I tidligere tider var det vanlig å sende buskapen til skogs før skatteoppkreveren kom. I dag er metodene for å skjule formue og skattbar inntekt blitt mer sofistikerte.
Foto: Michael Fleshman
Skogen er byttet ut med skatteparadis, skjult eierskap og kompliserte selskapsstrukturer.
Gigantselskaper som Apple, Google, Amazon, Starbucks betaler nesten ingenting i skatt. Felles for alle er at de gjennom mange år har klart å flytte overskuddet bort fra der pengene tjenes, til andre land. Og felles for landene som mottar dette overskuddet er at de tilbyr en kombinasjon av hemmelighold og lav skatt.
Også i Norge er sporene tydelige: multinasjonale selskaper betaler 30 prosent mindre skatt enn nasjonale. 6 av 10 selskaper betaler ikke skatt overhodet. Økokrim har gjort en trusselvurdering av hvilke former for økonomisk kriminalitet som utgjør den største trusselen mot samfunn og demokrati. Skatteunndragelser troner helt på toppen av kåringen.
Skattemyndighetene i alle land sliter med å karre seg en vei mellom det tette buskaset. Ikke bare er det vanskelig å finne ut hvor pengene tar veien. Enda vanskeligere kan det være å finne ut hvem som eier pengene.
Én populær metode for å skjule eierskapet er å plassere pengene i en trust. Dette er en spesiell juridisk konstruksjon som er tillatt i mange skatteparadis. Truster registreres ikke i offentlige registre og heller ikke hvem som setter inn eller mottar pengene fra en slik trust. Den eneste personen som vil være «synlig», er den som er satt til å forvalte trusten. Dette er ofte en advokat med taushetsplikt. En eller flere truster inngår gjerne som en del av større multinasjonale selskap.
Ellers kan man satse på ren kompleksitet. Verdens ti største utvinningsselskap har over 6000 datterselskaper til sammen. Over en tredjedel av disse er plassert i skatteparadis. I tillegg kan du bruke stråmenn og nominerte eiere. Også i Norge er det tillatt for utlendinger å opprette konto og kjøpe aksjer gjennom slike nominerte eiere. Flere rettssaker har vist at bak de nominerte eierne befinner deg seg en nordmann som vil skjule seg fra norske skattemyndigheter.
Det siste året har internasjonale fora som OECD, G20 og G8 hatt selskapers kunstige overskuddsflytting høyt på agendaen. Men prosessene i slike overnasjonale fora er dømt til å gå sakte. Her vedtas ingen bindende regler, men statsråder vender hjem fra toppmøtene med en mer eller mindre vag handlingsplan. Hvert enkelt land har et eget ansvar for å hindre at eiere kan skjule seg. Norge kan for eksempel sørge for at egentlig eierskap registreres i Brønnøysundregistrene. Og banker må ikke tillate og opprette kontoer for selskap der eieren ikke er kjent.
Vi ønsker politisk debatt og mer forskning om hvordan Norge og det internasjonale samfunnet kan bidra til mer åpenhet og mindre skatteunndragelser. Seminaret «Skjulte eiere» som vi arrangerer i Oslo 30. oktober vil markere starten på dette.