Når det ble kjent at du, Solveig Horne, hadde hetset både voldtektsofre og homofile, stilte jeg meg sterkt uenig – og mener at dette er et grunnlag for å kreve din avgang.
Kanskje mente du ikke at homofili var synd eller at voldtektsofre skal ta halvparten av skylden dersom de ble utsatt for overgrep. Du mente kanskje at homofili var diskutabelt. Og kanskje mente du at dersom du plasserer deg selv i en situasjon hvor du kan risikere å bli utsatt for overgrep, må du tenke deg om først, ikke etterpå, spesielt hvis du er russ og jente.
For mange er dette gjerne fullstendig logisk – men for meg, som lever med både homofili og overgrepsutsatte veldig nært mitt hjerte, er dette fullstendig feil, og det slår meg som rart at en kvinne som mener dette kan få posten som likestillingsminister. Kanskje det hadde vært greit hvis du mente dette for to år siden, men så gikk tilbake på det. Men det har du altså ikke gjort.
Når debatten ødelegger mennesker
Jeg er helt uenig i at homofili er «diskutabelt» – selv om jeg ikke har noe i mot en frisk debatt av og til, men grensen går der debatten ødelegger mennesker.
Jeg er blant dem som er overbevist om at homofili er naturlig og mener at det burde inn med morsmelka. Da min niese var bare lille klumpen kjøpte morfaren hennes to Ken-dukker til henne og ba min søster sørge for å fortelle henne at disse to var kjærester og at det er helt naturlig. Min niese lider ingen traumer. Men det er ikke snakk om å fortelle eventyr om homofili, og avslutte med «homofili er naturlig barn, og det må dere huske på», eller «så levde de homo i alle sine dager». Det handler ikke om propaganda, men forståelse.
Hvorfor trenger vi denne forståelsen så tidlig, spør kanskje noen. Fordi det ikke handler om utdanning, vi skal ikke utdanne barn i å bli homofile, men lære dem forståelse og aksept. For det handler først og fremst om å bekjempe et samfunnsproblem: Homohets.
Fra vi er barn lærer vi at mann og kvinne liker hverandre. Og jeg synes det er merkelig at en likestillingsminister velger å ytre seg skeptisk til noe som kan ha en effekt mot homohets, en hets som er så ødeleggende at mange velger å ta sitt eget liv.
Homo! er ett av de mest brukte skjellsorda på barne- og ungdomsskolen. Barn er allerede klar over homofiles eksistens, men en god del har aldri fått et forhold til det som naturlig, for helt fra de var små har de lært om Prinsessen og Prinsen. Når barn er små, skaper vi verdensbildet deres. Og slik som det er i dag, skaper vi et vrengebilde.
Den overgrepsutsatte påføres skam
Så var det dette med overgrep. Ok, så mener du ikke at jenta har skylda. Hun har bare et ansvar for å kle seg anstendig, ikke drikke seg full og ikke hore seg ut før hun går ut på byen. I mine øyne er dette den mest pinglete måten å se på voldtekt på, og den eksisterer kun i frykt for å si noe feil. Hun har ansvar for å sørge for ikke å bli voldtatt, det er det du mener – og du kan bare si det rett ut. Kanskje du ikke mener at hun har seg selv og takke, men unnskyld meg Solveig Horne – har du noen gang truffet noen som har opplevd overgrep?
Det er ikke den delen der overgrepspersonen startet overgrepet som preger skyldfølelsen. Tvert i mot, Solveig. Det er nemlig den delen hvor du kanskje drakk for mye. Eller hvor du kanskje tok feil vei hjem, eller hvor du kanskje var dum nok til å gå alene. Kanskje til og med dum nok til å tro at det var din frie rett til å kle deg slik som du ville – eller din rett til å si nei når noen du har hatt samleie med tidligere vil ligge med deg igjen. Det du kjære likestillingsminister gjør, er å tredoble den skammen. Ikke bare kommer disse tankene fra deg selv og samfunnet rundt deg, nå kommer de også fra personen som skal styre politikken som angår deg.
Det handler om mennesker
Kan du tenke deg den følelsen, Solveig? Et helt samfunn går i mot deg, selv om du ikke gjorde noe annet enn alle andre dager? Jeg vet om flere voldtektsofre som for øyeblikket ikke fungerer. Utspillene dine, at du fortsatt står for dem og har så (skummelt) mange med deg, de ødelegger den prosessen flere har jobbet med i årevis. Aner du hvor vanskelig disse tankene er å døyve? Hvor tøft det er å motbevise denne skyldfølelsen, som du nå prakker på folk?
Jeg tror så klart ikke du mener vondt. Egentlig tror jeg du bare mener godt. Men når det kommer en massiv storm av kritikk, en storm av leserinnlegg som forteller deg hvem du rammer, blogginnlegg som prøver å forklare deg hva du faktisk sier, og du likevel står på ditt, uten å beklage, da mener jeg ikke du har noe i likestillingsminister-posten å gjøre. Dette handler ikke om dine meninger, Solveig. Dette handler om mennesker, og mange av disse menneskene har ikke tillit til deg. Da kan du bare gjøre som alle andre ministere som ikke har sin fokusgruppes tillit: Gå av, Solveig Horne.