Den norske stat deltar igjennom sitt eierskap i Statoil i tjæresandprosjekter i Canada. Dette undergraver norsk miljøpolitikk og truer naturmangfoldet lokalt og klimaet globalt.
Foto: Philip Barker
Verdens største oljereserve
Tjæresand, også kalt oljesand, er en blanding av sand eller leire, vann, og spesielt tung råolje og representerer opptil 2/3 av verdens totale petroleumsressurs. Det er mer enn dobbelt så mye som all oljen som hittil har blitt brent i menneskehetens historie. Hele tre fjerdedeler av den totale reserven finnes i Canada og Venezuela. Deres oljesandreserver tilsvarer verdens totale reserve av konvensjonell råolje.
En trussel for klima og miljø
Tjæresand utgjør en gigantisk trussel for vår felles fremtid. Utvinningen av tjæresand er mye mer energikrevende enn konvensjonell oljeutvinning. Med økte oljepriser, som gjør utvinning og oppgradering til brukbare oljeprodukter lønnsom, er det først siden 2006 at tjæresand har blitt regnet med til verdens oljereserver.
Utvinning av olje fra tjæresand bidrar til klimaendringer, ødelegger naturmangfoldet over enorme arealer og forgifter leveområder for mennesker og dyr. Utvinningen krever ødeleggelse av verdifulle urskoger, samt bruk av enorme mengder vann som ender opp i giftige dammer, og kommer aldri til å bli miljømessig bærekraftig.
”Våre undersøkelser har nå dokumentert at utvinning av olje fra tjæresand bidrar til det svineriet vi er vitne til. Området er et av de mest forurensede områder i hele Canada, med overhyppighet av kreft, sur nedbør og svært dårlig kvalitet i luft og vann, i tillegg til store ødeleggelser på skog og en trist fremtid for flere dyre- og fiskearter. Oljeindustriens egen påstand om at virksomheten ikke har dramatiske følger er feil”, erklærte professor ved Universitetet i Alberta, David Schindler, under et WWF-seminar våren 2010.
Statoil investerer i tjæresand
Statoil, hvor staten har er eierandel på 67 prosent, er inne i tjæresandprosjekter i Canada. I 2007 kjøpte Statoil rettighetene til å utvinne tjæresand i et område på størrelse med Jotunheimen nasjonalpark. Området, Kai Kos Dehseh, er anslått til å inneholde 2,2 milliarder fat bitumen. Januar 2011 startet Statoil opp produksjonen på et demonstrasjonsprosjekt, som i startfasen utvinner 10.000 fat per dag. Planlagt full produksjon er på 200.000 fat olje per dag i 2020. Anlegget forventes å være i produksjon frem til 2054. Da må verdens klimagassutslipp være redusert med 80-90 % for å ha en sjanse til å begrense stigningen i den globale middeltemperatur til under to grader celsius sammenlignet med førindustrielt nivå. Utvinning av tjæresand er derfor ikke forenelig med internasjonale klimamål, som Norge har sluttet seg til.
Ansvarsfraskrivelse
Canada, det eneste landet som har sagt at de ikke kommer til å oppfylle Kyoto-avtalen og har spilt en negativ rolle i klimaforhandlingene. Tjæresandsutvinningen i Alberta er en vesentlig årsak til dette. Man har gjort svært lite for å regulere og kontrollere tjæresandaktivitetene, og oljeindustrien har stort sett fått frie tøyler til å gjøre det de selv ønsker.
Den konservative regjeringen i Canada har nå valgt å bruke 40 millioner dollar på å hvitevaske landets tjæresandindustri gjennom å reklamere for landets naturressurssektor, som hovedsaklig består av olje og gass, både hjemme og i utlandet.
Mens klimatologer advarer oss om konsekvensene av å ta den opp fortsetter Canadas regjering å støtte opp om den sterkt forurensende industrien. Den konservative regjeringen i Canada har nå valgt å bruke 40 millioner dollar på å hvitevaske landets tjæresandindustri gjennom å reklamere for landets naturressurssektor, som hovedsaklig består av olje og gass, både hjemme og i utlandet.
Høye utslipp
Statoil bruker dampassistert teknologi i dype brønnhull for å utvinne olje her, og argumenterer for at metoden er mer miljøvennlig enn de gigantiske åpne dagbruddene som de fleste andre selskaper utvinner tjæresand i. Brønnhullmetoden tar seg riktignok penere ut på overflaten i landskapet, men er mer karbonintensiv og gir høyere CO2-utslipp enn åpne dagbrudd.
Sammenliknet med Statoils produksjon i Nordsjøen, vil det bli sluppet ut omtrent 13 ganger mer CO2 for hver liter olje som kommer fra tjæresand. Ironisk nok brukes en energikilde med lavt karbonavtrykk i brønnhullmetoden, nemlig naturgass, for å utvinne olje fra den karbonstinne tjæresanden.
Canadas boreale myrskog inneholder omtrent like mye karbon per kvadratmeter som tropisk regnskog. Effekten på skogens karbonbalanse av tjæresandutvinning etter Statoils metode er ikke dokumentert, og ikke tatt inn i prosjektenes karbonregnskap. Fagfolk tror at de omfattende inngrepene ved slik utvinning kan ødelegge skogen så mye at det kan gi store, nye karbonutslipp.
Statoils egne tall viser også at tjæresandprosjektet forurenser langt mer enn forventet. Den første oljen som Statoil produserte fra tjæresand i 2010, medførte 85 ganger så høye CO2-utslipp som et fat vanlig nordsjøolje. CO2-utslippene er høyest i oppstarten av produksjonen, men de første utslippene i tjæresandprosjektet var nesten fire ganger så mye som Statoil oppga for første driftsår i sin egen miljøkonsekvensanalyse.
Skyldig i miljøødeleggelser
Etter et besøk i Norge i 2009 ble daværende miljøminister Jim Prentice bekymret over at Statoils prosjekt kunne ramme Canadas internasjonale rykte. Han mente at hans egen regjering hadde undervurdert de negative konsekvensene.
Prentice satte ned et utvalg som i desember 2010 konkluderte med at tjæresandutvinningen hadde vært ute av kontroll. Utvalget pekte på den totalen mangelen på oversikt over miljøkonsekvensene ved tjæresandutvinning og at det ikke finnes vitenskapelig dekning for regjeringens forsikringer om at utvinningen er miljømessig forsvarlig.
Albertas miljømyndigheter, Alberta Environment, som ikke har hatt for vane å regulere tjæresandindustrien, saksøkte Statoil for miljøkriminalitet i forbindelse med selskapets tjæresandprosjekt i begynnelsen av 2011. Statoil skal ha gitt ”gale eller villedende opplysninger” i forbindelse med aktivitetene i tjæresandområdene og avledet vann på ulovlig vis fra flere vannkilder i område. I august 2011 sa Statoil seg skyldig.
Ikke mer miljøvennlig
”Statoil har hatt en høy profil på at de skal drive tjæresandutvinning så mye bedre enn alle andre. De har også hevdet at «vannproblemet er løst». Tiltalen fra canadiske myndigheter viser at det ser ut til å være svært stor avstand mellom retorikk og praksis, power-point og virkelighet. Det bør være pinlig for selskapet,” erklærte leder av Greenpeace, Truls Gulowsen.
Hele saken vitner om at Statoils virksomhet ikke er mer bærekraftig enn andre selskaper i området, snarere tvert imot. Statoil sier at de har kontroll på sin produksjon og vil redusere utslippene av forurensende stoffer, men produktet Statoil leverer fra seg er fullt av tungmetaller og andre miljøgifter og krever en oppgraderingsprosess før det kan omdannes til flytende råolje.
Det naturskjønne området er nå i ferd med å bli ødelagt ettersom Statoil ikke lar tjæresanden i Canada ligge i fred. Dersom Norge fortsatt involverer seg i tjæresandutvinningen i Canada gjennom Statoil bidrar Norge til Canadas sabotasje av Kyotoavtalen. Statoil må vise globalt lederskap ved å trekke seg ut av tjæresandproduksjonen.
Dobbeltmoral
«Ledere i land som USA og Norge sier de riktige tingene. Obama snakker om en klode i fare. Men USA fortsetter å øke utvinning av kull og Norge med flere kaster seg over tjæresanden i Canada», advarte atmosfæreforsker James Hansen, som siden 1981 har fungert som leder for NASAs Goddard Institute for Space Studies.
Ifølge klimatologer, inkludert Hansen, kan man ikke gjenbruke tjæresand uten å unngå en klimakatastrofe. I tillegg vil utvinning av olje fra tjæresand forlenge tiden vi forblir avhengige av olje og gjøre det svært vanskelig å hindre at en global oppvarming overstiger 2 grader.
«Vi må la kull ligge i bakken og stanse utvinningen av olje fra tjæresand for å beholde planeten slik vi kjenner den. Dette er krystallklart fra vitenskapens side, men politikerne later som om de ikke vet det», sa Hansen, som hevder det vil utgjøre en stor forskjell og sende et tydelig signal hvis Norge gjør det rette og stanser denne utvinningen, da han talte under et klimaseminar under Arendalsuka i sommer.
For å unngå en klimakatastrofe må en stor andel av verdens fossile energiressurser få ligge i fred. Utvinning av tjæresand, som Statoil bedriver i Canada, beskriver han som «umoralsk». Han har i brevs form bedt norske myndigheter slutte å bidra til slik virksomhet gjennom eierskapet i Statoil. Til tross for diverse advarsler er det helt klart hensynet til profitt som veier tyngst.
Bør slutte å investere i tjæresand
Den 28. oktober 2013 kritiserte den amerikanske forfatteren, journalisten og miljøforkjemperen Bill McKibben, som er tildelt den siste Sofieprisen for sine kampanjer mot global oppvarming, Statoil for å investere i tjæresand.
Ifølge McKibben fortsetter selskapene å presse på for å utvinne tjæresand til tross for at alle innrømmer at det er den verste oljeproduksjonen ut fra et miljøperspektiv fordi det er flere milliarder dollar å tjene på det. Mye av det arbeidet hans organisasjon 350.org har utført har nettopp dreid seg om industrien som produserer fossilt brensel, og kampen mot utnyttelse av tjæresand i Canada har vært viktig.
«Til og med Norge, gjennom Statoil, investerer i tjæresand. Jeg tror dere ville stoppe med det hvis dere kunne se ødeleggelsene i Alberta, hvor de innfødte har sett et enormt landskap bli ødelagt», sa McKibbens i sin tale.
Videre påpeker han at skadene fra tjæresand-utvinningen også vil påvirke Norge ved at karbonet fra tjæresanden vil øke temperaturen også her. «Det er på tide for Norge å avslutte sine investeringer i fossilt brensel», sier McKibben.
Forbud mot bruk av tjæresand
Da EU skulle innførte et nytt drivstoffkvalitetsdirektiv het det seg at EU kunne komme til å forby salg av drivstoff fra tjæresand ettersom utslippet fra tjæresandproduksjon i livssyklusperspektiv i snitt er 23 % høyere enn gjennomsnittet for drivstoff i EU.
EU-kommisjonen foreslo i oktober 2011 detaljerte regler for innføring av en ny lov om å merke drivstoff med hvor mye skadelige klimagasser de slipper ut, men intenst kanadisk press førte til at EU kunngjorde en ny vurdering av drivstoffkvalitetsdirektivet i april 2012. EU-kilder sier gjennomgangen er avsluttet, men ikke offentliggjort. Loven ligger i mellomtiden på is.
For å motvirke press fra blant annet Canada oppfordret 21 nobelprisvinnere, med Desmond Tutu i spissen, EU-kommisjonens president, Jose Manuel Barroso, i oktober om å innføre drivstoffkvalitetsdirektivet (Fuel Quality Directive – FQD).
Nobelprisvinnerne skriver i brevet, som har blitt sendt til EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso og EU-landenes regjeringssjefer, at «utvinningen av ukonvensjonelle drivstoffer som sand– og skiferolje har en spesielt ødeleggende virkning på klimaet». De oppfordrer derfor om å gjøre alvor av forslaget om å merke tjæresand «meget forurensende».
Det er et paradoks at Norge, som kan komme til å forby nordmenn å kjøpe produkter fra tjæresand, bruker så mye prestisje og ressurser i å utvinne tjæresand. Investering i tjæresandutvinning er et grunnleggende klimastrategisk veivalg for norsk politikk som går på tvers av Norges klimapolitiske målsettinger.
Kommentarer er stengt.