Vi trenger flinke folk innen håndverksfag også, ikke alle kan sitte på kontorer dag inn og dag ut.
På radioen i dag, eller P2 for å være presis, hørte jeg leder Norsk studentorganisasjon (NSO) si at alle studenter burde oppsøke foreleseren et par ganger i uken. Blir det en realitet så vil en del forelesere ikke gjøre stort annet enn å snakke med studenter.
Det er det ingenting galt med, i og for seg, men spørsmålet må da bli, hva ønsker vi at forelesere, som oftest også er forskere, skal bruke tiden sin på.
Altfor lav svarprosent
Bakgrunnen er ”Studiebarometer 2013”, (www.studiebarometeret.no) en studentundersøkelse om studiekvalitet gjennomført høsten 2013 av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Svarprosenten er i seg selv et problem. Bare 32 prosent av de spurte har svart på undersøkelsen, og derfor kan man egentlig avfeie hele undersøkelsen. Da er det litt rart at Aftenposten ikke problematiserer dette i sin artikkel om saken mandag 3. februar.
Vi kan likevel se på resultatene, men først spørre hvem som har svart på undersøkelsen. Jeg vet ikke svaret, men det er rimelig å tenke seg at de som ikke er fornøyde har større tilbøyelighet til å svare på undersøkelsen, for nå ser de en mulighet til å si i fra, si hva de mener om studiet. De som er fornøyde er jo fornøyde og vil kanskje i større grad se bort fra eller la være å svare. Jeg vet ikke om det er slik, men det kan tenkes at det er slik. Ved alle undersøkelser av denne typen må man tenke igjennom slikt, og man bør i hvert fall stille noen spørsmål om dette hvis man skriver en sak om dette i en seriøs riksavis.
Tallene som blir trukket frem i Aftenpostens artikkel er:
42 prosent er ikke tilfreds med den individuelle oppfølgingen og 28 prosent er ikke tilfreds med tilbakemeldingene på eget arbeid. Samtidig er 77 prosent fornøyde, en like stor prosentandel vil anbefale studiet til andre og 79 prosent mener studiet gir gode jobbmuligheter.
Den selvregulerte student?
Det er ikke første gang vi får lese om studenter som synes det er lite oppfølging og lite tilbakemelding underveis på lavere grads studier på universiteter. Det er kanskje ikke så rart, for disse studentene er vant til at læreren legger alt til rette, minner dem på innlevering og prøver. Legger til rette for en ny prøve eller innlevering i tilfelle de ble syke eller bare valgte å ikke ta den akkurat da. De har fått tilbakemeldinger på prøver, skriftlig og muntlig, gjennom hele skoleåret. Da er det ikke rart at det blir et sjokk når du får en forelesning eller to i uken og må selv ta ansvar for å lese pensum og lære deg fagstoffet.
Kvalitet eller kvantitet?
Man diskuterer kvalitet i utdanningen. De siste ti årene, bortimot, har kvalitet vært det samme som at flest mulig skal ta høyere utdanning. I skole- og utdanningspolitikken har man gjort studenter og elever til klienter, brukere eller kunder (velg det du synes passer best). Og man har ført en politikk i retning av ”kunden har alltid rett”. Det er blant annet derfor man har disse brukerundersøkelsene. Det man heller burde stille spørsmålstegn ved er om alle burde ta universitetsutdanning. Vi trenger flinke folk innen håndverksfag også, ikke alle kan sitte på kontorer dag inn og dag ut. Det andre man kan spørre seg er hva vi vil at foreleserne på universitetet skal drive med. Skal de bruke mye av sin tid til å fortelle studenter hva de kan og ikke kan, eller skal de bruke tiden sin på forskning? Undervisningen på universitetene er forskningsbasert, og mange av foreleserne har mye kunnskap på sine felt. Den kunnskapen har de skaffet seg gjennom forskningsarbeid. Kvalitet er at de får fortsette med forskningen, og deretter å formidle kunnskapen til nye generasjoner. Noen annet vil være å undergrave hele ideen om kunnskapssamfunnet.