Regningen for et slikt standpunkt sender du til de du i utgangspunktet ønsker støtte!
Når noen spør meg om jeg støtter Nord-Korea fordi jeg er kommunist, pleier jeg å svare at støtten min til regimet i Pyongyang begrenser seg til å støtte at landet ikke skal utsettes for væpna angrep fra USA (eller andre) – hverken mer eller mindre. Det samme vil jeg si om det nye regimet i Kiev – man må selvsagt protestere mot en eventuell russisk invasjon. Men jeg holder fast ved at det utover dette er uakseptabelt å gi noen som helst politisk eller økonomisk støtte til en regjering der høyreekstreme inngår. Man kan uansett drive bistand til befolkninga i Ukraina ved å støtte frivillige (ikke-fascistiske) organisasjoner f.eks. Jeg hadde ikke hatt noen videre problemer med om Norge hadde støtta ei sentrum-høyre-regjering der ikke fascistene utgjorde en viktig maktfaktor. Hvis jeg kan snu på spørsmålet: Kan en ukrainsk regjering noen gang være skitten nok til at du ikke vil støtte den?
Jeg trengte tenke litt på hvordan du snudde spørsmålet – fant det særdeles nyttig. Når jeg har tygget på det så blir svaret mitt, at egentlig ikke. Essensen for meg er hvorvidt en sender regningen til folk flest gjennom manglende støtte eller ei.
Ditt standpunkt opplever jeg er selve kjernen i problemet, sammen med de som tenker akkurat likt som deg på motsatt side- som ikke for noen pris vil akseptere å gi støtte til de som de definerer som venstreekstreme. Det er denne polariseringen som gjør vondt og skader befolkningen i stort.
Jeg har bodd så mye i Ukraina og sett så mye hvordan folk flest må bære konsekvensene av slik politikk at jeg finner4 det uakseptabelt å bruke slik strategi mot et land. Det er jo slik at det faktiske lederskapet i et land slipper unna konsekvensene, men ikke folket.
I Ukraina (samme med Russland faktisk men det er utenfor anliggende her) sitt tilfelle vil du i dag finne store deler av befolkningen vil tilbake til Sovjettiden fordi det ville gi de trygge rammer og forutsigbarhet for primærbehov som bo, mat, helse samt klær & sko. Demokrati kan ikke spises eller kle deg er tankegangen, og at alle har det likedan er en kraftfull faktor for trivsel og trygghet i et land.
Så ja, hvem er du eller jeg som er borgere av en annen nasjon, som skal fordømme at et annet folk tar andre veier enn de vi selv tar. I Ukraina sitt tilfelle finner jeg det ekstra vanskelig, da det er det folket som med blod har gitt mest for vårt land på norsk jord under annen verdenskrig (det var i hovedsak ukrainere som nazistene tvang hit som slaver), mer enn hva vi selv har gjort.
Hvordan vi best kan bidra til frie valg i Ukraina er for meg spørsmål nummer en og hvordan bidra til at folket har sine primærbehov dekket nummer to. Et hvert steg som leder den veien ser jeg som et gode – noe dagens preliminære regjering er.
Jeg kan godt si meg enig i de to avsluttende punktene dine (dersom en til frie valg legger til nødvendigheten av å beskytte etniske og politiske minoriteter). Men hvorfor ser du dagens regjering som et steg mot dekking av primærbehov og fire valg? Disse IMF-lånene de får kommer jo med betingelser om å skape «orden i utgiftene», noe som ifølge Russia Today bl.a. innebærer kraftige kutt i de eldres pensjoner. Den nye presidenten har sjøl sagt til BBC at regjeringa må ta en rekke «svært upopulære» avgjørelser for å redde økonomien, «so welcome to hell». Samtidig, ved å inngå assosiasjonsavtalen med EU isteden for Russland, kan man regne med at russerne vil skru opp venneprisen de har tatt for gassen de selger til Ukraina, til vanlig markedspris og kreve inn utestående gjeld, i tillegg krever IMF at den ukrainske staten slutter å subsidiere utsalgsprisen på gass. Det kan i verste fall bety at folk fryser ihjel til vinteren. Jeg har også sett økonomer som er bekymra over at mye av industrien i Øst-Ukraina vil gå konkurs dersom de kuttes av fra det russiske markedet og utsettes for konkurranse med moderne vesteuropeisk industri, som kan føre til økt massearbeidsledighet. Det er ingenting jeg har sett som tyder på at den nye regjeringa har noen planer om å beslaglegge formuen til oligarkene generelt, bare til den lille klikken rundt Janukovitsj. Mange av dem er jo oligarker selv. Og vi har sett hva IMF-krav kan gjøre med økonomien til vanlige folk, bl.a. i Hellas.
Og dette er altså en regjering som ikke er demokratisk valgt, men tvert imot representerer partiene som tapte det siste parlamentsvalget i 2012 og presidentvalget i 2010. Ifølge de spørreundersøkelsene som gjengitt på Wikipedia var det rundt halvparten av ukrianerne som støttet Maidanopprøret, og halvparten som var i mot (i desember og januar). Dette er langt fra noen samlende overgangsregjering, og de har tydelig minimalt med tillit og legitimitet i store deler av den øst-ukrainske befolkningen. Også er spørmålet om valget i mai kan foregå fritt når fascistiske bander ser ut til å ha overtatt voldsmonopolet i store deler av landet, og de også har sine folk i regjeringa (inkludert forsvarsministeren og lederen og nestlederen i det nasjonale sikkerhetsrådet). Hva vil de gjøre hvis de taper valget til en russiskvennlig president? De har jo allerede begynt å fysiske true og angripe politiske motstandere.
Ellers synes jeg ikke det er noe godt argument mot å fordømme ny-fascismen i Ukraina fordi de led under nazismen under andre verdenskrig – de jeg kritiserer regner seg jo selv som ideologiske og organisatoriske etterfølgere etter nazi-kollaboratøren Stephan Bandera!
Eg skjønnar ikkje korfor venstresida alltid skal henge seg opp i å «støtte» ei eller anna side, som om det skulle gjere oss meir «relevante» – det er ikkje snakk om å velje favorittfotballag. Det viktigaste må da vere å forstå situasjonen (inkl. korfor den f. eks. *ikkje* tok form av handling frå arbeidarklassen). I dette tilfellet står valet i siste instans mellom europeisk/amerikansk eller russisk kapital. Ein må kunne ta eit klart standpunkt mot valdelege handlingar frå dei ulike involverte statanes side, utan at det tar form i ei støtte til ulike borgarlege faksjonar.
«Verden står nå overfor en ny bølge med offensiv vestlig imperialisme. Denne offensiven finner sted på alle fronter og akselererer raskt. Nobelprisvinneren Barack Obama, europeiske nykonservative og kvasi-sosialister gjør verden ekstremt farlig.»
«Russland blir i likhet med Kina, Cuba eller Venezuela uopphørlig demonisert. Hver dag og hver time. Enhver oligark og sinnsforvirret popfigur som kritiserer president Putin blir umiddelbart opphøyd til helgen av vestmaktene.»
http://www.kulturverk.com/2014/02/18/vestens-konstruksjon-av-opposisjonsbevegelser/
Kjempebra at slik informasjon begynt å komme fram. Det er ikke forseint å stoppe norsk støtte til regjeringen med høyereekstreme medlemmer. Tenkt om noen støtter offisielt høyere ekstreme grupperinger i Norge? Hvordan Norge ville reagere?
Til opplysning:
Jeg har tatt meg den frihet å gjengi fra denne utmerkede artikkel din liste over fascister i regjeringen på nettstedet Verdidebatt.no med link http://www.verdidebatt.no/debatt/post11483221.zrm
http://internationalist-perspective.org/blog/2014/03/06/notes-on-ukraine/
«The chorus that demands that Ukraine be defended, now taken up by a large part of the left in the “West,” apes the calls from Washington and the Obama administration, and is simply the mirror image of Russia’s demand that the interests of ethnic Russians in Ukraine warrants Putin’s intervention, beginning in the Crimea. For both positions, what is at issue is the defense of capitalism, and the imperialist and economic interests of capitalist states, which progressives in the West, in their rush to defend the new regime in Kiev, dress up in the language of democracy and nationalism, the twin ideologies which permit the left to defend capitalism. Putin is a Russian chauvinist, while the new regime in Kiev is backed by Svoboda, whose electoral success in the Western Ukraine, and whose role in the Maidan, has now made it a force in the new Ukrainian regime, with respect to which our progressives are prepared to overlook Svoboda’s calls for resistance to the “Muscovite-Jewish mafia,” and to Svoboda’s openly fascist politics. Meanwhile that same new regime in Kiev has named several of Ukraine ’s most powerful oligarchs to be the new governors of its Eastern provinces, even as it seeks vast loans from the EU and the IMF, which will then impose new and even greater draconian austerity on the collective worker of Ukraine . What began in Ukraine as a social struggle, a response to a deepening economic crisis, has fast become both an intra-capitalist conflict, and an inter-imperialist one as well.»