Hvem har stått for den politiske terroren og voldshandlingene i Norge etter 2. verdenskrig?

Terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet står alene i sin brutalitet og størrelse. Det er imidlertid ikke første gang det blir utført en politisk motivert terrorhandling på norsk jord. De fleste ble overrasket da det visste seg at det var en norsk høyreekstremist og ikke muslimske fundamentalister som stod bak terrorangrepene, men mistanken mot det høyreekstreme miljøet burde egentlig ha meldt seg straks regjeringskvartalet ble sprengt i lufta. Hvis man ser igjennom samtlige norske erfaringer med politisk motiverte attentat og terrorhandlinger etter 2. verdenskrig, ser man at det høyreekstreme miljøet ikke bare er overrepresentert, men også har brukt vold som et systematisk virkemiddel i sin politiske kamp. Siden slutten av 70-tallet og frem til i dag har høyreekstremister skutt, knivstukket, plantet bomber og planlagt ulike terroranslag mot alt fra barneskoler og 1. mai-tog til antifascister. Vold har vært en foretrukket politisk arbeidsmetode for norske høyreekstremister.

Mossads drap på Lillehammer
Det første kjente politisk motiverte drapet i Norge etter 2. verdenskrig ble riktignok utført av en utenlandsk etterretningstjeneste og ikke norske høyreekstremister. Den israelske etterretningstjenesten Mossad drepte den algeriske kelneren Ahmed Bouchikhi ved en feiltakelse på Lillehammer i 1973. Mossad trodde Bouchikhi var Ali Hassan Salemeh, en av lederne i Svart September, som året i forveien hadde stått bak en massakre på israelske OL-deltagere i München. 1970-tallets Europa ble blant annet preget av mange terrorangrep utført av venstreorienterte grupper. I Danmark utførte en maoistisk sekt, kjent som Blekingegadebanden, flere bankran til støtte for palestinske PFLP. I Tyskland og Italia stod RAF og de Røde Brigader bak en rekke terrorangrep og likvidasjoner. I Norge ble AKP-ml kontaktet av RAF om samarbeid, noe som ble kontant avvist. AKP-ml var tilhengere av væpnet revolusjon, men ikke førrevolusjonære terroraksjoner utført av en revolusjonær elite.

Norsk Front
Derimot var det den norske venstresiden som ble utsatt for de første politiske terrorangrepene i Norge siden 1945. I 1977 ble Oktober bokhandel i Tromsø sprengt av høyreekstremister. I 1979 kastet nynazisten Petter Kristian Kyvik en bombe inn i Faglig-1. mai-fronts 1. mai-tog i Oslo. Bomben ble kastet inn i demonstrasjonstoget fra utenfor Høyres hus, hvor høyreorientert ungdom tradisjonelt hadde demonstrert mot 1. mai-toget. En demonstrasjonsvakt ble hardt skadet i angrepet. Det var den nynazistiske organisasjonen Norsk Front, ledet av Erik Blücher, som stod bak terrorhandlingene på slutten av 70-tallet. Organisasjonen ble oppløst etter angrepet på 1. mai-toget.
Heller ikke 17. mai-togene fikk gå i fred for trusler om høyreekstrem terror. Sagene Skoles 17. mai-tog mottok på starten av 80-tallet stadige trusler om angrep fra nynazister, fordi skolen hadde et høyt innslag av innvandrerelever. I 1985 ble fasaden på Nor moské i Oslo ødelagt av en sprengladning; en kvinne ble skadd i angrepet. Bomben ble plassert ut av lederen av Nasjonalt Folkeparti, en avlegger av nazisten Erik Blüchers Norsk Front. I tillegg til Nor moské, har mer enn 20 religiøse sentre, flyktningeboliger, butikker eid av innvandrere og asylmottak blitt utsatt for brannstifting og sprengladninger fra 1985 og frem til i dag.

I 1981 stiftet flere tidligere medlemmer av Heimevernsungdommen organisasjonen ”Norges Germanske Arme” (NGA). NGA startet sin relativt korte karriere med å stjele flere våpen fra Heimevernet. Etter at politiet kom på ferten av våpentyvene og mistanker om tysting kom opp, ble to av medlemmene i NGA likvidert av sine egne. Den senere godt kjente nynazisten Johnny Olsen deltok i henrettelsen av de to uheldige våpentyvene, som ble tatt av dage med 29 skudd i nakke og rygg. Hva NGA skulle bruke våpnene til utover å drepe sine egne kamerater, kan man bare spekulere i. Olsen ble dømt til 18 års fengsel, men ble sluppet ut i 1993 og fikk anledning til å hive seg inn i kampen mot Blitz-miljøet.

Krigen mot Blitz og drapet på Benjamin Hermansen
Blitz-miljøet hadde tatt opp kampen mot nynazistene på 80-tallet, og ble i 1989 utsatt for det første av i alt tre bombeangrep mot huset. Blitzernes kamp mot nynazistene ble ofte fremstilt i media og av enkelte forskere som en slags gjengkrig mellom to voldelige ungdomsgrupper. Riktignok har Blitz og Antifascistisk Aksjon (AFA) banket opp nynazister ved en rekke anledninger, men stoppet også der. Det er en avgjørende forskjell mellom det antifascistiske miljøet i Norge og høyreekstremistene med tanke på voldsnivå og våpenbruk. Antifascister har aldri brukt skytevåpen eller sprengladninger mot høyreekstremistene, mens høyreekstremistene har brukt dødelige våpen og trusler om bruk av dødelige våpen mer som en regel enn et unntak.

I 1993 fikk de norske høyreekstreme et sjeldent selskap i bruken av terror og attentat som politisk virkemiddel. 11. oktober ble forlagssjef William Nygaard skutt utenfor sin egen bolig. Nygaard overlevde, og politiet fant aldri noen gjerningsmann. Nygaard hadde i 1989 utgitt boken ”Sataniske vers” av Salman Rushdie som hadde pådratt seg en fatwa fra det iranske presteskapet. Også foreleggere av boken var omfattet av fatwaen, og etter all sannsynlighet var attentatmannen enten fra den iranske etterretningen eller en islamsk fundamentalist.
I 1994 og 1995 sprengte nynazister, ledet an av Johnny Olsen, to bomber mot Blitzhuset. Den ene bomben var så kraftig at den blåste ut vinduene på Rikshospitalet, som på denne tiden lå 60 meter unna Blitzhuset. Tilfeldigheter (og en høy mur som bomben satte seg fast i) hindret at ikke flere titalls mennesker ble drept. I følge senere innrømmelser fra Johnny Olsen var nynazistene også bevæpnet med maskinpistoler de planla å skyte blitzerne med. Sannhetsgestalten i Olsens forklaringer kan diskuteres, men både kulehullene fra Olsens Colt 45 og bombene mot Blitzhuset var høyst reelle. Mellom 1994 og 1998 ble antifascister i Oslo og Hønefoss skutt på ved minst fire anledninger, og truet med skytevåpen flere ganger. Den tidligere nynazisten Tom Kimmo Eiternes fortalte til Klassekampen i 2002 at hatet mot Blitz var så sterkt at han og andre nynazister la detaljerte planer om å massakrere rundt 30 blitzere med maskingevær.

Det nynazistiske miljøet ble sterkt svekket på slutten av 90-tallet, blant annet som resultat av antifascistisk motstand. Miljøet brøt fullstendig sammen etter at Boot Boys-medlemmene Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler drepte norsk-afrikanske Benjamin Hermansen i 2001. To måneder før drapet på 15-årige Hermansen, ble en annen norsk-afrikansk mann knivstukket av nynazister i Oslo. Drapet på Hermansen førte til en voldsom mobilisering mot nynazistene. Rekrutteringsgrunnlaget forsvant og mange trakk seg ut av miljøet. To år før det rasistiske drapet i Oslo, ble indiskfødte Arve Beheim Karlsen jaget på Sogndalselva. 17-åringen druknet. Vitner forteller at det ble ropt ”drep negeren!” like før Beheim Karlsen forsvant. To mistenkte ble dømt for vold og trusler, men ingen ble dømt for drap. Det var heller ingen som gikk i demonstrasjonstog mot rasisme.

Hatet mot Islam
Første halvdel av 2000-tallet ble Norge forskånet for politiske attentat og terrorangrep. Tiåret ble imidlertid innledet av de voldsomme terroraksjonene i New York som forandret den politiske debatten i Europa. Angrepene i New York og den endeløse krigen mot terror brakte med seg en debatt preget av frykt og fokus på sivilisasjonskonflikt. Nye høyreekstreme miljøer la de mest upopulære raseteoriene på hylla, og rettet i stedet fokuset mot Europas største kulturelle minoritet, muslimene. Frykten for muslimsk terror hjemme i Norge ble holdt i live av sirkuset rundt den kurdiske mørkemannen Mullah Krekar. I 2006 ble det løsnet skudd mot synagogen i Oslo. Arfan Bhatti, en tidligere torpedo med tilknytning til det pakistanske gjengmiljøet, nå en slags religiøs fundamentalist, ble dømt i 2008 for å ha medvirket til skuddene mot synagogen.
Senere samme år ble en advokat arrestert for å ha skutt med hagle på Hvalstad asylmottak og skadet en 16 år gammel asylsøker. Advokaten forklarte at han hadde blitt påvirket av et leserinnlegg og en samtale med en person fra en innvandringsfiendtlig organisasjon. Litt senere, i august 2008, ble den norsk-somaliske drosjesjåføren Mamel Jamal Shirvac skutt og drept av en passasjer, på Heimdal utenfor Trondheim. Passasjeren var en 26 år gammel mann som var svært aktiv på noen av de samme islamofobiske nettstedene som Anders Behring Breivik. 26-åringen fikk en psykiatrisk diagnose og ble dømt til tvunget psykisk helsevern.

I den senere tid har det også vært flere angrep med dødelige våpen fra høyreekstremister. I oktober 2012 angrep en kjent nazist fra den militante nazisekten Svenska Motstandsrörelsen (SMR) medlemmer av Nye SOS Rasisme med kniv. SMR oppfordret sine medlemmer å bruke kniv mot politiske motstandere. I denne situasjonen måtte aktivister fra Tjen Folket ta sin del av ansvaret for den farlige situasjonen da de tok med seg uforberedte tenåringer hjem til en kjent militant nazist for å konfrontere ham. Uavhengig av den fullstendig mislykkede og uansvarlige aksjonen til Tjen Folket illustrerer denne hendelsen nok en gang hvor villige høyreekstremister er til å bruke dødelige våpen mot sine politiske motstandere. Kniv ble også brukt da to SIAN-sympatisører angrep ungdom utenfor Blitzhuset den 6. september 2013. En 16 år gammel gutt ble knivstukket og punkterte lungen. De to angriperne ble jaget gatelangs og til slutt uskadeliggjort av et titalls blitzere. Hovedgjerningsmannen fikk 2,5 års fengsel for knivstikkingen og andre voldsepisoder.

Et tiår som startet med terrorangrepene den 11. september 2001, ble på sett og vis avsluttet med Anders Behring Breiviks angrep på Oslo og Utøya 22. juli 2011. I stedet for islamistisk terror som mange fryktet, ble terroren utført av en muslimhatende høyreekstremist fra Oslo vest. I norsk sammenheng står Breivik helt alene når det gjelder omfanget av sin aksjon. Men Breivik som høyreekstrem terrorist, faller inn i en norsk politisk tradisjon som har vart siden bombingen av Oktober Bokhandel i Tromsø i 1977. Det høyreekstreme politiske miljøet er i Norge helt ensomme i sin systematiske anvendelse av terror og politiske drap/drapsforsøk på etniske minoriteter og politiske motstandere.

Artikkelen er en oppdatert versjon av en tekst publisert på motmakt.no tidligere.

Frode Nystuen historiker og medlem i SV.

23 svar på “Politisk terror i Norge etter 1945”

  1. » Det er en avgjørende forskjell mellom det antifascistiske miljøet i
    Norge og høyreekstremistene med tanke på voldsnivå og våpenbruk.»
    Ikke på den tiden nei. Jeg diskuterte selv med daværende leder for SHARP, som mente at det var helt greit å slå ned rasister eller nynazister hvis man så noen, for de var drittsekker i form av sine politiske meninger. Han og gjengen hans oppsøkte høyreradikale i alle situasjoner for å få sine slagsmål.
    Den slags politikk styrker, ikke svekker, bare høyresiden (både de ekstreme og de mindre ekstreme). De fremstår som offer i media og SHARP dro inn hele BLITZ og alt på venstresiden som voldelig med sin dårlig gjennomtenkte fremgangsmåte.
    Det er helt riktig at det er høyreekstremistene som har stått for terroren her i Norge etter krigen. Men det er ikke riktig at det var noen forskjell på de mest ekstreme voldsmiljøene i BLITZ på 90-tallet og høyreekstremistene. Begge to var like voldsforherligende.
    Som sagt, ellers er jeg enig. Men den biten synes jeg er viktig å presisere og få frem fordi den slags politikk er et feilskritt som bare styrker de høyreekstreme.

    1. Det er en forskjell mellom å mene det er greit å gi juling til folk som selv tyr til systematisk politisk vold og faktisk gjøre det, og å mene det er greit å drepe politiske motstandere og folk av en annen hudfarge/religion kun basert på dette og å faktisk gjøre det. Forskjellen er enorm!

      Så kan man sikkert diskutere hvor strategisk lurt det er, men det er ikke tema for artikkelen så det sparer jeg til en annen gang.

      1. Og det er heller ikke tema for mitt innlegg så den debatten er jeg helt enig med deg i at du får ta en annen gang. Med noen andre.

    2. Poenget i artikkelen er ikke at den ene siden var i mot vold, mens den andre var for, men at ene siden brukte bomber og skytevåpen (høyreekstremistene), mens den andre brukte nevene og et og annet balltre. Det er en vesentlig forskjell i både voldsnivå og våpenbruk.

      1. Heh, så hvis høyreekstremistene ikke brukte bomber og skytevåpen hadde du ikke hatt noe mot at de var voldelige? Poenget mitt er at vold avler vold. Få de dømt, få de i fengsel, men ikke start gatekriger med dem. Det vinner de bare på. Om ikke på gaten så i media.

        1. Sleip og ufin diskusjonsteknikk. Selvfølgelig hadde jeg fortsatt vært i mot dem om de i en hypotetisk situasjon ikke hadde brukt bomber og skytevåpen. Poenget i artikkelen, som er grundig dokumentert, er at høyreekstremistene brukte terror mot meningsmotstanderne sine lenge før BLITZ, AFA og SHARP var påtenkt. Videre så er poenget mitt at høyreekstremister bruker slike virkemidler fordi de er tilhengere av en ideologi som ikke har respekt for liv. Jeg mener det er en avgjørende forskjell på at folk prøver å drepe noen med en bombe eller et skytevåpen og at noen gir folk juling og jeg mener forskjellen ligger i ideologi.

  2. Frode Nystuen, mener du ærlig talt at det er måtehold som har hold Al`Quida fra å drepe uskyldige i Norge eller har PST og sikkerheten noe av fortjenesten?

    Jeg har vokst opp på østkanten(Vestli/Stovner) og har sett FRP blitt bombardert med egg fordi de på en talerstol krevde obligatorisk Norsk opplæring for innvandrere, i dag er dette regelen innført av AP ..

    1. «Alle terrorister er muslimer», har Carl I Hagen sagt. Langt verre ting har kommet av munnen hans. Jeg har en anelse om at eggkastingen har noe med det å gjøre.

      1. Så det er greit å besvare ord med handlinger/vold sålenge man ikke sympatiserer med meningene?

      2. Det er ikke lenge siden det var sannheten, blir vel før Oklahoma bombingen men likevel.. Resten er vel nesten unntakene som bekrefter regelen.

        Jeg vil aldri forsvare å kaste egg på noen som ytrer seg i frie samfunn..

    2. Jeg synes det er fint at eventuelle tilhengere av Al Qaida blir puttet i fengsel før de får gjennomført terroraksjoner. Jeg anser Al Qaida og lignende som fascister på lik linje med skandinaviske høyreekstremister. Det er som kjent lov å ha to tanker i hodet på sammen tid. Samtidig observerer jeg at Profetens Ummah får PST på nakken bare de slipper en fjert, mens norske voldelige høyreekstremister unngår PSTs radar gang på gang selv om de stadig vekk utøver dødelig politisk vold mot meningsmotstandere og folk med feil hudfarge.

      1. Vel jeg ser på meg selv som en nasjonalist og langt til høyre. Ville aldri skadet noen, men vil forsvare uskyldige til mitt siste molekyl. Jeg har flere enn to tanker i hodet samtidig, aldri forstått hvorfor tåper bruker to tanker i hodet som om vi skulle være første generasjon datamaskiner. Vi kan ha 100 opphøyd i 100 tanker i hodet samtidig.

  3. Hvor stort er det nynazistikse miljøet i Norge? Har vi noen organisert voldelig raistisk miljø i Norge i dag?

    1. Knivstikkinga utafor Blitz og episoden i Trondheim det blir skrevet om i artikkelen viser at miljøet ikke trenger å være stort for å være farlig. Miljøet er veldig lite, men jeg mener det er grunn til å frykte at et nytt miljø kan bygge seg opp rundt Fyret. Det er også en av grunnene til at Radikal Portal mente det var riktig å kjøre sakene om Fyret slik vi har gjort.

  4. Når vi snakker om vold og terror så må man ikke glemme den norske regjeringens bombing av diverse tettbebygde storbyområder i Libya våren og sommeren 2011. FN-mandatet som den norske krigsinnsatsen ble begrunnet i gikk ut på å opprette en flyforbudssone for å beskytte opprørerne, ikke på å bombe bakkemål og forårsake regimeskifte. Man må regne med at hundrevis eller tusenvis av menneskeliv gikk tapt som følge av dette. Denne aktiviteten kan godt omtales som statsterrorisme. Norges deltakelse i Afghanistankrigen og Kosovokrigen kan også problematiseres i et slikt perspektiv.

    1. I perspektivet statsterrorisme kan særlig USAs krigføring i Irak (Falluja) for å ikke snakke om Koreakrigen og Vietnamkrigen fremføres som spesielt grelle eksempel. Disse terrorhandlingene resulterte i flere millioner døde. Under 2. verdenskrig hadde også mange krigshandlinger karakter som rene terrorhandlinger, deriblant den allierte bombingen av Dresden, Tokyo, Hiroshima og Nagasaki. Av nyere eksempler kan også Israels bombing av Gaza i 2009 nevnes.

  5. Ettersom 11. september er et tema i denne artikkelen: Hva mener Radikal portal om den tredje skyskraperen, bygning 7, som ble ødelagt i World Trade Center 11. september 2001? Mener dere at også denne eksplosjonen ble forårsaket av de to flyene som hadde kræsjet inn i tvillingtårnene 7-8 timer tidligere? Var dette Al Qaideas feil, eller mener dere at andre aktører kan stå bak?

    1. Som et oppfølgingsspørsmål til Radikal portal: Krigen i Afghanistan ble iverksatt som en direkte følge av at Afghanistan og Osama Bin Laden fikk skylden for 11. september. Fordi 11. september var et angrep på et NATO-land ble en stor internasjonal koalisjon involvert i en selvforsvarsaksjon mot Afghanistan og en påfølgende okkupasjon som nå har vart i over 12 år, med stadige drap på sivilbefolkning (dvs terrorisme) samtidig som heroinen flommer ut av landet. Osama bin Laden er død (henrettet under en amerikansk operasjon for å ta han til fange, liket ble dumpet i havet) men NATO er fremdeles involvert i en selvforsvarsoperasjon mot angrepet på USA. Hvor lenge skal dette vare?

  6. Det er ingen tvil om at i Norge har høyreekstreme vært klart farligst, men for deres egen troverdighets skyld burde dere nok også hatt med Blitz-miljøets nær dødelig angrep på en i og for seg ganske ufyselig fyr som Bjarne Dahl i 1993.

Kommentarer er stengt.