Oljefondet utgjør trolig den største muligheten Norge har til å påvirke miljø- og klimaspørsmål. Det bør holdes under strengt oppsyn.
Med en anslått verdi på omkring 5.000 milliarder kroner utgjør Oljefondet verdens største statlige investeringsfond. Dette forplikter og burde invitere til noen offensive tanker. Graver-utvalget, som i sin tid utarbeidet Oljefondets etiske retningslinjer, la til grunn at investor har et medansvar for normbrudd som utføres av et selskap det investerer i. Altså framgikk det at fondet ikke kunne medvirke til uetiske handlinger.
Finansminister Siv Jensen har nå kastet to selskaper som bygger bosetninger i Øst-Jerusalem ut av oljefondet. Dermed følger hun anbefalingen til Finansdepartementet, som igjen følger Etikkrådets anbefaling om å utestenge Africa Israel Investments og dets datterselskap Danya Cebus. Dette på grunn av at selskapene er hovedentreprenører for byggeprosjektet C-Jerusalem, som sidestilles med bygging av israelske bosetninger på resten av Vestbredden. Norges offisielle holdning er at de israelske bosettingene er ulovlige etter folkeretten og må stoppes. Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte i 2010 at «Israels bygging på okkupert område er en av de største truslene mot fredsforhandlingene» mellom israelerne og palestinerne.
De to selskapene var utelukket i perioden august 2010 til august 2013 ettersom de utgjorde en «uakseptabel risiko for medvirkning til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig-eller konfliktsituasjoner» eller «en uakseptabel risiko for medvirkning til grove brudd på grunnleggende etiske normer». Men selskapene ble tatt inn i varmen igjen og fjernet fra eksklusjonslisten etter å ha garantert at de at de hadde sluttet å bygge bosettinger. Det har nå blitt klart at selskapene har fortsatt byggingen av boliger i Gilo, noe som var bakgrunnen til at Jensen utelukket dem.
Samtidig som Oljefondet har trukket seg ut av flere israelske selskaper, har det investert stadig mer i israelske statsobligasjoner. Under Israels krigføring på Gazastripen i desember 2008 hadde Norge 267 millioner kroner i israelske statsobligasjoner. Oljefondets årsrapport for 2012 viste at fondet hadde tjuetodoblet investeringen i landets statsgjeld i løpet av samme år. I 2013 investerte Oljefondet hele 4,5 milliarder kroner i israelsk statsgjeld.
Fellesutvalget for Palestina, en paraplyorganisasjon der de rødgrønne ungdomspartiene og flere norske fagforbund er medlemmer, hevder at Oljefondet med dette undergraver regjeringens utenrikspolitiske mål om å bygge en palestinsk stat og bidra til en fredelig løsning. Norge bør ikke bare trekke sine investeringer ut av de israelske selskapene, men også ut av Israels statsobligasjoner.
På samme måten som man er delaktig i forbrytelsene til selskapet man investerer i, er man medansvarlig for politikken til landet man investerer i. De etiske retningslinjene som gjelder for investeringene oljefondet gjør i selskaper må også gjelde for statsobligasjoner. Det å gi lån til et land som bruker store militærressurser på okkupasjon og undertrykking er det samme som å finansiere en okkupasjonspolitikk.
Norge gikk i bresjen da Etikkrådet ble etablert i 2004, og det ble innført etiske retningslinjer for Oljefondets investeringer. Det er nødvendig å styrke det etiske rammeverket for forvaltningen av fondet slik at vi på ny kan bane vei til en god standard for internasjonal fondsforvaltning.
Siv Jensen har varslet at regjeringen kommer med en stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet til våren. Vil hun leve opp til egne uttalelser og sikre at det ikke investeres i selskaper eller stater som bryter menneskerettighetene eller ødelegger miljøet?