Debatten har rast i media siden valget i fjor: Er Frp et rasistisk parti? Briter og svensker er sjokkert over at et høyrepopulistisk parti har fått regjeringsmakt i Norge, mens norske sosialdemokrater har hevdet at Frp er annerledes enn ytre-høyre partiene ellers i Europa.
Jeg er ikke så opptatt av å fordømme Frp. Men jeg vil heller ikke forsvare partiets politikere og velgere mot anklagene. De får selv avgjøre om de føler seg truffet av karakteristikken, og vise i ord og handling om hatten passer.
Hva er så rasisme? Rasisme er både maktstrukturer, kollektive tankemønstre og handlinger. Kort sagt viser begrepet til en inndeling i oss og dem, et negativt syn på de andre, og makt til å omsette dette i diskriminerende handling.
I likhet med andre former for mobbing og utestengning, defineres rasisme av mottakeren. Med andre ord: Rasisme er relasjonelt – det er en undertrykkende handling. Uavhengig av utøverens intensjon, vil den føre til en reaksjon hos mottakeren – enten umiddelbart eller så bygges motstanden opp over tid.
Dette er status for Frp i dag: Partiet har utspilt sin rolle. De nådde toppen i 2009, og derfra vil det stort sett gå en vei – nedover. Regjeringsdeltakelsen er spikeren i kista, partiet har målbundet seg selv og solgt sin stemme mot maktposisjoner.
I mellomtiden har Frps yndlingssyndebukker blitt en naturlig del av det norske samfunn, etter harde debatter om karikaturer og hijab. Godt hjulpet av Frps provokasjoner, har norske muslimer funnet sine egne stemmer i den offentlige samtalen. De finnes i alle samfunnslag og posisjoner. De deler våre felles verdier, selv om en del av dem er mer religiøse enn enkelte majoritetsnordmenn er komfortable med.
Norge har blitt en del av verden: Et flerkulturelt samfunn der mange innvandrere er bedre integrert enn etniske nordmenn. Arbeiderpartiet og Høyre har tatt mangfoldet innover seg, sistnevnte noen ganger mer enn førstnevnte, og hos begge kanskje mer i ord enn i handling. Men for alle som tar avstand fra Breiviks metoder, er utviklingen av det flerkulturelle og flerreligiøse samfunn et irreversibelt faktum. Til og med Christian Tybring-Gjedde har gitt opp.
Betyr det at rasismen er borte? Nei, selv om utviklingen går i riktig retning, er kampen mot rasisme en prosess som aldri tar slutt. Selv om Frps strukturelle makt er begrenset, er det enkeltmennesker som har internalisert fordommer og utfører diskriminerende handlinger.
Kampen fortsetter, men den begynner med oss selv og vår egen bevisstgjøring. Vi har nemlig alle en rasist i oss. Det er ikke vår skyld, men det er vårt ansvar å gjøre noe med det.
Hvordan? Vi kan gjøre som dagens barn og ungdom som vokser opp i et flerkulturelt samfunn: få venner med en annen kulturell og religiøs bakgrunn og lytte til deres oppfatninger. Det er stor sjanse for at vi gjennom vennskap og dialog kan lære at det er noen forskjeller, men ikke de forskjellene vi trodde på forhånd. Kanskje oppdager vi at vi har mest felles, og at erfaringen av rasisme er det som skiller?
Eller vi kan lytte til de mange minoritetsstemmene i offentligheten. Og da mener jeg ikke de få høylytte personene som sier de er annerledes enn alle andre innvandrere og som «aldri har opplevd diskriminering».
Frp har gjennom sine provokasjoner hjulpet minoriteter å finne sin kritiske stemme. Nå sier vi takk til Frp: Dere kan begynne selvransakelsen. På Skavlan nylig viste Per Sandberg seg fra en ny og menneskelig side: Når han er ferdig med politikken, vil han drive bistandsarbeid slik at sønnen kan lære at verden er større enn Norge. Endelig et fremskritt!
vi kommer vel alle til å angre på at vi slapp dem inn i varmen..
Det viktigste er løsninger for Norge/Noreg.
Det viktigste er konstruktive forslag og analyser og pragmatisk og konstruktiv politikk.
Hele folket i arbeid med å klistre merkelapper på hele folket løser ikke problemene og er ikke adekvate svar på utfordringene.
Flere som skal stemple andre og klistre merkelapper på andre skaper ikke mer solidaritet og samarbeid her i landet.
Jeg har ikke noe parti å støtte nå, og jeg blir sannsynligvis hjemmesitter.
Det er ikke fordi jeg ønsker å være hjemmesitter, for jeg ønsker pragmatisk politikk og løsninger og framtidsplaner.
Jeg er på løsnings-siden.
Jeg ønsker bra eldreomsorg og gode skoler og jobber til alle og verdiskaping og industri og framtidsplanlegging og fortsatt bra velferdordninger.
Da kan jeg ikke stemme på tåketaktikk og tåkepreik og bløff og kynisme og kunnskapshatere.
FrP har ikke en tydelig skolepolitikk mer. Det er en stor feil. Frekke ropebøllers parti ser ikke bra ut. Rasisme og ekstremt fremmedhat bør ikke være begrunnelser og motiver når det gjelder en politikk for folketall og demografi.
Men det er bedre å lete etter forslag og løsninger enn å glane og å stirre og å beskue og å se på FrP og bare drive med det.
Hele folket i arbeid med å klistre merkelapper og ikke noe annet enn det er feil og destruktivt.
Her er jeg for mangfold. I politikken er det helt normalt med utslag i retning av det mange vil føle er krangling og til og med opphisselse og hat.
Og til og med i samme parti.
Jeg føler det slik at FrP ikke har gode saklige begrunnelser og forklaringer for en del av politikken i og fra Frp.
«Mangfold», du! Dette er fikenblad og rasjonalisering. Men det er jo noe av problemet med politisk debatt, på samme måte som med arveoppgjør. Folk er villig til å strekke seg langt i sine henvisninger til abstrakte idealer, almene hensyn, når de bygger sin fordel. Som med arveoppgjør dreier politikk seg om penger og interesser. Det er et skittent nullsumspill der ingen kan oppnå en fordel uten at det går på bekostning av andre.
Det er derfor det er viktig å ha en utdanning og en fjerde statsmakt som kan motvirke tendensen til skittent spill. Men der har vi altså en lærer og journalister som i stedet for å hjelpe oss der, opphøyer det usaklige, personrettede og kranglete til selve saken.
Et glimrende eksempel er jo den kampanjen man satte i gang mot Sylvi Listhaig, straks hun ble utnevnt: https://www.dagogtid.no/trollkvinna-og-dei-gode-hjelparane/
I stedet for å innrømme at man nok hadde latt følelsene løpe av med seg i kommunevalgkampen med sine ugjennomtenkte forslag om syriske flyktninger, som ble trampeklappet igjennom på flere partiers landsmøter, uten debatt. I stedet for å innrømme at FrP hadde rett i at det å hjelp i nærområdene ville redde mange, mange ganger så mange. Og i stedet for å innrømme at man bla. på bakgrunn av det snudde i sak, så satte man massivt i gang med en intens kampanje for å sverte og mistenkeliggjøre Sylvi Listhaugs person.
Og de lærerer som ikke skjønte hva som foregikk der, de bør sette seg bedre inn i sak-debatten, etter at de har lest Kaj Skagen artikkel «Trollkvinna og dei gode hjelparane», som fullstendig og ugjendrivelig gjennomskuer og avslører spillet: https://www.dagogtid.no/trollkvinna-og-dei-gode-hjelparane/
Men i politikk er det dessverre få som vil gjøre det For verden vil bedras og fordi politikk er et konstant pågående arveoppgjør om midlene i statskassa. Politikk og arveoppgjør handler om penger.
Jeg er på løsnings-siden.
Det betyr at også jeg er mot personhets og ekstrem mobbing og personforfølgelser.
Uventet å få svar.
Og jeg venter meg ikke klare svar fra noen politikere.
FrP må gjerne komme med løsninger og svar og pragmatisk og framtidsrettet politikk.
Mine svar og forslag har jeg på min hjemmeside.
Du er kanskje positiv nok og konstruktiv nok til å titte litt der.
Jeg tenker da på realistiske og relativt konkrete løsninger for norsk skole og industripolitikk og energipolitikk og vurderinger av atomenergi og utnyttelse av norske beiteområder til matproduksjon og en meget påkrevet jordreform her i landet.
Nå kom altså FrP i regjering, og målet for FrP ser ut til å være å fortsette å sitte. Det er tydelig at FrP har stagnasjon eller tilbakegang.
Det er umulig å løse alle problemer og å svare på alle utfordringer bare med skattelettelser eller med en tro på at alt ordner seg selv med passivitet og handlingslammelse.
Å sende all strøm ut av landet i milliard-dyre strømkabler skaffer ikke industriarbeidsplasser her på fastlandet i Noreg/Norge.
FrP har ikke en industripolitikk.
Det er ennå fare for kaos i verdens oljemarkeder. Oljeprisen kan ennå falle til under 20 på grunn av spekulasjoner i USA og overproduksjon der og mottiltak fra OPEC.