Foto: Tax Credits

Miljøpartiet de Grønnes forslag om nullvekst ville velte kapitalismen, om det ble satt ut i livet. Likevel vil de ikke snakke om en alternativ samfunnsorden.

Ideen om et samfunn uten økonomisk vekst har på ny bredt om seg de siste årene. Økt produksjon og økt konsum har historisk sett gått hand i hand med økte utslipp. Dette kan ikke planeten vår tåle lenger og derfor må løsningen være nullvekst, eller kanskje til og med en villet økonomisk tilbakegang. I Norge er det spesielt Miljøpartiet de Grønne (MdG) som har fremmet denne politikken.

Men den uunngåelige konsekvensen av nullvekst ville være en revolusjon av den mest omveltende sorten. Det var neppe dét de tenkte på da arbeidsprogrammet ble utformet.

Ingen profitt, ingen bedrift
I Norge er det i hovedsak to typer aktører som står for produksjon: det offentlige og bedrifter. Den første får sine inntekter gjennom skatter, avgifter og egenandeler, mens den andre lever av salgsinntekter. Offentlig sektor må sørge for at budsjettene er mer eller mindre balanserte, mens bedriftene er til for å generere overskudd for eierne.

Idet en bedrift ikke makter å vokse eller skape profitt som eierne kan nyte godt av er den ikke lenger til nytte for aksjonærene. Investeringen er dermed meningsløs, og pengene kan heller settes i banken. Å forvandle penger til mer penger og verdier til større verdier, er motivasjonen bak enhver investering og all produksjon i bedriftssektoren. Faller profittmulighetene bort, forsvinner også investeringene og produksjonen.

Uten vekst i økonomien som helhet vil ikke en bedrift kunne ekspandere med mindre det går ut over en annen, en bransje vil ikke kunne bli større uten at en annen blir mindre. Det hele blir et nullsumspill hvor de langsiktige profittmulighetene beror på monopolisering, og det finnes naturligvis en grense for hvor mye som kan monopoliseres. Kapitalen vil samles på færre hender fordi nullsum strider mot hele formålet for å starte en bedrift, og så fort eierne ser at bedriften ikke kan tjene penger, vil den slås konkurs eller selges.

Kapitalister i panikkmodus
Bedriftsstrukturen med lønnsarbeid og privat eierskap utgjør kjernen i kapitalismen. Denne vil altså ikke overleve uten vekst. Med andre ord er vekst både drivkraften i den kapitalistiske økonomien og en forutsetning for kapitalismens overlevelse. Uten vekst må en før eller siden finne en alternativ måte å organisere produksjonsforholdene på. Forrige gang en slik endring fant sted i Vesten var under den industrielle revolusjonen. Sakte, men sikkert gikk man over fra lensherre, vasall, leilending og hertug til kapitalist og lønnsarbeider. Det var da kapitalismen ble født og føydalismen svant hen.

Hvis en vedtar nullvekst vil denne omleggingen av produksjonsforholdene skje langt raskere enn hva som var tilfelle i Europa og Nord-Amerika på 1700- og 1800-tallet. Bedriftseiere er ikke dummere enn at de forstår de direkte implikasjonene en slik politikk ville hatt for deres virksomheter og de ville trolig gått inn i panikkmodus ganske kjapt.

Hvem er naive?
MdG har selvfølgelig helt rett i at “kravet om økonomisk vekst og kortsiktig inntjening øker presset på naturen”, som det heter i deres arbeidsprogram. Jeg er også overbevist om at de har sitt på det rene når de “er tydelige på at vi nordmenn må redusere det materielle forbruket kraftig og at vi må skape en økonomi uten veksttvang”.

Men når talskvinne, Hanna Marcussen, sammen med ungdomspartiets leder skriver at kanskje “70-tallets nullvekstmodeller ble for naive og virkelighetsfjerne til å kunne knyttes opp mot praktisk politikk”, høres det mest ut som politikken de selv forfekter i dag. For hvem kan gå med på MdG visjon når ingen av partiene på Stortinget er antikapitalistiske?

Vekst er hjertet i systemet
MdGs stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, kunne i sommer fortelle på NRK radio at han slettes ikke ville kvitte seg med kapitalismen da systemet er “fleksibelt og har muligheter”. I Klassekampen på samme tid skriver han at vi må “finne løsninger på den grunnleggende systemfeilen: Veksttvangen i økonomien”. Når det kommer til vekst, er imidlertid kapitalismens fleksibilitet lik null og veksttvangen er ikke en systemfeil, det er hjertet i systemet.

En gjennomføring av MdGs forslag om nullvekst vil altså velte kapitalismen. Likevel vil de ikke snakke om en alternativ samfunnsorden. Det gjør at nullvekst går fra å være en interessant idé til rein skjær naivitet.

Miljøpartiet plotter hvordan de kan samarbeide med en Høyre-FrP-regjering, mens de egentlig burde planlagt den store revolusjonen; om de hadde tatt konsekvensene av eget program riktignok.

Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

22 svar på “Den naive nullveksten”

    1. spørsmål: setter du ikke her likhetstegn mellom _økonomisk_ vekst og _økt ressursbruk_? er det ikke rimelig å omtale de som forskjellige ting? Hvis du foreksempel ser på den eksponensielle veksta av datakraft som vi alle har fått nyte godt av, så har den gått hånd i hånd med en tilsvarende eksponensiell nedgang av energibruk per regneoperasjon. jeg så noen tall som viser at energibruket for en moderne laptop ville koste 1,2 millioner kroner i 1980 (eller noe, jeg er for lat til å finne talla)
      Altså; vi kan vel godt ha økonomisk vekst og gjennomsnittlig velstandsøkning uten at vi har _økt ressursbruk_?

      Et siste lite poeng til blogg-artikkelen (som ikke har noe med hovedpoenget å gjøre) er at historia om Påskeøya er blitt kraftig revidert. Nå mener dem at det var inføringa av gnagere (som kom samtidig med menneskene) som tok rotta på trærne. Ingen hogging av trær altså. ganske spennende historie fortsatt, men altså helt annerledes enn det tidligere bildet.

      1. Heldigvis har energiforbruk per regneoperasjon gått ned dramatis. Men uheldigvis er det ingen som kan leve av regneoperasjoner. Hvis kineserne skulle lykkes i å nå ditt og mitt ressursforbruk, ville alle klimamodeller være avlegs og det ville ikke finnes på langt nær nok energi og ferskvann.

        1. det er sikkert sant som du sier. mitt spørsmål var egentlig knytta til determinismen i detta med økonomisk vekst. altså om økonomisk vekst teoretisk sett trenger å være knytta til økt bruk av jordas resursser? Jeg tror det er en forening som jeg ikke helt det behovet for. den slår meg som litt moralistisk. Det er avgjørende at vi ikke bruker mer ressurser en joda kan tåle, og akkurat der ligger det.
          Dette at det ikke skal gå ann å leve av regneoperasjoner skjønner jeg ikke hva betyr.

  1. Møllersen reiser en del interessante problemstillinger.

    Steigan har naturligvis rett i at nullvekst ikke kan vedtas. Den må arbeides fram.

    De Grønne har satt seg som mål å utvikle en politisk praksis som gjør det mulig å realisere et nullvekst-samfunn på global basis. En slik praksis vil ganske sikkert kreve store endringer i arbeidsliv og produksjonsapparat.

    De historiske erfaringene med alternativer til kapitalismen har ikke vært vellykket. Om vi ser bort fra terror og overgrep står vi likevel igjen med planøkonomiske eksperimenter som ikke har fungert tilfredsstillende. Sosialdemokratisk blandingsøkonomi har langt bedre resultater, men har utviklet slike gjøkunger som Statoil og Telenor.

    De grønne partiene definerer seg ikke som sosialistiske, men arbeider for å finne varierte og dynamiske økonomiske modeller som kan gjør et framtidig lavutslipps-samfunn både demokratisk akseptable og realiserbare.

    1. Ikke-kapitalistiske produksjonsmodeller har fungert ypperlig ved flere anledninger i historien. Noam Chomsky nevner det republikanske Spania før Franco tok over, i tillegg til kibbutzbevegelsen organisering av økonomien.

      Man har utallige eksempler på arbeiderstyrte bedrifter som har fungert aldeles strålende, selv i kapitalistiske samfunn. I Sovjet og på Cuba har man ikke engang gjort seriøse forsøk på å kvitte seg med lønnsarbeid som er det mest fremtredende kjennetegnet på en kapitalistisk økonomi. Om arbeidere selv skal kontrollere sin egen arbeidshverdag og ikke være underlagt en kapitalist er det ikke store framskrittet om man heller er underlagt en sentralregjering med lite eller ingen forståelse for vedkommendes arbeidshverdag.

      De såkalte blandingsøkonomiene er kapitalistiske samfunn hvor staten har en sterk styring og sparer deler av befolkningen for kapitalismens styggeste bivirkninger. De er ikke mindre kapitalistiske av den grunn og dermed må også de underlegge seg en del av kapitalismens forutsetninger. Veksttvang er en av disse.

      MdG og andre grønne partier i Europa tar ikke konsekvensen av at konsekvensen av deres egen politikk er anti-kapitalistisk. Det er helt greit at man ikke kaller seg sosialist eller kommunist, for det kan jo kanskje tenkes flere måter å organisere produksjonen og samfunnet på, men med nullvekst kollapser kapitalismen. Jeg skjønner at det ikke er så greit å springe rundt å mase om revolusjon i valgkampen, men skal man være ærlig og realistisk må man faktisk innse at det er den uunngåelige konsekvensen av nullvekst.

      1. «De såkalte blandingsøkonomiene er kapitalistiske samfunn hvor staten har en sterk styring og sparer deler av befolkningen for kapitalismens styggeste bivirkninger.»

        Nja, i et ekte kapitalistisk samfunn så ville det også vært konkurranse på penger; ikke slik det er i dag hvor sentralbankloven er den eneste som med loven i hånd kan bestemme hva som er lovlig betalingsmiddel i kongeriket Norge. Dette pengesystemet er attpåtil gjeldsbasert, dvs at det forutsetter at mennesker tar opp lån til forbruk for at det skal gå rundt. Den dagen mennesker slutter å ta opp lån hos bankene så vil hele systemet kollapse, noe vi nå ser klare tegn til både i Europa og USA. På toppen av det hele trår politikerne inn og redder skakkjørte banker med skattebetalernes penger når ting holder på å gå galt. Dette er ikke bra, verken for økonomien, enkeltmennesket eller miljøet.

        1. Som jeg har forklart er ikke kapitalisme lik «fritt marked». Kapitalisme er produksjonsformen. Et uregulert marked – som naturligvis ikke vil være fritt på grunn av utøvelse av markedsmakt av aktørene – kan finne sted i andre produksjonsformer også og kapitalismen er på ingen måte avhengig av et fravær av reguleringer, heller tvert imot.

    2. Overforbruket og dette evig jaget etter vekst er forårsaket av det Fiat-baserte pengesystemet vi har, et pengesystem som er gjeldsbasert og forutsetter at mennesker tar opp lån til forbruk for at det skal fungere. Hele problemet er altså at staten blander seg inn i økonomien. Om MDG virkelig vil kjempe for miljøet så bør de kjempe for å avskaffe sentralbankloven og tillate fri konkurranse på penger.

  2. Hvorvidt MDG bør regnes som et parti som er antikapitalistisk og revolusjonært eller aksepterende overfor kapitalismen er nok langt på vei avhengig av hva vi legger i de begrepene, og hvordan vi ønsker å kommunisere om og skape oppslutning om den utviklingen vi jobber for. Som grønn politiker er mitt perspektiv at MDG er det partiet som klarest har utfordret og fortsetter å utfordre dagens økonomiske system. Dette er selve kjernen i de grønnes politikk. Personlig ville jeg si at det godt kan kalles at vi utfordrer kapitalismen, og vi gjør det med åpne øyne og mener at det er nødvendig uansett hvilke utfordringer som da vil komme på veien. MDG foretrekker likevel å ikke kalle dette antikapitalisme, siden vi heller ikke går inn for sosialisme, men ser på begge deler som begrep og ideologier som ikke er fullt treffende for dagens situasjon. Siden realiteten likevel er at grønn politikk er uforenlig med dagens form for økonomisk system, og dette er så sentralt i partiets program og andre utspill, så mener jeg at dette også blir det mest sentrale, enten man tolker ordet kapitalisme på den ene eller den andre måten.

    1. Å «utfordre kapitalismen» er mildt sagt tvetydig. I enhver matnyttig definisjon av kapitalismen vil vekst måtte være en forutsetning for systemets overlevelse og da blir nullvekst en direkte konfrontasjon som må resultere i systemets død. Med dette i bakhodet mener jeg man må være ærlig i hva konsekvensene av nullvekst vil være. Jeg ser gjerne et annet system enn kapitalismen, men så kaller jeg meg også antikapitalist.

      Antikapitalismen er ikke synonymt med sosialisme.

      «Dagens form for økonomiske system» er nok en gang en begrepsbruk hvor man rømmer unna de enorme virkningene nullvekst vil ha på menneskers liv. Det er snakk om en vidtgripende revolusjon og da bør man si det, ikke late som om verden vil gå sin vante gang etter at nullvekst er en realitet.

      1. Man må gjerne være uenig i mange av våre standpunkt, men hvis man har fått inntrykk av at MDG later som at verden vil gå sin vante gang om vi får gjennomslag får vår politikk så har man ikke fulgt veldig godt med. En av de tingene Rasmus fikk tyn for i valgkampen var jo nettopp at han gang på gang var helt ærlig på at vår fortsatte materielle vekst i lengden ville være umulig. Dette er et upopulært standpunkt som knapt nok noe annet norsk parti har valgt å kjøre frem i noen valgkamp, i den grad de har ment det. SVs oppskrift under finanskrisen var jo økt materielt forbruk. Dette kom som en direkte oppfordring fra SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen. Det tror jeg aldri man vil oppleve noen ledende grønn politiker si.

        Derfor er det heller ikke bare Rasmus som har snakket om at forbruket vårt må ned. Det har kommet fra store deler av partiet. Norge er pådrivere i et system som forsterker global ulikhet. Da vil alltid også andre land strekke seg etter vårt forbruk og prøve å få til det samme, noe som er umulig. Det er ikke ressurser til at alle i verden skal ha samme levestandard som gjennomsnittsnordmannen har. Frps respons (og i realiteten den politiske majoriteten) er å bygge stadig sterkere murer rundt Europa og vår velstand. Dette blir også utfordret av de grønne. Vi utforderer dermed dagens system ikke bare fordi det er umulig av miljøgrunner, men også fordi vi ikke kan være med på at det vokser frem noe som etter min mening mest av alt ligner på en form for global apartheid. For så vidt vil nok også det i lengden være en umulighet. Men uten å gå for langt inn i sakens mange sider, så snakker MDG svært så klart og åpent om at status quo ikke er et alternativ.

    2. Dersom MDG virkelig er en forkjemper for miljøet så bør de kjempe for å reformere dagens urettferdige pengesystem, ref mitt innlegg lenger opp på siden.

      1. Fra partiprogrammet:

        «De Grønne mener penger
        skal være et hjelpemiddel for å bytte reelle varer og tjenester. I dagens system har bankvesenet omfattende muligheter til å låne ut penger som bare finnes på papiret. Mange lån går derved til ikke-produktive formål, som
        forbruk, høye boliglån og finansiell spekulasjon. På systemnivå innebærer rentene en veksttvang. Den nødvendige merverdien inndrives ved å utkonkurrere andre aktører, og ved å utnytte arbeiderne eller naturgrunnlaget hardere. Dersom økonomien ikke vokser i takt med pengemengden, undergraver det tilliten til pengenes funksjon som oppbevaringsmiddel og verdimåler.»

        Miljøpartiet De Grønne vil: Støtte forsøk med lokale valutaer, som kan brukes parallelt med norske kroner på lokalt produserte varer og tjenester. Slike forsøk må underlegges offentlig tilsyn.

        1. Ah genialt. Vet du om MDG kjemper for å avskaffe sentralbankloven?

          1. Tviler på det. Men du får spørre dem selv. Siden du brenner for miljø og rettferdig økonomisk politikk kan du jo melde deg inn i partiet å prøve å fremme dine synspunkter.

  3. MDG har aldri plottet samarbeid med Høyre-Frp. Tvert i mot garanterte vi å ikke støtte en regjering med Frp. Den sittende regjeringen har altså ikke MDGs støtte.

  4. Problemet er ikke kapitalismen, problemet er den politikerstyrte innblandingen i økonomien. Ja, jeg snakker her om pengesystemet. Dagens pengesystem er den store drivfaktoren til dagens overforbruk og kravet om evig vekst. Dagens gjeldsbasert Fiat-penger er den største grunnen til de evigvarende økonomiske krisene vi har med påfølgende høye boligpriser, arbeidsledighet m.m.

    De som virkelig er forkjempere for miljøet bør kjempe for å innføre et mer rettferdig pengesystem, et system der sentralbanken ikke kan trykke opp penger etter eget forgodtbefinnende; og der bankene ikke kan trylle frem nye digitale penger via utlån. Fjern sentralbankloven, tillat fri konkurranse også på penger, og sist men ikke minst: slutt å redde skakkjørte banker med skattebetalernes penger. Gjør dette og mange av dagens økonomiske problemer vil forsvinne av seg selv, samt at det vil være bedre for miljøet.

    1. Verken pengesystem eller sentralbank er avgjørende for hva kapitalisme er.

      Vanlig forståelse av kapitalisme er denne (wiki-) definisjonen:

      «Capitalism is an economic system in which trade, industry and the means of production are controlled by private owners with the goal of making profits in a market economy.[1][2] Central characteristics of capitalism include capital accumulation, competitive markets and wage labor.[3] In a capitalist economy, the parties to a transaction typically determine the prices at which assets, goods, and services are exchanged.[4]»

      Kapitalisme forutsetter ikke fravær av statlig politikk.

      1. «Kapitalisme forutsetter ikke fravær av statlig politikk.»

        I det idealistiske hovudet på laissez-faire-liberalistar gjer det nettopp det. At ein da må konstruere kapitalismen til ein abstrakt ide som har lite med kapitalismens faktiske funksjon og historie, der statleg innblanding har vore daglegdags og nødvendig, bryr dei seg ikkje så mye om. Liberalismens idealisme er også illustrert av reint moralistiske absolutte prinsipp, som at det er galt å betale skatt, eller ideen om privat eigedom som evig og naturleg osv. osv.

        1. Dette har du selvsagt helt rett i. En annen ting er at mange av disse abstraksjonene libertarianerne benytter seg av (fritt/perfekt marked, rasjonell profitt-maksimerende aktør m.m.)bare kan realiseres under visse forutsetninger.

          En av disse forutsetningene er kommensurable enheter. For å få til dette så kreves det ulike former for institusjoner og konvensjoner, som f.eks stat, penger og sentralbank.

Kommentarer er stengt.