Jordbruk i Irak. Foto: Wikimedia Commons

 

Det finnes omkring en halv milliard småbønder i verden, og Utviklingsfondet har nominert verdens fattige småbønder til fremtidens superhelter.

Livet som småbonde er ikke alltid enkelt. Mange klarer ikke å leve av det de selv dyrker, og blant de 842 millionene som sulter i verden finnes det mange småbønder. På tross av ofte vanskelige forhold produserer småbønder i fattige land en stor del av maten til sin egen befolkning. Samtidig merker småbøndene de dramatiske klimaendringene på kroppen mer enn mange andre. Uforutsigbare regntider og voldsom tørke kan ødelegge livsvilkårene for småbonden og hans familie, som ofte er helt avhengige av fornybare naturressurser.

Et klimarobust landbruk

FNs klimapanel advarer om at det i fremtiden vil bli dårligere avlinger på grunn av klimaendringene, og at dette spesielt vil ramme fattige land. For å bekjempe sult og fattigdom og for å sikre en bærekraftig matproduksjon i fremtiden, er det derfor helt avgjørende å satse på småbonden.

Utviklingsfondet har over 60 prosjekter rettet mot fattige småbønder i Etiopia, Somalia, Malawi, Nepal og Mellom-Amerika. Sammen med partnerne våre og bøndene selv, jobber vi med klimarobuste og bærekraftige landbruksmetoder. Ved hjelp av ulike landbruksteknikker basert på ideen om et mangfold i åkeren og på gården, ser vi at avlingene øker og at bonden blir bedre rustet i møtet med klimaendringene og i kampen mot fattigdom.

Tar vare på økosystemet

Internasjonale rapporter peker på at jordbruket er en del av klimaløsningen. I arbeidet med å utvikle et klimarobust landbruk som kan stå i mot ekstremværet og klimaendringene, er småbøndene viktige endringsagenter både for å være med å bekjempe fattigdom og for å sikre at det fortsatt blir produsert nok mat. Fattige småbønder er ofte åpne for bærekraftige jordbruksmetoder, blant annet fordi de ikke har råd til dyre maskiner, kunstgjødsel eller plantevernmidler. De benytter billige metoder som beskytter jordsmonnet, lagrer klimagasser i jorda og tar vare på økosystemet rundt dem. Bærekraftig landbruk er arbeids- og kunnskapsintensivt, men kan gi gode inntekter, samtidig som det gir motstandskraft mot klimaendringer og trygghet mot avlingssvikt.

Når vi spør «superbonden» Fitsumbran fra Etiopia, som er med i et av våre prosjekter, kan hun fortelle at hun nå dyrker grønnsaker og frukttrær i åkeren. Hun samplanter forskjellige sorter og har fått husdyr i form av geit og ku ved hjelp av et lånefond. Hun har blitt kjent med markedet i den nærmeste byen og tjener penger på det hun dyrker. Det samme gjelder Francisco i Nicaragua. Han er med i et kooperativ og dyrker etter metoder som etterligner naturens eget mangfold. Han har nå over 30 ulike sorter på gården.

Kooperativer hjelper mange

Utviklingsfondet har lang erfaring med å jobbe med kooperativer. I mange av prosjektene våre går bønder sammen i kooperativer hvor det organiseres gunstige lånesystemer eller videreforedling samt salg av det som produseres. Det er viktig for oss at bøndene selv kan tjene på det de produserer, slik at det blir penger til overs som kan brukes til skole og helsetjenester. Vi jobber også med å styrke bondeorganisasjoner både lokalt og internasjonalt. For oss handler kampen mot fattigdom om økt produksjon for småbøndene og om klimarobuste dyrkningsmetoder, men også om å styrke småbøndenes rettigheter slik at de kommer ut av fattigdommen.

Med høyere inntekter på avlingene og større trygghet mot ødeleggende klimaendringer kan fattige bønder verden over – og barna deres – få nye valgmulighter. Deres innsats er med på å skaffe sunn, ren og trygg mat. Det er derfor vi sier at fremtiden tilhører småbonden, matprodusenten og økologien. Superbonden er rett og sletts morgendagens helt.

 

Kari Helene Partapuoli er leder for Utviklingsfondet. Hun utdannet sosialantropolog og har bakgrunn fra den danske krisesenterbevegelsen. Partapuoli var leder for Antirasistisk Senter fra 2008 til 2013.