Oxfam rapporterer at 85 personer er rikere enn halvparten av jordens befolkning, hva betyr det?

Historisk sett har en liten gruppe alltid hatt mer rikdom enn halvparten av verdens befolkning, stor ulikhet er ingen ny oppfinnelse. Fra 1800-tallet og oppover har de hovedsaklig vært fra vestlige land1, og at denne gruppen nå har krympet til 85 personer er først og fremst et tegn på økende ulikhet i industriland. Dette er en graf2 over de globale inntektsendringene de siste 20 årene:

Inntektsutvikling

Globalisering og jernteppets fall førte til at veldig mye ny arbeidskraft ble tilgjengelig, det hevet inntekten til mange i utviklingslandene samtidig som inntektsutviklingen i industriland ble konkurrert ned (de i 80-90% sjiktet). De aller fattigste 5% opplevde ikke noen endring, mens de i topp 1% hadde en kraftig inntektsøkning. Hvor kom økningen til den øverste prosenten fra? Paul Krugman tar utgangspunkt i denne grafen av inntektsutviklingen i USA:

Inntektsutvikling

Krugman viser til at de som ligger i det nest øverste sjiktet i grafen har en inntektøkning, litt over 50%, som er innenfor hva man spekulere at skyldes produktivitetsøkning, utdanningsnivå, bedre helse osv. Inntektsøkningen på over 250% til den øverste prosentandelen er derimot altfor stor til at slike teorier er realistiske. Innen økonomisk teori er det vanskelig å finne belegg for noe annet enn hva økonomer kaller rent seeking som drivkraft bak en slik utvikling3. Jo mer velstående du er, desto større er din evne til å påvirke samfunnet i retning skattelette og ordninger gunstige for deg. Det er ingen som tror at hvis de 85 personene fra Oxfam rapporten døde i en flystyrt så ville man sett et fall i verdens produktivitetsstatistikk.

På Dagsnytt 18 sin debatt om Oxfamrapporten argumenterte Erik Løkke fra Civita for at problemet er antallet fattige, ikke hvor mange som er rike. Det er å overse et viktig aspekt. Økt kapital betyr ikke bare muligheten til høyt forbruk, det gir også økt innflytelse og makt. Når pengesedlene blir konsentrert på veldig få hender blir den relative innflytelsen til stemmesedlene lavere. Hvis du har en ideologi som ikke setter noen grenser for økonomisk ulikhet risikerer man å forvitre demokratiet. Du kan med andre ord rendyrke liberalismen til den blir et forsvar for en adelsklasse.

Veksten i utviklingsland har de siste årene vært sterkere enn i industriland som følge av globalisering og industrialisering. Det har ført til at ulikheten mellom land er blitt mindre, samtidig som ulikheten innad i land har blitt større4. Den store brede middelklassen som oppsto i vestlige land i løpet av 1900-tallet er noe unikt i verdenshistorien, men det krevde også et politisk prosjekt i alle land som endte opp med lav ulikhet. Hvis man skal beholde økonomisk likhet som et kjennetegn ved samfunnet så vil det kreve et politisk prosjekt også for dette århundret.

 

Fotnoter:
1. I løpet av 1800-tallet krymper India og Kinas andel av verdensøkonomien betraktelig.
2. Milanovic, Branko. (2013), Global Income Inequality in Numbers: in History and Now. Global Policy, 4: 198–208. Grafen ikke sier noe om befolkningsandelen, det er langt fler i inntektsgruppene til venstre i grafen enn til høyre.
3. Piketty, Thomas, Emmanuel Saez, and Stefanie Stantcheva (2011), «Optimal Taxation of Top Labor Incomes: A Tale of Three Elasticities», CEPR Discussion Paper 8675, December.
4. Milanovic, Brank (2011) The Haves and the Have-Nots. A Brief and Idiosyncratic History of Global Inequality, Nova Iorque.

 

Marek Jasinski studerer økonomi og historie ved NTNU i Trondheim. Han har jobbet som skribent, og vært aktiv i alt for mange organisasjoner.

2 svar på “Ulikhetens samfunn”

  1. Disse 85 personer klarer ikke å bruke opp (konsumere) alle sine inntekter. De klarer heller ikke i disse tider å finne tilstrekkelig mange lønnsomme og produktive investeringer hvor de trygt kan plassere sine inntekter. Dermed stopper mye av pengesirkulasjonen i samfunnet opp og vi får både overproduksjon og økt arbeidsledighet. Det er vel det som kalles for overakkumulasjon og oversparing. Det er ikke gitt at utsiktene til fortsatt økonomisk vekst er særlig gode i dagens verden. Evig økonomisk vekst i en begrenset verden er ikke mulig.

Kommentarer er stengt.