Foto: Nils Hamerlinck

En tidligere dansk prostituert skriver et blogginnlegg og setter norske medier (i all hovedsak aftenposten og NRK) over styr.

Tanja Rahm leverer en moralsk fordømmelse av mannen som betaler for sex. Aftenposten publiserer blogginnlegget hennes på debattsidene, følger opp med artikler og intervjuer, blant annet på sin nett-tv. NRK slenger seg på karusellen og setter av to debatter viet til temaet.

Det er interessant å se at den kristenkonservative moralske fordømmelsen av de som kjøper seksuelle tjenester, fremstillingen av den prostituerte kvinnen som handlingslammet og offer, og summen av det hele, den sosialpornografiske fremstillingen av prostitusjon, lever i beste velgående, også i 2014.

I Norge ble kjøp av seksuelle tjenester forbudt ved lov i 2009. I forkant hadde debatten i all hovedsak handlet om svarte kvinner som drev sitt virke på Karl Johans gate i Oslo. Argumentasjonen for forbudet var at man ville ta bakmennene, slå ned på trafficking osv. I tillegg til at man syntes det var ubehagelig. I grunn den samme typen argumentasjon som har blitt ført for å forby tigging.

Den siste ukens debatt viser at vi ikke har kommet noen vei i debatten om prostitusjon. For enkelte er det en helt umulig tanke at oppegående og intelligente kvinner velger å selge sex. Staten liker ikke at folk kjøper, og viser dette gjennom å bøtelegge kjøperen. Men har ingenting i mot å kreve inn skatt fra den som selger.

Hvis vi ser litt stort på det, er ikke prostitusjon noe annet enn en transaksjon. Slik sett består de aller fleste sosiale relasjoner av transaksjoner. Når en mann inviterer en kvinne ut på en date, forventes det at han spanderer en kaffe eller en middag. Når noen inviterer til fødselsdagsfeiring er det en sosial konvensjon at man tar med en gave, eller i det minste blomster. Det er alle transaksjoner hvor de involverte inngår en avtale, og hvor de sosiale båndene mellom de involverte styrkes. Et annet eksempel viser det kanskje enda tydeligere. I enkelte kulturer er en sosial konvensjon at når en mann ønsker å gifte seg med en kvinne, så skal han betale en brudepris. Vil man kalle det også for prostitusjon? Eller er det slik at vi blir moralsk fordømmende bare fordi noen så konkret og forretningsmessig kjøper og selger noe vi ser på som intimt og knytter sterke følelser til?

Hvis man virkelig vil hjelpe kvinner som blir tvunget til prostitusjon, enten det kommer av menneskehandel eller har andre årsaker, så vil det være fornuftig å legge vårt moralske kompass til side og lytte til hva de prostituerte selv og deres interesseorganisasjoner sier. Samtidig må vi også være rause nok til å se at noen velger å være sexarbeidere av egen fri vilje.

Assad Nasir er lærer i samfunnsfag og norsk. Han har vært redaktør i ungdomsmagasinet Lixom og Tidsskriftet Premiss, og var fast spaltist i Utrop fra 2005 til 2012. Blogger på http://assadnasir.wordpress.com/.