Nasjonalister bør passe på at atferden deres ikke gir oss negative assosiasjoner til det norske flagget.
Foto: Daniel Milford Flathagen
Da nyhetsoppleser Siv Kristin Sællmann fikk beskjed av NRK om at hun ikke kunne bære et kors, satte det i gang en debatt på sosiale medier, der fremmedfiendtlige holdninger fikk råde. Er internettalderen så ny at deler av befolkningen må unnskyldes for ikke å ha lært om kildekritikk på skolen? Er fremmedfrykten så stor hos enkelte at et korsforbud for nyhetsopplesere i NRK kan utvikle seg til en omfattende flaggdebatt på sosiale medier, der nordmenn med innvandrerbakgrunn, spesielt muslimer, får skylden for den falske troen på at ”korset i flagget skal fjernes”? Muslimer er vel ofte de siste som vil kreve et forbud mot religiøse symboler i det offentlige, da en del av dem selv er opptatte av for eksempel retten til å gå med hijab.
Muslimer får skylda
I saken om at Sællmann ikke kunne bruke kors under nyhetsopplesningene, blusset det opp sterke reaksjoner. Folk med fremmedfiendtlige holdninger kastet seg på samtlige kommentarfelt for å poengtere hvordan norsk kultur står i fare på grunn av innvandringen. Her er et par eksempler fra TV2s kommentarfelt: ”Dette er nok ett ledd i å undertrykke norsk tro og tradisjon for å bane vei for muslimer som vil innføre sharialover”. Og: ”Fy faen. Det er så dobbeltmoral at jeg spyr. En hijab ville vært så jævlig velkommen”. Hadde vedkommende som skrev dette tatt seg tid til å sjekke hva NRK selv mener, hadde de funnet ut at dette er en restriksjon som gjelder alle religiøse og politiske symboler. Ikke lenge etter debatten om halssmykket, begynte en annen debatt å tre frem på sosiale medier – en debatt som bar preg av både kunnskapsløshet og noen av de samme fremmedfiendtlige holdningene, nemlig ”flaggdebatten”. I et VG-intervju tilknyttet saken om korshalssmykket spurte biskop Laila Riksaasen Dahl: ”Hva da med flagget? Skal vi ha et kors i flagget?
Satirebom
Det hjalp ikke akkurat at både Opplysningskontoret og bloggeren Rene Kleveland bestemte seg for å lage satire ut av dette. Opplysningskontoret skrev en sak om at NRK skulle retusjere bort korset i det norske flagget under 17. mai sendinger, og Rene Kleveland skrev at Norge skulle få et nytt flagg. Det nye flagget skulle ha et symbol som ligner på det islamske halvmånesymbolet. Jeg hadde forventet at folk flest ville reagert med å le eller riste på hodet av slike stunt. I stedet rant kommentarfeltene over av frustrerte reaksjoner, ofte preget av fremmedfiendtlighet. I kjølvannet oppsto Facebooksiden ”NEI til nytt flagg”, som i skrivende stund har 41 000 ”likes”.
Rødløk i stedet for kors
Ifølge bloggeren Kleveland var halvmånen i det nye flagget en C som sto for ”change”; men for enkelte nordmenn synes innvandrere og muslimer likevel å være de mest naturlige og selvsagte syndebukkene. Som en motreaksjon ble det også opprettet en ny Facebookside, ”Vi som vil erstatte korset i flagget med en rødløk”, som i skrivende stund har over 1600 ”likes” og som er en satire på holdninger fra ”NEI til nytt flagg”. Men at satire er et ukjent konsept som lett kan lede folk på ville veier, bekreftes også der: ”Dere er en skam for Norge. Kom dere vekk!”. Kanskje bør vi være forsiktig med denne typen satire, som fremmedfiendtlige ikke forstår, og som de kan bruke til å spre løgner og fordommer med på nettet.
Flagg og kors sterke identitetsmarkører
Både nasjonalisme og religion kan åpenbart føre til konflikter som virker irrasjonelle for oss som ikke er spesielt opptatt av verken nasjonale eller religiøse symboler. Kristendommen og korset ser ut til å være et symbol de fremmedfiendtlige klamrer seg til, da dette tidligere har vært en felles identitetsmarkør for det norske folk. Det norske flagget er et nasjonalt symbol som kan gi oss en følelse av samhold og identitet, men kan også vekke religiøse og nasjonalistiske følelser som ikke bare er inkluderende. Personlig har jeg slått meg til ro med at kultur er noe som alltid vil være i utvikling og forandring. Det som var kultur under middelalderen, er ikke nødvendigvis kultur nå. Kvinner kan for eksempel stemme, og homofile har rettigheter, vi har livssynsfrihet og alternative kvinner kan ikke brennes på bålet med kirkens godkjennelse.
Jeg vil selv fortsette å kjempe for å bevare det som er godt med vår nåværende kultur eller prøve å påvirke utviklingen i en positiv retning, men det skal jeg klare uten å stigmatisere folk med en annerledes religion, kulturell bakgrunn eller etnisk tilhørighet.