Tore Linné Eriksen er viden kjent for å sluke bøker til frokost, lunsj og middag. Radikal Portal ba han derfor om å velge ut 10 bøker fra 2013, som han kunne anbefale. Her er resultatet.
Fernanda Nissen. Kjærlighet og arbeid, av Mari Jonassen, Oslo: Aschehoug, 2013, 296 s.
I kjølvannet av stemmerettsjubileet har det kommet flere gode biografier og oversikter over kvinnekampens historie. Fernanda Nissen skiller seg ut på mange måter, ikke minst fordi hun etter hvert overskred sitt borgerlig-liberale miljø og sluttet seg til den framvoksende arbeiderbevegelsen. En viktig vekker var opplevelsen av de kvinnelige fyrstikkarbeidernes streik i 1889, som førte til at hun blei en av deres viktigste støttespillere. Mari Jonassen forteller innlevende og spennende om et liv i «kjærlighet og arbeid» og følger hovedpersonen gjennom politisk virksomhet i Arbeiderpartiet, virke som skribent og som deltaker i Den andre internasjonalens kvinnesekretariat fram til sammenbruddet ved inngangen til den første verdenskrigen. En rød tråd er kampen for å bedre arbeiderkvinnenes levekår og lettere adgang til litteratur og teater, alt båret oppe av en tro på at sosialisme er en forutsetning for virkelig kvinnefrigjøring.
Afrika 99 %. Økonomisk vekst, ulikhet og protest, av Sigrun Johnstad (red.), Oslo: Fellesrådet for Afrika, 2013, 224 s.
I de siste åra har mediebildet av Afrika vært preget av optimistiske toner, der økonomisk vekst, en kjøpesterk middelklasse og gode investeringsmuligheter for utenlandske selskaper blir trukket fram. Fellesrådet for Afrikas nyeste årbok nyanserer dette bildet, og viser blant annet at statistikken ofte er som science fiction å regne, og at økt BNI i mange tilfeller skyldes raskere utsuging av olje og andre mineraler. Et gjennomgående trekk i de forskjellige bidragene er at veksten foregår på en måte som skaper en stadig dypere kløft mellom fattig og rik, og at utenlandske selskaper og hjemlig elite trekker ut en stor del av overskuddet gjennom fordekte kanaler. Det mest spennende i årboka er de mange bidragene fra afrikanske forskere og – ikke minst – aktivister. Nå er det ikke lenger noen unnskyldning for ikke å ha hørt om Occupy Nigeria!
Hugo Chávez. Revansjen, av Eirik Vold, Oslo: Forlaget Manifest, 2013, 470 s.
Få var elsket og hatet like mye som Hugo Chávez, og denne rikholdige reportasjeboka gir en utmerket bakgrunn. Forfatteren har fulgt utviklinga i Venezuela fra innsida gjennom et langt tidsspenn, og ender etter hvert opp med en beundring for mye av det som har vært gjort for å bedre leveforholdene for fattigfolk. Mens det i store deler av pressen, for ikke å nevne Civita-kretser, gjerne heter at Chávez sto for splitting av nasjonen, er det Volds fortjeneste at han viser klart hvordan den økonomiske overklassen og den politiske eliten står for polarisering gjennom sine privilegier og tette bånd til utenlandske storselskaper og mediekonserner. Slik fortsetter kampene også etter Chávez´ død, men at den folkelige mobiliseringa ikke bare skyldes persondyrking, går klart fram av de siste lokalvalgene i landet.
Radikal Portals omtale av boka: Chávez, El Noruego og Venezuela
Drivhuseffekten. Klimapolitikken som forsvant, av Erik Martiniussen, Oslo: Manifest Forlag, 2013, 318 s.
Det er ikke så lett å velge i serien av gode klimabøker på norsk i 2013, men Erik Martiniussen skiller seg ut ved å forene en god oversikt med fordypninger i det politiske spillet både nasjonalt og globalt. Som god journalist veit han hvordan stoffet skal anrettes for å gjøre det leselig. Skarpest er han i den grundige gjennomgangen av nettverket av samfunnsøkonomer som tror på salg av klimakvoter og markedsløsninger, og som har hatt sentrale plasser i det politiske sentrum, i offentlige utvalg og forskningsinstitusjoner. En nøkkelfigur er ingen ringere enn Jens Stoltenberg, som med teknologioptimisme og råkjør for oljeproduksjon nå også er oppnevnt som FNs klimautsending. Drivhuseffekten viser klart at det ikke bare er slik at kvoteordningene har mislykkes, men at hele konseptet med tallmagi, karbonkolonialisme og fri omsetning av atmosfæren er grunnleggende galt. Konklusjonen kan ikke bli annen enn at den rødgrønne regjeringas klimapolitikk har gjort at dens etterfølger på taburettene har fått gode argumenter mot å foreta en grunnleggende omlegging.
Arbeiderhistorie. Årbok 2013, av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (red.), Oslo: LO Media, 2013, 235 s.
Denne serien av årbøker er en viktig kilde å øse av for alle som er interessert i arbeiderbevegelsens historie, og viser hvilken viktig oppgave denne institusjonen spiller. Nå er Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek – ikke overraskende – utsatt for den nye regjeringas sparekniv. Årets utgave følger et velkjent mønster, med både spredte bidrag og artikler samlet rundt et tema. I tillegg til en brei oversikt over begrensinger i stemmerett og politisk deltakelse i 1913, utgjør et knippe av studier av arbeiderbevegelsen og «de andre» kjernen i årets bok. Dette inkluderer bidrag blant annet både om målrørsla, samepolitiske krav og en høyst aktuell gjennomgang av omtalen sigøynere (rom) i Arbeiderbladet, VG og Aftenposten 1947-1992 og LOs arbeid med innvandringsspørsmål. Det er også grunn til å framheve Lars Borgersruds artikkel om NKP og sabotasjen under den andre verdenskrigen.
Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten, av Hilde Henriksen Waage, Oslo: CappelenDamm Akademisk, 2013, 509 s.
Det er ingen grunn til å la seg skremme av at forlaget har «akademisk» i sitt navn, dette er ei bok skrevet av en historiker som gjør bruk av et normalt menneskespråk, og som er vant til å henvende seg til et publikum utenfor universitetsmurene. Høyst fortjent har Waage da også i år fått den gjeve Sverre Steen-prisen for framstående fagformidling. En bærende tanke i denne omfattende og bunnsolide framstillinga er at det er nødvendig å forstå den aktuelle midtøstenkonflikten i sin historiske bredde, noe som ikke minst kommer klart fram i gjennomgangen av de første tiåra av 1900-tallet. Både nybegynnere og de som har en del bakgrunnskunnskap vil finne Waages oversikt opplysende, og særlig har forfatteren et godt blikk for hvordan lokale konfliktmønstre er tett vevd sammen med stormaktspolitikk og strategiske interesser. De som mest tror at svarene er å finne i Bibelen og Koranen, kommer ikke pent ut av Waages analyser. Det gjør heller ikke de som slår seg på brystet for sine bidrag til «Oslo-avtalen». Les og bli klok!
The implosion of capitalism, av Samir Amin, London: Pluto Press, 2013, 150 s.
Få marxistiske tenkere og aktivister har så stor betydning i verden i dag som Samir Amin, en framstående egyptisk økonom og anti-imperialist. I sin nyeste bok tar han sikte på å gi analysene av den globale kapitalismen en oversiktlig og lettere tilgjengelig form, og den egner seg derfor som en introduksjon for dem som ikke kjenner hans forfatterskap. Det er blant annet et eget kapittel om politisk islamisme som en reaksjonær bevegelse, samtidig som det bys på en kritisk analyse av «framvoksende økonomier», inkludert Kina. Som en motvekt til den lovprisning som nå er på moten, viser han at disse både er vaklende og har innebygd skarpe sosiale motsetninger. For Amin er det ingen vei utenom klassekamp og sosialisme, men det krever en strategi og en styrke som det ifølge sluttkapitlet ikke umiddelbart er noen lyse utsikter til.
The race for what´s left. The global scramble for the world´s last resources, av Michael T. Klare, New York: Metropolitan Books, 2012/2013, 306 s.
Michael T. Klare har gjennom en rekke bøker stått fram med velinformerte og skarpe analyser av geopolitikk, imperialisme og rivalisering om råvarer, ikke minst olje. Hans nyeste bidrag viser den samme kombinasjon av dokumentasjon og evne til å formidle, og tar oss med på en vandring kloden over for å vise hvor kampen om olje og andre mineraler står. Han får klart fram hvem de viktigste aktørene i dette spillet er, noe som ikke minst er av interesse for dem som vil forstå Statoil og Norges endrete plass i den globale kapitalismen. I The race for what’s left utvides dette perspektivet til å gjelde kappløpet om jord (landran), vann og mat. Som vanlig er det en god blanding av generelle oversikter og mer detaljerte enkeltstudier av brennbare områder. Det kan legges til at det er en serie nyttig kart.
Capitalism´s last stand? Deglobalization in the age of austerity, av Walden Bello, London: Zed Books, 2013, 282 s.
Walden Bello fra Filippinene er en av nøkkelfigurene i den mangslungne bevegelsen mot nyliberalistisk globalisering på storselskapenes premisser, og er en flittig skribent, analytiker og taler på demonstrasjoner og alternative toppmøter. Et gjennomgangstema er at det rådende systemet driver rovdrift på mennesker og naturressurser og at de siste åras økonomiske og økologiske krise bærer preg av et storstilt angrep på hundrevis av millioner menneskers levekår og interesser. I sin siste bok syr han taler, kronikker og lengre artikler sammen til en enhet, uten at det går utover det umiddelbare – og pedagogiske – grepet. Blant de viktigste poengene er at den økonomiske krisa er mer grunnleggende enn finansielle forstyrrelser, at keynesianske forsøk på å dempe virkningene ikke går radikalt nok til verks, at internasjonale klimaforhandlinger og WTO-forhandlinger er en slags krigføring mot Sør og at agribusiness og Verdensbanken/IMF bærer hovedansvaret for sult og ødeleggelse av jordbruket i Afrika. Alternativene er – som man kan vente – ikke like klare, men det vises til den kampen som føres rundt om i verden for et ikke-kapitalistisk og mer desentralisert (dvs. avglobalisert) system. Boka er utgitt av ZED Books, som sammen med Pluto Books er de ledende forlag for litteratur med et radikalt Sør-perspektiv.
Karl Marx. A nineteenth-century life, av Jonathan Sperber, New York/London: Liveright Publishing Corporation, 2013/2014, 648 s.
En av årets store leseropplevelser har vært denne digre Marx-biografien, skrevet av en ledende historiker som er kjent både for oversiktsverker om Europa på 1800-tallet og for enkeltstudier om 1848-revolusjonen og tysk radikalisme i Rhinområdet midtveis i århundret. Nå kan Marx-biografier være av så mange slag, og tjene mange forskjellige formål. Det som er Sperbers anliggende i denne boka er ganske enkelt å fortelle om hans liv som en historisk person, med stor detaljrikdom og dyp innsikt om både unge år, de forskjellige fasene i forfattervirksomheten, forholdet til Engels, privatliv, økonomisk slit på avgrunnens rand, journalistisk kommentarvirksomhet og et politisk arbeid som ofte var i motbakke. Sperber overlater til andre å diskutere marxisme som aktuell ideologi, og interesser seg ikke i det hele tatt for de forskjellige marxistiske retninger som strides i dag, men her er det heldigvis mye annet å gå til. Han gjør det klart at Marx ikke var en profet, og at hans storhet lå i analysen av akkurat den formen for kapitalisme og samfunnsmotsetninger som var framherskende på 1800-tallet. Her har Sperber dessuten nedlagt et stort arbeid i tekstanalyser og arkivfunn, og formidler nye – ofte egne – oversettinger av sentrale skrifter. Skarpskodde marxologer med egne kjepphester vil nok saumfare Sperber og – sikkert med rette – avsløre han som vantro, men ingen kan benekte at han har reist et monument over en av 1800-tallets viktige enkeltpersoner.
Här er min ti-i-top böker för 2014, med noen ekstra supplemanger:
1) MARIKANA – A View from the Mountain and a Case to Answer, av Peter Alexander, Luke Sinwell, Thapelo Lekgowa, Botsang Mmope og Bongani Xerzwi, Jacana Media, Johannesburg go Bookmarks Publications, London, 2012 – ISBN 978 1 909026 25 4
Supplementary reading: «Who Rules South Africa?» av Martin Plaut og Paul Holden, Jonathan Ball, Cape Town go Biteback Publishing, 2012 – ISBN 978 1 84954
2) EXTERNAL MISSION: The ANC in Exile, 1960 – 1990, av Stephen Ellis, Hurst & Co, London – ISBN 978 1 84904 262
Supplementary Reading: INSIDE QUATRO: Uncovering the Exile History of the ANC and Swapo, av Paul Trewhela, Jacana Media, Johannesburg, 2009 – ISBN 978 1 77009 776 6
3) CUBA: Since the Revolution of 1959 – A Critical Assessment, av Samuel Faber, Haymarket Books, Chicago, ISBN 773 583 1 60846 138 4
Suppelemtary Reading: Castroism and the Politics of Petty-Bourgeois Nationalism, av Bill Vann, Mehring Books, 1998, Bankstown, ISBN 1 875639 24 1
4) NEVER LET A GOOD CRISIS GO TO WASTE: How NeoLiberalism Survived the Financial Meltdown, av Philip Mirowski, Verso, London & New York, 2013 -ISBN 13: 8978 1 78 1 78168 079 7
Supplementary Readings: Currency Wars: The Making of the Next Global Crisis, av James Rickards, Portfolio/Penguin, London & New York, 2012, ISBN 978 1 59184 556 0; go
* Crisis in the Eurozone, av Coastas Lapavistas et al, Verso, London & New York, 2012 – ISBN- 13 978 1 84467 969 0
* The Credit Crunch 2007-08: A Marxist Analysis, av Richard Brenner & Michael Pröbsting, League for the Fifth International, London, 2008, ISBN 1742 – 2221
5) THE SKY BETWEEN THE LEAVES: Film reviews, essays & interviews, David Walsh, Mehring Books, Oak Park – ISBN 978 1 893638 27 3
* Supplementary Readings WHY MARX WAS RIGHT, av Terry Eagleton, Yale University Press, New Haven&London, 2011, ISBN 978 0 300 16943 0
8) THE ECOLOGY OF FREEDOM: The Emergence and Dissolution of Hierarchy, av Murray Bookchin, ak press, Oakland, ISBN 1 904859260
* Supplementary Reading: HOPELESS: Barack Obama and the Politics of Illusion, ak press, Oakland, 2012, ISBN 978 1 84935 110b2
9) TONY CLIFF: A Marxist for His Time, av Ian Birchall, Bookmarks Publications, London, ISBN 9781905192809
* Supplemantary Reading: REVOLUTION BESIEGED: Lenin 1917-1923, av Tony Cliff, Haymarker Books, Chicago, ISBN 978 1 60846 087 8
10) RAGNARROK: En Roman om Vidkun Quisling, Transit, Riga, 2011 – ISBN 978 82 7596 174 5
* eller: HEVNEREN, av Jan-Eril Fjell, juritzen forlag, Oslo, 2013, ISBN 978 82 8205 4 5
Jeg er Svensk Pensionist som bor i Vinje
Flere forslag:
11) The Great Recession – Profit Cycles, economic crisis: a marxist view, av Michael Roberts, ISBN 978 1 4452 4408 2 (se – Michael Roberts Blog – blogging from a marxist economist), @ http://thenextrecession.wordpress.com/2014/01/09/the-world-economy-expands-but-at-a-slow-pace/
– BEHIND THE CRISIS: MARX´S DIALECTICS OF VALUE AND KNOWLEDGE, av Guglielmo Carchedi, Haymerket Books, Chicago, 2012, ISBN: 978-1-60846-196-7
THE ENDLESS CRISIS: How Monopoly-Finance Capital Produces Stagnation and Upheaval from USA to China, av John Bellamy Foster and Robert W. McChesney, Monthly Review Press, New York, 2012, ISBN: 978-1-58367-313
and: ZOMBIE CAPITALISM – GLOBAL CRISIS and the relevance of Marx, by Chris Harman *, Bookmarks Pub., London, 2009, ISBN: 978 1 905192533
* – Mer om Chris Harman: @ http://en.wikipedia.org/wiki/Chris_Harman
«Chris Harman (8 November 1942 – 7 November 2009) was a British journalist and political activist, and a member of the Central Committee of the Socialist Workers Party SWP – see Tony Cliff and the IS-Tendency: @ http://en.wikipedia.org/wiki/Tony_Cliff.
He was formerly the editor of International Socialism, and Socialist Worker…
Almost all his writing appeared in the publications of the IS and SWP or has been published by related publishing houses, such as Bookmarks. He was first editor of Socialist Worker in 1976-77 and returned to the role after a break in 1982, remaining in the post until 2004, when he started editing the SWP’s theoretical quarterly International Socialism Journal.
Harman’s work on May 1968 in France and other student and workers uprisings of the late 1960s, The Fire Last Time, was recommended by rock band Rage Against the Machine in their album sleeve notes for Evil Empire.
Harman died on 7 November 2009, following a cardiac arrest while lecturing at the Socialist Days conference of the Center for Socialist Studies (CSS) in Cairo, Egypt. He is buried in Highgate Cemetery, London, a few yards from Karl Marx’s tomb and adjacent to his comrade Paul Foot.»
12) A PEOPLE´S HISTORY OF THE WORLD: FROM THE STONE AGE TO THE NEW MILLENNIUM, by Chris Harman, Verso Books, London&NY, 1999 (re-issued 2008) ISBN-13: 978 1 84467 238 7
13) CHINA´S RISE: STRENGTH and FRAGILITY, By Au Loong Yu, et al, Resisatnce Books, IIRE (Amsterdam) and Merlin Press, 2012, ISBN 978 0 85036 637 2. This new book published by Merlin Press in association with Resistance Books and the IIRE features contributions by Bai Ruixue, Pierre Rousset and Bruno Jetin alongside the main work by Au Loong-Yu, a leading global justice campaigner in Hong Kong, editorial board member of China Labor Net and contributor to International Viewpoint.
It comprises a collection of essays which look at the inherent contradiction in the rise of China from a class perspective. It argues that China is a bureaucratic capitalist state, which is a special kind of state capitalism.
Også: One China, Many Paths, Edited by Wang Chaohua, Verso, 2003:
Where is China going?
«Two fundamental questions about China over the last decade confront the left: Is the country heading definitively towards capitalism, and are there strong enough pro-socialist forces to reverse the course?
There is little interaction between those living inside China who are seeking to make such assessments, and those outside the country. One China, Many Paths provides a starting point to facilitate those interactions with the English-speaking world.
Wang Chaohua’s 40-page introduction and the first chapter, an extensive interview with Wang Hui, editor of the highly influential Dushu magazine, are especially important. They draw out a basic contour of the multiplicity of debates within China on where the country has gone since 1978 (the beginning of the so-called reform period).
The book’s goal is to present an overall view of the nature and character of the various debates, featuring the 1990s. The collection can’t possibly provide even a «taster» piece for all of them, so the remaining chapters present only a selection of the issues from different contending camps, from the so-called Chinese New Left and the independents to the Chinese liberals.
The issues covered include the ongoing class polarisation in China, the commodification and horrific deterioration of education, «historical amnesia» and the constitutional relations between citizens and the state. It asks whether inequity is a twin sister of efficiency, and whether the market is key to «modernity» @ https://www.greenleft.org.au/node/29935
og: MAO – THE UNKNOWN STORY, av JUNG CHANG og JON HALLIDAY, JONATHAN CAPE, LONDON 2005.
Jung Chang, author of the best-selling Wild Swans, and Jon Halliday, formerly the East Asian expert of the New Left Review editorial board, spent 10 years researching and writing this book. Their sources are not just written records and memoirs, but hundreds of interviews with participants, in China itself and internationally.
If even 20% of the facts about the modus operandi of the CCP and Mao [1] presented in this book are true (and that’s an absolute minimum) it is going to force many leftists – even those who were always critical of Mao and Maoism – to re-evaluate their views.
It seems obvious now that many of the opinions expressed in the pre-1976 period, even by critical Marxists, let alone Maoists and liberal Mao groupies like Edgar Snow and William Hinton (and Norwegian AKP/RV/Roed), were wildly optimistic about the regime in general, its attitude to the popular masses, its alleged ‘egalitarianism’ and the supposedly radical and revolutionary forces within sections of the student youth and workers during the Cultural Revolution.
14) POETRY & PROTEST: A DENNIS BRUTUS READER, (ed) by Lee Sustar & Aisha Karim, Haymarket BNooks, Chicago, 2006, ISBN-13: 987 1 931859 22 6
– BLUES PEOPLE , av den nyligen avdødad Amiri Baraka (f.d «LeRoi Jones» @ http://en.wikipedia.org/wiki/Amiri_Baraka: «Blues People (Negro Music in White America) is a seminal study of Afro-American music (and culture generally) by Amiri Baraka, who published it as LeRoi Jones in 1963.
In Blues People Baraka explores the possibility that the history of black Americans can be traced through the evolution of their music. It is considered a classic work on jazz and blues music in American culture. This book documents the effects jazz and blues had on America on an economic, musical, and social level…
To Baraka, Blues People represented “everything [he] had carried for years, what [he] had to say, and [himself].”
The book is deeply personal and chronicles what brought Baraka to believe that blues was a personal history of his people in the United States. The resonance and desperation within this type of music is what compelled Baraka to learn about the history of blues music. He learned through his studies that the “Africanisms” is directly related to American Culture, rather than being solely related to Black people.
Baraka dedicated the book to his parents … the first Negroes I ever met»), New York: William Morrow & Company, 1963. ISBN 0-688-18474-X; re-issued, Blues People: Negro Music in White America. Harper Perennial, ISBN 978-0688184742.
For a critical assessment of the output and poetry of Amiri Baraka, see:
Amiri Baraka (1934-2014): Poet, playwright, black nationalist, by Fred Mazelis, 18 January 2014, «Amiri Baraka (1934-2014): Poet, playwright, black nationalist»
extract: » … Amiri Baraka, the poet and playwright who died earlier this month at the age of 79, was long known for his embrace of the Black Nationalist outlook that characterized his political activity and much of his writing for the last five decades of his life.
There were numerous political twists and turns, some of them tortuous, in the course of those years, but a constant was Baraka’s view of race as the fundamental dividing line in American society.
This view fatally afflicted his literary and political efforts, essentially determining the character of his life and legacy.
Baraka was born Everett Leroy Jones in Newark, New Jersey. He became known professionally as LeRoi Jones until he embraced Islam in the mid-1960s and changed his name again, first to Imamu Ameer Baraka and then to Amiri Baraka.
As a somewhat troubled and alienated black intellectual in the years before the mass civil rights movement, Baraka studied at Rutgers, Howard University, Columbia and the New School in New York, obtaining a degree at none of these institutions.
He joined the Air Force, but was dishonorably discharged, reportedly after his possession of Marxist or “communist” literature was reported to his commander.
The young LeRoi Jones first came to prominence in New York City’s Greenwich Village around 1960. He had earlier introduced himself to poet Allen Ginsberg, and began to move in Beat poetry circles. In the late 1950s he had married Hettie Cohen in New York, and the two founded a quarterly literary magazine and were active in a number of other publishing ventures.
At this stage of his career Jones was not politically active, nor was he focused primarily on race, as he would be soon thereafter. He counted among his influences, in addition to the Beats, such figures as American poets Ezra Pound and Frank O’Hara.
Jones’s poetry from this period is marked by a concern for the events of daily existence and life in the big city. His poems are infused with an energy he shared with some of the other Beats.
There are references to race, and they can be seen perhaps as a premonition of his future direction, but they do not overwhelm his work as they later would.
Jones’s outlook began to change and to crystallize as the result of a trip he made to Cuba in 1960, after which he became a prominent supporter of Fidel Castro. In the early 1960s he also began to associate with figures in a nascent New York black nationalist literary scene.
Jones had a lifelong interest in jazz, and his 1963 book «Blues People: Negro Music in White America», his first major work, sheds important light on the aesthetic and political views he was developing at this time and that would shape the rest of his life.
These views, it might be added, also have larger significance in terms of the subsequent evolution of subjectivist (and counter-revolutionary – syg) «identity politics» and what would become known as postmodernism (sic).
Although Jones exhibits a good deal of knowledge of jazz history, his essentially race-based theory of musical development is embodied in the title of the book itself.
Of course the blues originated and developed as the music of the descendants of African-American slaves, but both the blues and especially the related development of jazz (and later «rock musaik») also borrowed European musical elements and therefore cannot simply be defined as “Negro music” without further qualification.
Just as significantly, as Jones himself is forced to admit, there was almost from its beginnings an interpenetration between African and European influences, a process that led to the further development of jazz, the uniquely American musical form.
Jones’s approach to aesthetics also contained echoes of “proletarian culture,” the conception encouraged by Stalinism that the working class—rather than assimilating everything progressive in contemporary culture and the whole history of its development in capitalist society in order to lay the basis for a new, socialist culture of the future—had to break from “bourgeois culture” and develop its own literature, art and music (see «proletarian culture», still elevated to a «special place» here in Norway! @ http://en.wikipedia.org/wiki/Proletarian_culture.
Jones put forward similarly mechanical and fallacious conceptions, in the process more or less equating “black culture” with “proletarian culture.”
In this view, “Black” is associated with all that is life-affirming and proletarian, while “white” is identified with the effete and the middle class, with art as mere “artifact. … ”
15) FIRST AS TRAGEDY, THEN AS FARCE, by Slavoj Zizek, Verso Book, London&NY; 2009, ISBN-13: 978 1 84467 428 2